Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«Ifølge et oppslag i Hamar Arbeiderblad 2. mai 2001 vil ikke automatisk togkontroll, ATC, bli tatt i bruk på Rørosbanen før tidligst våren 2002. Etter Åsta-ulykken i januar 2000 ble det fra Jernbaneverket uttalt at dette arbeidet skulle forseres, og at deler av anlegget allerede var montert.

Bør ikke noen i Jernbaneverket snarest gjøres ansvarlig for denne saken, eller vil statsråden selv nå gripe inn?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder spørsmålet om når ATC kan tas i bruk på Rørosbanen, viser jeg til mitt svar på spørsmål 11 fra representanten Karin Andersen.

Som jeg redegjorde for i mitt svar på spørsmål 11, er ATC på Rørosbanen ferdig utbygd. Denne saken er imidlertid nært knyttet til den konstruksjonsgjennomgangen som pågår av signal- og sikringsanlegget, NSB 87, langs Rørosbanen, som er en del av oppfølgingen av Åsta-kommisjonens anbefalinger. Dette arbeidet forventes å være ferdig våren 2002. Jernbaneverket vurderer nå å ta i bruk ATC langs Rørosbanen fra sommeren 2001, som et supplement til manuell togekspedering ved stasjonene. Fjernstyring av Rørosbanen vil ikke bli satt i gang før konstruksjonsgjennomgangen av NSB 87 er fullført og nødvendige tiltak er iverksatt. Dette arbeidet er, som nevnt, planlagt ferdigstilt våren 2002.

Etter det jeg forstår, er konstruksjonsgjennomgangen av sikringsanleggene NSB 87 et komplisert og nitid arbeid, som må gjøres grundig og riktig. Jeg ønsker derfor ikke å presse fram en forhastet avslutning av dette arbeidet. Jernbaneverket er fortsatt ansvarlig for sikkerheten på det nasjonale jernbanenettet, og jeg har ingen planer om å endre på dette ansvarsforholdet.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, men jeg er ikke fullt og helt fornøyd med det.

Jeg stiller spørsmål ved hvor kompetansen på ATC-anlegg er. Det må da finnes kompetanse både nasjonalt og internasjonalt som må kunne bistå her. Jeg er enig i at signalanlegg og ATC-anlegget hører i hop, og at begge deler skal fungere, men det går på troverdigheten løs når dette gang på gang blir utsatt. Hvis Rørosbanen fortsatt skal ha persontrafikk, må tilliten opprettes og sikkerheten komme på plass på en skikkelig måte.

Jeg har for øvrig ingen problemer med å se at man kan kombinere togekspedering med sikkerhetssystemer av automatisk art. Jeg synes at NSB kanskje skal tenke litt mer på å ha noe mer manuell betjening, slik at de kan ta imot også kunden og passasjeren. Men det er helt klart at det som man lovet skulle være på plass umiddelbart etter Åsta-ulykken, og som ifølge Jernbaneverket skulle forseres, ennå ikke er i orden og vil ikke bli det på nesten ett år.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg understreke at det som kom på plass sommeren 2000, var utbyggingen av ATC. Det som da skjedde i november 2000, var at vi fikk fremleggelsen av Åsta-kommisjonens, Groth-kommisjonens, anbefaling om å ha en fullstendig reengineering av det anlegget som allerede da var installert. Og det er det man holder på med nå.

Så vidt jeg forstår, er det på disse områdene en rekke nasjonale løsninger. Jeg antar at også betegnelsen NSB-87 nettopp peker hen på det. Det medfører at det nok er noe problematisk å finne mennesker med kompetanse på dette, og at man da er henvist til å bruke den kompetansen man har, samtidig som man utvikler ny kompetanse.

Jeg vil igjen understreke at sikkerheten ivaretas på manuell måte så lenge dette arbeidet pågår. Jeg er helt enig i at det ikke er bra at man her har fått disse utsettelsene og at gjennomgangen trekker ut, men vi må til slutt foreta en avveining, om vi skal pushe dette arbeidet, eller om det skal gjennomføres på en skikkelig og grundig måte. Og da er i og for seg valget enkelt.

Ola D. Gløtvold (Sp): Jeg har også merket meg at nåværende prosjektsjef sier at datoen fortsatt kan bli skjøvet på dersom det oppdages ting som må endres. Dette gjør at det begynner å bli litt tragisk, og troverdigheten er ganske tynnslitt. Jeg skulle gjerne sett hvordan det hadde vært om en annen virksomhet hadde hatt så lang tid på å gjennomføre noe som man sa skulle prioriteres og forseres. Er det ikke da slik at noen bør gjøres ansvarlig for at man ikke har en bedre framdrift og bedre innsikt og kompetanse på dette? Det er dessverre slik at dette går på hele jernbanesystemets troverdighet og viljen til å bruke det.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Som jeg sa, er jeg enig i at det er beklagelig at vi har fått disse utsettelsene.

Jeg antar at når representanten Gløtvold snakker om konsekvenser, er det altså noen som eventuelt må finne på noe annet å gjøre. Det som er problemet vårt, er først og fremst mangel på god kompetanse på dette området, og jeg forutsetter at Jernbaneverket bruker det de har av kompetanse. Vi stiller opp når det gjelder økonomi på den måten at det ikke skal være noen begrensning. Da er den beste veien å gå, å sørge for at dette gjøres grundig og ordentlig. Og det er dessverre slik at det har oppstått komplikasjoner som, ønskelig sett, absolutt ikke burde være der. Men jeg tror at på lang sikt er tilliten til jernbanen absolutt tjent med at man har troverdighet med hensyn til at det er gjort en skikkelig jobb når man blir ferdig med dette.