Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:

«Nok en gang blir ATC på Rørosbanen forsinket og ikke ferdig før våren 2002. Dette skulle vært på plass før Åsta-ulykken. Alle utsettelsene og stadig økte kostnader skaper stor misnøye hos brukere og svekker tilliten til jernbanen. Hverken i NSB eller Jernbaneverket ser det ut til å være vilje og ressurser til å sikre framtidig persontrafikk på banen.

Er det nedlegging som er Regjeringens mål, eller vil statsråden foreslå tiltak og penger som gjør framtidig drift av banen mulig, sikker og sannsynlig?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Bakgrunnen for at automatisk togstopp, ATC, ikke er tatt i bruk på Rørosbanen, er knyttet til oppfølgingen av Åsta-kommisjonens anbefalinger om bl.a. å foreta en konstruksjonsgjennomgang av signal- og sikringsanlegg på Rørosbanen, det såkalte NSB-87-anlegget. Signalanleggene på 14 stasjoner blir nå oppgradert og fornyet. Det er dette arbeidet som ikke vil være ferdig før våren 2002. Selve utbyggingen av ATC langs Rørosbanen var ferdig sommeren 2000. Driftsprøver er gjennomført, og anlegget er godkjent av Statens Jernbanetilsyn. For at fjernstyring av banestrekningene med ATC skal fungere etter hensikten, er det nødvendig at signal- og sikringsanleggene fungerer som de skal. Noe annet ville gi en falsk trygghet.

Jernbaneverket vurderte opprinnelig situasjonen slik at det ferdigbygde anlegget for automatisk togstopp ikke kunne settes i drift før reengineringen av sikringsanleggene var gjennomført og fjernstyringen tatt i bruk. Jernbaneverket har i den senere tid, og i samråd med Statens Jernbanetilsyn, vurdert å ta i bruk anlegget for automatisk togstopp før reengineringen er fullført. Jernbaneverket legger nå til grunn at drift på Rørosbanen med automatisk togstopp kan iverksettes fra sommeren 2001. Det vil fortsatt være togekspeditører på den enkelte stasjon fram til oppgraderingen av sikringsanleggene er fullført og fjernstyringen tatt i bruk våren 2002.

Jeg vil understreke at jeg ikke har noe mål om nedlegging av Rørosbanen, og det syns jeg framgår av den satsingen som jeg nå har redegjort for.

Karin Andersen (SV): Jeg takker for svaret.

Det er mange grunner til at et slikt spørsmål kommer, og den ene er at satsinga på sikkerhet på Rørosbanen har vært lovt ferdig mange ganger. Både før Åsta-ulykken og etter Åsta-ulykken har fristene og nivået på sikkerheten blitt stadig forskjøvet og endret og endret og endret. Nå sier ministeren at nok en gang har Jernbaneverket vurdert å ta dette i drift i 2001. Jeg oppfatter det slik, med den historien vi har på dette anlegget, og den erfaringen vi har med hvordan Jernbaneverket har håndtert sikkerheten både før og etter Åsta-ulykken, at en slik forsikring ikke er god nok. Er det slik at statsråden kan forsikre om at dette kommer i drift, eller kan vi oppleve nok en gang, slik vi har opplevd utallige ganger, at fristen igjen blir utsatt, og at vi får nye skuffelser og nye grunner til ikke å ha tillit til at dette arbeidet blir gjennomført på en skikkelig måte?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er klart uheldig at man har fått utsatt dette flere ganger. Bakgrunnen for det er at gjennomgangen av sikringsanlegget har vist seg å være et mer omfattende arbeid enn det man trodde. Det er slik at når det gjelder dette arbeidet, har man ikke veldig mye erfaring. Så det kan være en forklaring på at man ikke har sett hvilket omfang det har.

Jernbaneverket bruker det man har av tilgjengelige menneskelige ressurser på dette, og det er ikke noen form for økonomiske hindringer i framdriften. Jeg vil gjenta at utsettelser av denne art er uheldig, men samtidig vil jeg understreke at så lenge ikke anlegget er i full drift, fortsetter den manuelle sikkerhetsstyringen av Rørosbanen. På det grunnlaget har Jernbanetilsynet klart sagt at sikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt på Rørosbanen.

Karin Andersen (SV): I siste nummer av «Kjøreveien» uttaler prosjektsjef Brede Nermoen at grunnen til at tiltaket blir forsinket, er at fristen ikke er godt nok begrunnet. Jeg mener at det er en helt uakseptabel forklaring. Fristen er oversittet altfor lenge, og vil statsråden nå sørge for at disse tiltakene faktisk blir gjennomført innen fristen? Hvis ikke, er det grunn til å stille spørsmål ved om Regjeringa står fast ved og kommer til å stå fast ved at Rørosbanen fortsatt skal ha persontrafikk. Det er helt avgjørende nå å gi signaler inn i NSB og Jernbaneverket om at disse tingene skal på plass, og at det er Regjeringas entydige politikk at det skal gå persontrafikk på Rørosbanen i framtida.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg vil sørge for at Jernbaneverket har de nødvendige rammebetingelser for å ha en så hurtig framdrift som mulig i reengineringen av anlegget. Det som er begrensningen, er de personellmessige ressurser, for det kreves kompetente folk til å foreta dette. Vi er i et dilemma som går på å være trygg på at dette skjer på en fullt ut forsvarlig måte i forhold til tidsmomentet. Når vi må velge mellom disse to hensynene, er det åpenbart at vi må velge både en framdrift og en måte å arbeide på som gir den tilfredsstillende tryggheten. Vi kan ikke pushe dette arbeidet med en risiko for at sikkerheten ikke blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

For øvrig vil jeg bare gjenta det jeg sa innledningsvis, at dersom Regjeringen hadde hatt som mål å nedlegge Rørosbanen, ville vi aldri gått inn på denne relativt omfattende satsingen.