Stortinget - Møte onsdag den 28. mars 2001 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 9
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov til å stille følgende spørsmål til helseministeren:
«I forbindelse med behandlingen av apotekloven bad en enstemmig komite Regjeringen komme tilbake med forslag til endring av legemiddelloven § 20, slik at en kunne få en fullstendig gjennomgang av problemstillingene knyttet til hva som skal anses som medisinsk påstand i reklame når det gjelder naturlegemidler. Det har nå gått mer enn ett år siden apotekloven ble vedtatt.
Når vil forslag til endring av legemiddelloven § 20 bli fremlagt?»
Statsråd Tore Tønne: Legemiddelloven § 20 setter grenser for hva som kan tillates av medisinske påstander i reklame for produkter som ikke er legemidler. Jeg er klar over at bestemmelsen og praktiseringen av den har vært omstridt, og jeg har full forståelse for komiteens ønske om en gjennomgang av dette feltet.
Når arbeidet med en slik gjennomgang ikke er kommet lenger, skyldes det at en til nå har gitt så å si all prioritet til gjennomføringen av den nye apotekloven. Jeg minner i denne forbindelse om at den samme komiteen også anmodet sterkt om at apotekloven måtte tre raskt i kraft. En samlet komite uttalte at den «finner det av konkurransemessige grunner viktig at loven trer i kraft så snart som mulig, og at departementet prioriterer dette forskriftsarbeidet meget høyt».
Jeg har på denne bakgrunn funnet det riktig å gi høyest prioritet til iverksettelse av den nye apotekloven. Denne loven kunne ikke tre i kraft før et omfattende forskriftsverk var på plass. Dette skjedde 1. mars, dvs. litt under et år etter Stortingets vedtak.
Jeg legger nå opp til å prioritere arbeidet med legemiddelloven § 20. Departementet er i ferd med å etablere en dialog med bransjen og andre berørte aktører for å legge til rette for en god gjennomgang av dette viktige feltet. Med mindre uforutsette problemer dukker opp, tar jeg sikte på å forelegge saken for Stortinget i løpet av dette året.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Når det gjelder § 20, har det jo foregått en viss brevveksling mellom statsråden og meg. Den problemstillingen jeg vil dra videre, går på det med dispensasjon fra loven som ble gitt dem som hadde fått godkjent produktinformasjon før 1998, og som er i strid med de retningslinjene som er hjemlet i ny § 20. De har altså fått dispensasjon inntil den nye § 20 er vedtatt. Og statsråden skriver i brev til meg:
«Avslutningsvis i brevet blir det stilt spørsmål om dispensasjonsordningen bør utvides til å gjelde for aktører som er kommet til etter 1998, og som dermed i utgangspunktet ikke er omfattet av dispensasjonsordningen. Jeg ser at konkurransemessige hensyn kan tale for å likestille nye og gamle aktører, og jeg vil derfor vurdere dette.»
Jeg vil spørre helseministeren: Har man vurdert dette, og er det på plass?
Statsråd Tore Tønne: Man har vurdert det, men jeg kan ikke si at konklusjonene er endelig trukket, og at det sånn sett er på plass, men det vil kunne skje i løpet av nær fremtid.
Harald T. Nesvik (Frp): Jeg takker for det svaret og håper at den avgjørelsen vil komme rimelig raskt. Det har jo allerede gått en viss tid, og det er klart at de nye aktørene som skal inn i det samme markedet med tilnærmelsesvis like produkt, her blir forskjellsbehandlet i forhold til dem som allerede er kommet inn under dispensasjonsordningen. Jo lengre tid det går, jo verre blir situasjonen for de aktørene dette dreier seg om. Jeg håper at man vil fange opp den problemstillingen.
Det hevdes også fra bransjen at praktiseringen av de nye retningslinjene er blitt strengere. I brev til meg avviser helseministeren dette etter samtale med Statens legemiddelkontroll, nå Statens legemiddelverk. Spørsmålet som jeg har til helseministeren, er: Ser man ikke at det nye begrepet som nå brukes, at man etter en helhetsvurdering har kommet til, faktisk har ført til en strengere praktisering av det regelverket som foreligger?
Statsråd Tore Tønne: Jeg har også hatt møte med representanten for bransjen som har hevdet det samme, at det i praksis er en strengere håndheving av § 20 enn hva som har vært tidligere. Det er ganske nylig jeg på ny er blitt gjort oppmerksom på den oppfatning, og jeg er i ferd med å gå gjennom dette nok en gang for å forsikre meg om at så ikke er tilfellet, eller innskjerpe at så ikke skal være tilfellet.