Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 2. mai 2001 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 15

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«Mellom Rena og Hamar har NSB kjørt med buss som en erstatning for de daglige 8 togavgangene siden begynnelsen av mars. Dette opphører rundt 30. april 2001.

Ser statsråden dette busstilbudet til de reisende som såpass interessant at han kan tenke seg å fortsette dette i framtiden, da buss ofte er bedre og ikke minst mer fleksibelt på enkelte reisestrekninger?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Årsaken til at NSB i en kort periode har kjørt buss istedenfor lokaltog mellom Rena og Hamar, har sammenheng med at togekspeditører som i dag brukes for å styre trafikken på Rørosbanen, for en kortere periode måtte flyttes over til Dovrebanen for å styre trafikken på strekningen Jessnes–Rudshøgda mens signalanlegget på Brumunddal stasjon har vært ute av drift. Fra og med i dag – 2. mai – kjøres alle tog på Rørosbanen i henhold til ruteplanen for strekningen.

Som varslet i St.meld. nr. 46 for 1999-2000 Nasjonal transportplan 2002-2011 vil departementet i samband med inngåelse av ny rammeavtale med NSB BA foreta en nærmere vurdering av statens kjøp av persontransporttjenester for region- og lokaltog for perioden 2002-2005. I den sammenheng vil det også være naturlig å se på hvilke strekninger buss kan være et godt alternativ for, i forhold til tog.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, som jeg tolker som positivt for de reisende, ved at NSB BA vil foreta en nærmere vurdering av statens kjøp av persontransporttjenester. Det som er viktig, er at de reisende får et så godt tilbud som mulig. Dette må bl.a. innbefatte billettpriser, hyppighet på avganger, fleksibilitet, sikkerhet og flere ting. Det har kommet positive signaler fra noen av de reisende i den perioden da buss har erstattet åtte togavganger daglig på strekningen Rena-Hamar. Har statsråden registrert tilsvarende signaler i dette tilfellet eller eventuelt i andre, tilsvarende situasjoner?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: La meg først understreke at selv om NSB i en periode har satt inn buss, vil det i seg selv ikke være en argumentasjon for å legge om fra tog til buss. Det må være en total gjennomgang av hva som er mest tjenlig for passasjerer og for samfunnet, når man skal beslutte hvorvidt man skal transportere mennesker med tog eller med buss.

Men under alle omstendigheter er det mitt mål at vi må få flest mulig mennesker over fra privatbil til kollektivtransport. Jeg ser gjerne at vi kan bygge på toget, men det er åpenbart at som et alternativ til privatbilen er bussen langt å foretrekke, idet det er best å få folk over på kollektivtransport, både av hensyn til miljø og ikke minst av hensyn til trafikksikkerhet og dermed passasjerene selv.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden en gang til for positive signaler.

Jeg har fått meg forelagt tall – uten at jeg kan gå god for dem, dessverre – at for de kostnader som persontogene innebærer i dette tilfellet, kunne man hatt ca. 10 flere, dvs. 18, bussavganger i døgnet. Jeg understreker at jeg ikke kan gå god for disse tallene. Kan statsråden antyde noe om at det kan være en snev av riktighet i dette?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Det er særdeles krevende å bekrefte snev av realisme, for det må nesten være slik at enten er det riktig, eller så er det ikke riktig.

Men jeg vil bekrefte at vi vil gå inn og se nettopp på kostnadene. Det er en viktig side ved det, likeså vel som det er en viktig side å se på hva som tjener passasjerene for at vi skal få fram den totalitet som vi vil ha, nemlig et godt kollektivtilbud som folk vil bruke. Da er det også om å gjøre at vi bruker pengene på den beste måten.

Men jeg vil føye til at det er i og for seg ikke noe mål i seg selv å bruke minst mulig penger til kollektivtransport. Målet må være å få flest mulig til å reise kollektivt, og da på en bekvem, god og effektiv måte. Det må være hovedmålet, ikke nødvendigvis å bruke minst mulig penger.

: