Presidenten: Dette spørsmålet, frå Torbjørn Andersen til arbeids- og administrasjonsministeren, vil bli svara på av kommunal- og regionalministeren på vegner av arbeids- og administrasjonsministeren.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg vil få stille kommunal- og regionalministeren følgende spørsmål:

«Ifølge Kommunal Rapport 22. mars 2001 er Sandbekk-utvalgets utredning om konkurranseutsettelse i offentlig sektor lagt i en skuff av Regjeringen. Flertallet i Sandbekk-utvalget mente at mellom 10 og 30 pst. kunne spares dersom man brukte konkurranseutsetting for å effektivisere offentlig sektor.

Velger virkelig Regjeringen å ikke se nærmere på dette arbeidet når det anslås så store innsparingspotensialer, og bryr Regjeringen seg overhodet ikke om at milliardbeløp muligens kan spares gjennom konkurranseutsetting?»

Statsråd Sylvia Brustad: Regjeringa vil i første rekke satse på å fornye og ikke privatisere offentlig sektor. Regjeringa vil derved også velge de virkemidlene som vi mener er forenlig med dette målet.

En sterk velferdsstat er grunnlaget for Regjeringas politikk. Skal velferdsstatens verdier overleve, må vi greie å få mer tjenesteyting ut av de ressurser – både menneskelige og økonomiske – som i dag overføres til offentlig sektor. Dette fordi offentlig sektor må løse sine oppgaver innenfor et stadig strammere arbeidsmarked, og brukerne må i større grad oppleve at deres behov er satt i sentrum. I tillegg setter hensynet til landets økonomi grenser for veksten i offentlige utgifter.

Offentlig sektor stilles overfor nye krav fordi befolkninga og næringslivet ikke lenger vil finne seg i lange ventelister, uforståelige regler, komplisert byråkrati og manglende service. De gamle idealer om likebehandling utfordres av krav om mangfold og fleksibilitet. Rigide regler utfordres av krav om skjønn og fornuft. Byråkratiske strukturer settes under press av krav om effektive løsninger. Brukeren vil være i sentrum, og det preger i stadig større grad de ansattes holdninger.

Evne til fornyelse og omstilling skal prege offentlig sektor i framtida. Derfor må rammene for offentlig sektor gjennomgås, slik at unødige hindringer for fornyelsesarbeidet fjernes. Ved å gjennomgå personalpolitikk, budsjett- og økonomistyringssystem, informasjonsteknologi og forvaltningsregelverk skal vi sikre at rammene understøtter målene i fornyelsesarbeidet.

Fornyelse av offentlige sektor forutsetter imidlertid et nært samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte, kommunesektoren, befolkninga og næringslivet. Medvirkning og dialog er både et mål og et middel i foryelsesarbeidet. Dette er veien Regjeringa ønsker å gå videre på.

Regjeringa er opptatt av å vurdere alle tilgjengelige virkemidler og strategier for å nå hovedmålet om en best mulig offentlig sektor, herunder også de ulike virkemidler som ble behandlet i Sandbekk-utvalgets innstilling. Det er ikke bare viktig å få til en effektiv ressursutnyttelse, men også å bevare oppslutninga om fellesskapsløsningene. Konkurranseutsetting er etter Regjeringas syn ikke hovedsvaret på de utfordringene offentlig sektor står overfor.

Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg tror jeg kan trekke ut av det svaret at å bruke mer konkurranse i den offentlige sektor til en viss grad har blitt en ikke-sak i Regjeringens planer for å modernisere de tungrodde og gammeldagse offentlige monopolers enerett på å yte innbyggerne offentlig finansierte velferdstjenester.

Det går klart fram av Sandbekk-utvalgets innstilling, som ble lagt fram i fjor, at det er mulig å spare 10–30 pst. på å effektivisere den offentlige tjenesteproduksjonen, nettopp gjennom konkurranseeksponering. Med de signalene som nå er kommet, vil Regjeringen etter mitt syn ikke høre noe særlig snakk om slike fornuftige tiltak som kan effektivisere den store skjermede offentlige sektoren og all den tjenesteyting som gjøres der. Jeg har faktisk tro på at skal vi få til en effektivisering, så må vi konkurranseeksponere tjenesteproduksjonen i den offentlige sektoren. Noen bedre løsning finnes ikke.

Statsråd Sylvia Brustad: Her skiller Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet lag, fordi Regjeringa mener at konkurranseutsetting ikke er hovedsvaret på det vi nå trenger for å fornye offentlig sektor.

Når det så gjelder Sandbekk-utvalget, er det riktig, som representanten Andersen her påpeker, at utvalget mente at anbudsutsetting normalt burde lede til 10–30 pst. kostnadseffektivisering. Dette er imidlertid tall som ikke er bekreftet når det gjelder norsk erfaring med bruk av anbud. Jeg betviler ikke at 10–30 pst. kan medføre riktighet basert på utenlandske forhold og erfaringer. Men et slikt effektiviseringspotensial innebærer både en erfaren og profesjonell bestiller, en kompetanse som gjerne opparbeides etter en del erfaring med anbudsutsetting, og de markedsmessige betingelsene må også være til stede. Det er ikke alltid tilfellet for Norge. Samtidig ser en også at anbud innebærer en omstillingskostnad for de ansatte.

Torbjørn Andersen (Frp): Statsråden nevnte i sitt første svar at det var viktig å hente mer tjenesteyting ut av ressursene, og jeg tror ikke det fins noe bedre virkemiddel i så måte enn å innføre konkurranse om å få utføre akkurat disse velferdstjenestene som det offentlige i dag stort sett har monopol på.

Men jeg mener samtidig at det er foruroligende at vi har en regjering som lar seg styre av fagforeningsforbundenes profesjonsinteresser, når det etter mitt syn er klart skadelig for innbyggerne i dette landet. Vi har en skjermet offentlig tjenesteproduksjon uten konkurranse. Det medfører høyere kostnader, og det er mindre fokusering på kvalitet i de offentlige tilbudene.

Jeg mener at Arbeiderpartiet før eller siden må løsrive seg fra profesjonsinteressene og få fart på sine moderniserings- og fornyelsesplaner, og de må være mer villig til å vurdere alle effektive virkemidler, som inkluderer konkurranseutsetting, når Sandbekk-utvalget så klart antyder at her er det faktisk mye å hente.

Statsråd Sylvia Brustad: Arbeids- og administrasjonsdepartementet arbeider nå med å systematisere og oppsummere høringsuttalelsene til Sandbekk-utvalgets innstilling og vil selvfølgelig komme tilbake etter at det er gjort.

Regjeringa lar seg ikke styre av fagforeningene eller profesjonsinteresser, slik som representanten Andersen her sier, men Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har totalt ulikt syn på hvordan vi skal få en offentlig sektor til å fungere bedre. Vi tror at én av de tingene som må være på plass for at vi skal få gjort offentlig sektor enda bedre, hvilket er nødvendig på mange områder overfor våre innbyggere, er at vi også må spille på lag med dem som jobber i sektoren, for det er jo mange ansatte i offentlig sektor som gjør en glimrende jobb, og som jobber omtrent helsa av seg, ikke minst innenfor helsesektoren.

Men det som er en kjempeutfordring, er at det er for mange som jobber med administrasjon og byråkrati, som bør gjøre andre ting, nemlig å yte tjenester til befolkninga, enten det er innenfor helsesektoren eller innenfor andre sektorer.