Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Narvik havnevesen har engasjert dykkerfirmaet Novatek A/S til å inspisere lekkasjene fra vraket av «Erich Giese». Inspeksjonen viser betydelige lekkasjer og fare for større øyeblikkelige oljeutslipp. Kopi av videofilm er oversendt departementet. Lørdag 14. april 2001 måtte politiet rykke ut etter at det var registrert et større oljeflak som sannsynligvis kommer fra lekkasje fra «Erich Giese».

Vil statsråden sørge for at «Erich Giese» blir tømt før en oljekatastrofe er et faktum?»

Statsråd Siri Bjerke: «Erich Giese» er ett av fire vrak ved Narvik havn som ble grundig undersøkt sommeren 1999 i regi av Statens forurensningstilsyn. De tre andre vrakene som ble undersøkt, var «Neuenfels», «Hermann Kunne» og «Georg Thiele». Alle vrakene er fra krigen. Undersøkelsene viste at de tre sistnevnte ikke inneholder oljemengder av betydning. «Erich Giese» inneholder derimot ca. 300 m3 olje fordelt på 26 tanker.

«Erich Giese» er en jager, og enkelttankene er små. Volumene varierer fra 8 m3 opp til 25 m3 . Statens forurensningstilsyn påpeker derfor at en eventuell kollaps av enkelttanker med påfølgende utstrømning vil medføre et begrenset utslippsvolum. Det har over lengre tid vært observert drypplekkasjer fra flere punkter på vraket av «Erich Giese». Den dokumentasjonen som Narvik havneve- sen nylig har foretatt, viser også dette. Generelt vil vraket svekkes over tid, med tiltakende drypplekkasjer av olje. Sannsynligheten for at hele vraket bryter sammen, med påfølgende større utslipp fra flere tanker samtidig, anses imidlertid å være lav. Oljen som ble funnet i vraket, er en blanding av tungolje og dieselolje. Innblandingen av diesel medfører at oljen er forholdsvis lett, og en stor del av et potensielt utslipp vil løse seg opp og fordampe fra overflaten forholdsvis raskt.

Samtidig er beredskapen i området særskilt styrket ved statlige midler gjennom den såkalte «Vrakplan Narvik». Beredskapen øves jevnlig med bistand fra Statens forurensningstilsyn, nettopp med tanke på eventuelle utslipp fra skipsvrakene i Narvikområdet.

Som jeg tidligere har informert Stortinget om, ble vrakene av «Boardale» i Borre i Vestfold og «Holmengraa» i Vesterålen undersøkt i 2000. Disse undersøkelsene viste at det kun var «Boardale» som inneholdt olje av betydning. Nå er samtlige av de seks vrakene med antatt høyest forurensningspotensial langs norskekysten undersøkt grundig. Jeg har ønsket å se samtlige seks vrak under ett, da tømming av skipsvrak er teknisk svært kompliserte og veldig kostbare operasjoner. Statens forurensningstilsyn vil før sommeren komme med en anbefaling på bakgrunn av undersøkelsene om hva som bør gjøres med oljen om bord i «Erich Giese» og «Boardale». På bakgrunn av den tilrådingen fra Statens forurensningstilsyn vil jeg så ta stilling til hvilke tiltak som bør iverksettes.

Kenneth Svendsen (Frp): Jeg takker for svaret. Det kommer klart fram at man ikke akter å gjøre noe på det nåværende tidspunkt. Man akter fortsatt å se på det som skjer.

Jeg har tatt opp dette to ganger før, og det har ikke skjedd noe, verken fra denne miljøvernministeren eller den forrige. For meg ser det ut som om Regjeringen er mer opptatt av å finne fram til nye miljøavgifter og rydde opp i miljøproblemer i andre land enn å rydde opp i egen bakgård.

Etter at jeg leverte inn spørsmålet, har det på nytt vært en oljelekkasje i Narvik. I dagens Fremover står det:

«Mandag ble en oljeskadet lomvi funnet i sjøen utenfor Framnesodden. Fuglen ble berget opp av sjøen, men døde etter en tid.»

Videre står det «at det var et flere hundre meter langt oljeflak på sjøen». Det er med andre ord det andre utslippet på kort tid. I hekkeperioden lekker det altså olje, fugler dør i denne perioden, men man gjør ingenting – man venter på nye rapporter.

Det haster med å gjøre noe nå. Jeg synes det er meget beklagelig at man skal vente på nye utredninger. Nå har det siden begynnelsen av 1990-tallet vært utredet gang på gang hva man bør gjøre. Man vet om oljelekkasjene, men man gjør ingenting. Man sitter tydeligvis og venter på at katastrofen skal være et faktum.

Jeg lurer på hvor grensen går for en katastrofe, når fugler blir drept av oljesøl og man har et flere hundre meter langt oljeflak inne i Narvik havn, der vi vet at det kommer inn sildestimer etterfulgt av spekkhoggere. Er det en katastrofe hvis disse kommer inn i oljesøl og dør av det? Eller er det også noe man kan akseptere?

Statsråd Siri Bjerke: Vi har fokusert sterkt på hele situasjonen i dette området rundt Narvik, som jeg sa, og følger nøye med i forhold til om det skulle være oljelekkasjer som kan true miljøet i området. Vi har et godt arbeid i gang i så måte.

Når representanten Svendsen viser til utredninger og like svar, kan jo det ha sammenheng med at spørsmålene kommer så tett at det er de samme utredningene jeg viser til ved noen anledninger.

Ellers vil jeg minne om at dette er svært kompliserte og kostbare operasjoner, der det er helt avgjørende at vi vet hva vi gjør før vi setter i gang.

Vi har også nå i gang flere andre operasjoner med fjerning av vrak – svært kostnadskrevende, vanskelige operasjoner – knyttet til «Green Ålesund» nede i Haugesund og senere i år også vraket «Boiky» i Nord-Norge. Jeg tror miljøet er tjent med at vi tar de nødvendige skritt i henhold til den risiko som foreligger ved de enkelte vrakene, og det er den linjen jeg vil følge framover.

Kenneth Svendsen (Frp): Det er ikke mye betryggende å høre at man sier at man følger nøye med.

Her kom det altså i påsken et oljeflak som var over 100 m langt, og mandag, altså for to dager siden, kom det et nytt oljeflak, der sjøfugl i hekketiden dør av oljeskadene. Og så sier man at miljøet er tjent med at man følger med. Men miljøet er ikke tjent med at man følger med, miljøet er tjent med at man gjør noe når problemene oppstår. Jeg er veldig interessert i å få vite hvor nær en katastrofe man skal være før Miljøverndepartementet gjør noe.

Det sies også her at det er svært kostnadskrevende. Det oppfatter jeg som at det er for dyrt å gjøre noe. Man har ikke penger til å gjøre dette i dagens Norge, med oljemilliarder på bok. Man godtar med andre ord fugledød og fiskedød i området uten å løfte en finger for å gjøre noe. Er det en riktig oppfatning?

Statsråd Siri Bjerke: Jeg deler jo representantens engasjement i forhold til miljøfarene langs kysten vår. Vanligvis er det imidlertid slik at det er representanten Svendsen som pleier å minne meg på behovet for kostnadseffektivitet i miljøpolitikken. Det er det ekstra viktig å legge til grunn i et så viktig arbeid som det vi snakker om, slik at vi bruker de ressursene vi har til rådighet, på en best mulig måte.

Vi følger altså med i situasjonen som knytter seg til drypplekkasje av olje fra dette skipet. Det er i stor grad lett olje det er snakk om, og vi får daglig faglige vurderinger fra Statens forurensningstilsyn og vil sørge for at vi ikke får noen overraskelser på miljøsiden i dette området.