Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Ivar Kristiansen til olje- og energiministeren, vil bli svara på av finansministeren som rette vedkomande.

Ivar Kristiansen (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål – nå rettet til finansministeren:

«Regjeringen forventer et langt lavere energiuttak fra kraftkrevende industri i årene fremover. Samtidig ser ikke Regjeringen ut til å legge flertallets presisering i Innst. S. nr. 233 for 1997-1998 om at utsalgsprisen for kvoter skal relateres til virksomhetenes eksisterende avgiftssatser, til grunn for kvotesystemet for klimagasser. Regjeringen forutsetter også høyere elpriser.

Tar Regjeringen, blant annet gjennom sin avgiftspolitikk, sikte på å fase ut kraftkrevende industri fra Norge?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: I Langtidsprogrammet 2002-2005 er det lagt fram framskrivinger av bruken av energi og miljøskadelige utslipp fram mot 2020. Disse framskrivingene bygger på en rekke forutsetninger, i stor grad av beregningsteknisk karakter. Det er lagt til grunn forutsetninger om den makroøkonomiske utviklingen, utviklingen i de internasjonale energimarkedene og gjennomføringen av Kyoto-protokollen.

Det er i framskrivingene lagt til grunn en beregningsteknisk forutsetning om at Kyoto-protokollens krav til utslippsreduksjoner trer i kraft, og at disse oppfylles konstnadseffektivt gjennom bl.a. et internasjonalt system med omsettelige klimagasskvoter hvor alle betaler markedspris for utslippene av klimagasser.

Det er videre forutsatt at det norske elektrisitetsmarkedet får en sterkere tilknytning til det europeiske elektrisitetsmarkedet, og at norske elektrisitetspriser i økende grad vil bli påvirket av elektrisitetsprisene på kontinentet. Med de beregningsmessige forutsetningene som er lagt til grunn for bl.a. utviklingen i energimarkedene og klimapolitikken, gir framskrivingene i langtidsprogrammet en nedgang i produksjonen i kraftkrevende industri.

Det har vært vanlig å legge til grunn en kostnadseffektiv klimapolitikk for denne typen framskrivinger av energibruk og miljøskadelige utslipp. De beregnede konsekvensene for kraftforbruket og produksjonen i industrien er derfor i tråd med tidligere framskrivinger, jf. f.eks. framskrivingene i Langtidsprogrammet 1998-2001.

Regjeringen har ikke hatt til hensikt å utarbeide et beregningsalternativ som skal illustrere Regjeringens samlede politikk på energi- og miljøområdet. Framskrivingene som er presentert i langtidsprogrammet, illustrerer imidlertid de krevende utfordringene Norge står overfor i årene som kommer når det gjelder energi- og klimapolitikken.

I det norske avgiftssystemet er det gjort særlige tilpasninger i forhold til kraftkrevende industri. Industrien betaler ikke CO2 -avgift for utslipp fra industrielle prosesser. De har en svovelavgift som er langt lavere enn avgiften for annen virksomhet. Industrien er også fritatt fra elavgift. Regjeringen ser det som viktig å sikre et vekstkraftig næringsliv og gjennom en effektiv bruk av produksjonsressursene legge grunnlaget for en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor. Derfor har også Regjeringen i langtidsprogrammet varslet tiltak som kan bedre vekstevnen i økonomien, som f.eks. lettelser i skatt på arbeid og økte bevilgninger til forskning og infrastruktur. Når det gjelder klimapolitikken, har Regjeringen varslet at den vil legge fram et forslag til kvotesystem for klimagasser våren 2001 som kan iverksettes dersom Kyoto-protokollen trer i kraft. Regjeringen kommer tilbake til den konkrete utformingen av klimapolitikken i en egen melding til Stortinget.

Beregningene i langtidsprogrammet er derfor kun en beregningsteknisk illustrasjon. De er ikke uttrykk for politiske veivalg.

Ivar Kristiansen (H): Jeg synes finansministeren fremfører et nokså oppsiktsvekkende svar, hvor han nærmest nedjusterer Regjeringens langtidsprogram for ikke å ha politiske overtoner som skal fortelle noe om hvordan Regjeringen fremmer sine politiske synspunkter overfor Norges største eksportindustri pr. i dag, og slår fast at dette ikke er Regjeringens politikk. Av hensyn til denne industrien får det da være et minimumskrav at Regjeringen i hvert fall bruker et annet språk og heretter sier fra på en helt annen måte og gjennom andre dokumenter – hvis det er slik at stortingsmeldinger og stortingsproposisjoner ikke er politiske dokumenter – hvordan de planlegger fremtiden for denne industrien. Det er Norges største eksportindustri. Den har opp mot 60 000 lønnsmottakere rundt om i landet, og disse fortjener et annet svar enn at man henviser til at dette ikke er Regjeringens politikk.

Hva er Regjeringens politikk for norsk prosessindustri?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Regjeringens politikk er at vi ønsker oss en sterk konkurranseutsatt sektor, og det går helt klart fram av langtidsprogrammet.

Men representanten Kristiansen vet utmerket godt, i likhet med alle andre representanter i denne salen, at i bl.a. dokumenter av typen langtidsprogrammet gjennomføres det en rekke beregninger gitt ulike forutsetninger som viser hva slags problemstillinger man står overfor. For de beregningene som her er foretatt, er det gjort helt klart at de bygger på gitte beregningstekniske forutsetninger, de er ikke et uttrykk for politiske veivalg fra Regjeringens side. Det politiske veivalg Regjeringen har gjort i langtidsprogrammet, er at Regjeringen slår entydig fast at man ønsker en sterk konkurranseutsatt sektor.

Ivar Kristiansen (H): Er det da slik å forstå at når man estimerer et fremtidsuttak av kraft i kraftkrevende industri som skal ned 25-30 pst., slik det fremgår av St.meld. nr. 37 for 2000–2001, er dette tall som prosessindustrien i Norge ikke skal basere sin fremtid på?

Kan denne industrien regne med å ha Regjeringen i ryggen i en forventning om et kraftuttak omtrent på dagens nivå? Nå snakker jeg ikke om noen økning. Er det også slik å forstå at Arbeiderpartiet er på vei bort fra fellesmerknadene man for to år siden hadde sammen med Høyre når det gjelder holdningen til klimautslipp for industrien, slik at denne type industri mer eller mindre skulle være fritatt fra å bli berørt for denne politikken?

Kan vi forvente at prosessindustrien fremover har Regjeringen i ryggen, og at man ikke tar sikte på å redusere kraftuttaket med 25-30 pst.?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg mener det er helt selvsagt at en industri ikke bygger sin aktivitet på regneeksempler i et dokument. Derfor er det også slik at det ikke er framstillingen i langtidsprogrammet at energiforbruket skal ned 25 pst. Det er et beregningsteknisk eksempel som beskriver hvordan utviklingen vil være, gitt enkelte forutsetninger som det er redegjort for.

Derfor er det også slik, som jeg også sa i mitt svar, at Regjeringen ikke har hatt til hensikt å utarbeide et beregningsalternativ som skal illustrere Regjeringens samlede politikk på energi- og miljøområdet. Og derfor er det selvsagt også slik at industrien ikke baserer sin atferd på gitte forutsetninger som settes inn i et regneeksempel. Likevel er det nyttig for de politiske aktørene å vite at gitt at de og de forutsetningene er til stede, så vil det og det skje, slik at man har anledning til å innrette sin politikk for å nå de mål man ønsker. Og Arbeiderpartiets og Regjeringens mål er en sterk konkurranseutsatt sektor. Det er det signalet som er gitt i langtidsprogrammet.

Presidenten: Då går vi tilbake til spørsmål 6.