Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Åse Wisløff Nilssen til helseministeren, vil bli svara på av helseministeren på vegner av sosialministeren.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg har tillatt meg å stille dette spørsmål til sosialministeren, men jeg er glad for at helseministeren svarer:

«Fra 1. januar 2001 ble det innført egenandel på datautstyr som hjelpemiddel for funksjonshemmede. Datautstyr er viktig for å kompensere for en funksjonshemning, for å gjøre graden av funksjonshemningen minst mulig og for å lære å leve med sin funksjonshemning på en verdig måte. Egenandelen har ført til at mange av økonomiske grunner ikke får datamaskin verken på skolen eller hjemme.

Er egenandelen i strid med prinsippet om gratis skolegang i opplæringsloven, og vil egenandelen på datautstyr bli fjernet?»

Statsråd Tore Tønne: Stortinget vedtok en engangsavgift på 2 000 kr pr. bruker ved utlån av standard datautstyr i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. Bakgrunnen var at slikt datautstyr er blitt så alminnelig at tiden var inne til å vurdere det på linje med alminnelige «hvite- og brunevarer» i hjemmet, som kjøleskap, komfyr, fjernsynsmottaker mv. Det gis generelt ikke stønad til hjelpemidler som vanligvis også brukes av mennesker uten funksjonshemninger. Avgiften betales ved førstegangs utlån eller ved utskiftning av standard datautstyr. Hjelpemiddelsentralene låner ut datamaskiner av høy standard og med lang levetid, slik at det vil gå mange år mellom hver gang bruker måtte betale denne avgiften.

I etterkant av stortingsvedtaket har det kommet fram at å pålegge brukere, dvs. elever, denne engangsavgiften kan være i strid med opplæringsloven.

Sosial- og helsedepartementet har derfor tatt kontakt med Kirke- og utdanningsdepartementet for å få dette nærmere avklart. Kirke- og utdanningsdepartementet legger til grunn at i den grad en ytelse eller et hjelpemiddel er et ledd i oppfyllelsen av retten til grunnskoleopplæring, skal hjelpemiddelet være gratis for eleven. Tilsvarende gjelder for videregående opplæring og videregående opplæring spesielt organisert for voksne.

Sosialministeren er på dette grunnlag innstilt på å vurdere saken på ny og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.

Åse Wisløff Nilsen (KrF): Jeg takker for svaret og er glad for at dette skal vurderes på nytt, og at det da vil komme tilbake til Stortinget. På hvilken måte det skal gjøres, tror jeg også vi trenger en debatt om da.

Det å være funksjonshemmet i forhold til skriftspråket er en stor utfordring, og feilbehandling og mangelfull behandling kan være livstruende. Da tenker jeg på de lese- og skrivehemmede spesielt, som er noen av storforbrukerne, for en stor gruppe av dem låner datautstyr. Det er skolevesenet og ikke helsevesenet som diagnostiserer, behandler og kan påvirke graden av funksjonshemning i forhold til det informasjons- og kompetansesamfunnet som vi lovpriser, og det er meget uheldig at Utdanningsdepartementet og Sosial- og helsedepartementet ikke samkjører sine tiltak for denne gruppen funksjonshemmede. Vi har sett tidligere eksempler på det. Vil statsråden påse at det blir et tettere samarbeid mellom departementene?

Statsråd Tore Tønne: Den behandling som i hvert fall nå skjer av denne saken, er et uttrykk for at man for det første vel må erkjenne at det ikke har vært en god nok samordning i utgangspunktet, men at det nå er en slik samordning, som også vil føre til at dette spørsmålet blir vurdert på nytt, og det blir lagt fram for Stortinget på egnet måte. Hvorvidt det blir i en salderingsproposisjon senere i år, eller det vil bli i forbindelse med neste års budsjett, kan jeg ikke svare på nå, men det vil i hvert fall bli gjort på en slik måte at også det som eventuelt er gjort feil i denne saken, vil bli rettet opp, slik at det ikke skal bli til noen skade eller ulempe for dem det gjelder.

Åse Wisløff Nilssen (KrF): Jeg er, som jeg sa, fornøyd med at det er helseministeren som svarer, rett og slett fordi en del av bivirkningene ved feilbehandling og mangelfull oppfølging av de med spesifikke lese- og skrivevansker/dysleksi – i tillegg til atferdsproblemer og lærevansker som det mest framtredende – også er at man blir mentalt trett eller deprimert. Denne gruppen sliter med å få dette akseptert og bli tatt på alvor, og disse problemene begynner veldig tidlig i skolen. Så jeg håper at statsråden også kan ta det med tilbake og se litt på hvordan det kan ordnes i forhold til både psykologer og psykiatere, som bør ha kunnskap om denne type funksjonshemning. I tillegg har man døgnåpne saksbehandlingstilbud via Internett, bl.a. Rikstrygdeverket ser ut til å legge mer og mer informasjon ut på den måten. Det er en ny barriere for denne gruppen. Vil statsråden se på det også?

Statsråd Tore Tønne: Jeg er oppmerksom på de problemer som de forholdene som representanten peker på, her skaper for dem det gjelder, ikke minst for barn og ungdom med lese- og skrivevansker og dysleksi. Jeg er i dag gjort ytterligere oppmerksom på det ved denne ordvekslingen, og jeg lover at jeg skal ta de synspunkter som her er kommet, behørig med i den videre behandling av denne saken.