Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Noreg er no i ferd med å tvangsutsenda 9 av 10 innbyggjarar frå Kosovo som har hatt mellombels vern i landet vårt. Etter Stavanger Aftenblad 21. mars 2001 gir Sverige anten asyl eller opphald på humanitært grunnlag for 2 av 3. I Sverige drøftar dei også om endå fleire av dei som ynskjer det, inntil vidare skal få bli.

Kva er grunnen til at to nordiske land føretek så ulik vurdering av eit spørsmål der dei begge mottek råd frå UNHCR?»

Statsråd Sylvia Brustad: Norge evakuerte over 6 000 flyktninger, Sverige evakuerte 3 500. Mens Norge til sammen gav midlertidig beskyttelse til om lag 8 000 personer fra Kosovo, gav Sverige tilsvarende til ca. 7 000. Sammensetningen av disse gruppene har imidlertid vært forskjellig. Mens tre av fire i Norge var evakuerte krigsflyktninger, var rundt halvparten i Sverige personer som hadde kommet på egen hånd og til dels hadde flere års opphold i Sverige bak seg før NATO-aksjonen startet.

Forskjellen på praksisen mellom Sverige og Norge kan langt på vei forklares med at gruppene har ulik sammensetning i de to landene.

I Norge har om lag 12 pst. av Kosovo-flyktningene som har søkt om asyl, fått opphold. Alle som får avslag, kan selvfølgelig klage til Utlendingsnemnda. Nemnda har ennå ikke behandlet mange Kosovo-saker, og utfallet av behandlinga er slik sett ukjent.

I Sverige har ca. 45 pst. av dem som søkte asyl, fått opphold. De fleste av dem som har fått oppholdstillatelse i Sverige, kom på egen hånd mellom 1995 og 1999. Lang botid i Sverige har hatt betydning i mange av sakene. Det blir etter min mening derfor galt å sammenlikne innvilgelsesprosentene i Norge og Sverige uten å ta i betraktning at de aller fleste av dem som har fått bli i Sverige, kom til dels lenge før NATO-aksjonen startet våren 1999.

Sverige gav, i likhet med Norge, utsatt utreisefrist for personer med avslag i løpet av vinteren. I Sverige ble fristen satt til 15. mars. Sverige har også chartret fly for sine returer. Det første skulle gå torsdag 22. mars. Det måtte innstilles, fordi mange av dem som skulle være med, forsvant.

I behandlinga av asylsøknader fra personer fra Kosovo legger så vel norske som svenske myndigheter stor vekt på anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger. Begge land legger opp til å gjennomføre returer for dem som ikke har grunnlag for videre opphold, og disse gjennomføres i full forståelse med Høykommissæren og FN-administrasjonen i Kosovo.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Det høyrer med til samanlikninga mellom Noreg, Sverige og Danmark at Danmark og Sverige tok sin rikelege del før krigen, og altså tidlegare har tatt imot langt fleire enn dei som på det tidspunktet hadde moglegheit til å få opphald i Noreg.

Eg synest at det ut frå slik statsråden her framstiller det, kunne ha vore ynskjeleg med ei grundigare orientering om kva kontakt det eigentleg er mellom Noreg og Sverige når det gjeld praksis.

Eg er opptatt av at mellombels vern skal vera mellombels, men eg er opptatt av at det skal opphøyra når det er trygt å venda tilbake, og det skal òg opphøyra i forhold til ei tilbakevending som i seg sjølv er trygg. Korleis er kontakten der?

Statsråd Sylvia Brustad: La meg først få si at jeg er glad for at representanten Meltveit Kleppa sier det som den regjeringa representanten sjøl var med i, også sa da flyktningene fra Kosovo kom hit under krigen, nemlig at dette var midlertidig beskyttelse, som skulle oppheves den dagen det var trygt å vende hjem.

Det er den samme politikken denne regjeringa fører, og vi har klare signaler fra FN-systemet, FNs høykommissær og FN-administrasjonen i Kosovo om at det er trygt for flertallet av kosovoalbanere å vende tilbake. Det er det samme som Sverige selvfølgelig også forholder seg til. Jeg kan berolige med – hvis det er beroligende – at vi selvfølgelig har kontakt med Sverige og de andre nordiske landene også i forhold til returen av kosovoalbanere.

Jeg kan for øvrig opplyse om at 4 000 tilbakevendte nå er passert. Det betyr at over 50 pst. av dem med kollektiv beskyttelse nå har vendt tilbake til Kosovo. Det går et fly i dag, det går et fly på fredag, og vi regner med fortsatt å kunne sette opp to fly i uka. Jeg regner også med at vi fortsatt vil prøve å gjøre dette på en så smidig, skånsom og ordentlig måte som mulig.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Når det gjeld denne samanlikninga, er det eit faktum at Sverige gir anten asyl eller opphald til fleire. Det er òg eit faktum at hjelpeorganisasjonane no står på rekkje og seier at dei kunne ha utretta meir i forhold til ei trygg tilbakevending dersom dei hadde fått meir midlar. Men på dette området er det nedtrapping, det synest å vera eit misforhold her mellom dei midlane som blir sette inn på militær side, og dei som blir sette inn på humanitær side.

Mine spørsmål blir då: Meiner statsråden det er viktig å vurdera dette spørsmålet, på linje med Sverige? Vil statsråden ta eit initiativ for å sikra ei tryggare tilbakevending, altså større moglegheit for å få bustad og for å få arbeid i byggjeaktivitetar for dei som vender tilbake? Og det siste: Kva med den uroa som er i dag – gjer statsråden noko spesielt i forhold til spesielle område i Kosovo?

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg mener at den tilbakevendinga vi nå iverksetter og gjennomfører, er trygg. Og det er ikke noe Regjeringa har tatt ut av lufta, men det er etter anbefalinger fra FN-systemet på ulike plan. I forbindelse med sammenligninga med Sverige har jeg bare lyst til å si at hovedforklaringa når det gjelder ulikheten mellom Norge og Sverige i forhold til dem som får opphold, er at gruppene er forskjellig sammensatt.

Situasjonen i Kosovo har det siste året blitt betydelig forbedret. Det er slik at skolesituasjonen er mye bedre. Det som dreier seg om helsetilbud, er mye bedre. Det gjelder også i forhold til boligsituasjonen. Der sier FN til oss at det nå er om lag 40 pst. ledig kapasitet, slik at de som kommer til Kosovo, og som må bruke tid på å bygge opp igjen huset eller bygge nytt hus, midlertidig har mulighet til å få et sted å bo. Jeg vil legge til at vi også har fått melding fra FN-systemet om at Norge er rause som sender med 15 000 kr pr. person. Det er mye penger i Kosovos målestokk – jeg mener det er riktig å være raus – men det er et meget godt bidrag for å kunne bygge opp igjen sine hjem, hjemme i Kosovo.