Presidenten: Dette spørsmålet, fra Kristin Halvorsen til kirke-, utdannings- og forskningsministeren, vil bli tatt opp av representanten Ågot Valle.

Ågot Valle (SV): Jeg har på vegne av Kristin Halvorsen dette spørsmålet til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Avtalen som er inngått mellom lærerorganisasjonene og staten, åpner for ulike forsøk med arbeidstiden og andre måter å organisere skoledagen på. Etter opplæringsloven skal grunnskolen være gratis, men det kan tas betaling for SFO.

Vil statsråden åpne for foreldrebetaling for elever som skal delta i forsøket, og vil statsråden ha forsøk der elever som tilhører samme klassetrinn på samme skole, kan få ulike tilbud avhengig av om foreldrene har anledning til å betale for barnas skolegang?»

Statsråd Trond Giske: KUF og lærerorganisasjonene er blitt enige om en avtale der partene oppfordrer kommuner og fylkeskommuner til å gjennomføre forsøk med alternative arbeidstidsordninger for lærerne.

Hovedmålsettingen med forsøkene er å sikre bedre kvalitet på undervisningen gjennom mer elevkontakt, større fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse. Et kjernepunkt i de fem modellene for forsøk er at lærerne skal være mer tilgjengelige og tilbringe mer tid på skolen. Skolene skal altså i samarbeid med lærerne få større frihet til å organisere skoledagen.

Det mest radikale forsøket innebærer at den tradisjonelle inndelingen av lærernes arbeidstid blir borte og erstattes av en ordning der lærernes arbeidsår deles i to: en bunden tid på skolen med maks 35 timer pr. uke og en ubunden tid som læreren selv disponerer.

I modell 2 legges det opp til at den enkelte lærers leseplikt skal fastsettes lokalt.

En modell 3 gir en annen organisering av årsverket der mer av arbeidstiden bindes til tilstedeværelse på skolen, men uten endret leseplikt.

Modell 4 gir mer kontakt og samarbeid elev/lærer og lærerne seg imellom. Deler av årsverket omdisponeres til dette formålet.

Så er det modell 5 som er en utprøving av fleksible ordninger for bruk av lærere i kombinasjon skole og skolefritidsordning.

Ingen av forsøksmodellene, heller ikke denne siste, åpner for forsøk med foreldrebetaling for grunnskoleopplæring. Offentlig grunnskoleopplæring er etter opplæringsloven gratis.

Elevenes rettigheter til grunnskoleopplæring er fastlagt i opplæringsloven. Innholdet i opplæringen er fastsatt i egen forskrift. Jeg verken vil eller kan gi tillatelser til forsøksavvik fra disse bestemmelser. Eventuelle endringer i elevenes rettigheter knyttet til grunnskolen og innholdet i denne kan bare gjennomføres som lov- eller forskriftsendringer – og da først etter en bred og åpen prosess.

Jeg vil derfor slå fast at forsøk 5 i avtalen mellom departementet og lærerorganisasjonene bare gir hjemmel for forsøk med alternativ organisering av lærernes arbeidstid. Denne modellen innebærer ikke endringer i forholdet mellom skolen og SFO eller de rammene de har å jobbe ut fra i dag, men hvis enkelte kommuner skulle ønske å sette i gang forsøk med bruk av lærere i en kombinasjon mellom skole og skolefritidsordning, skal ikke lærernes arbeidstidsavtale være til hinder for dette.

For ordens skyld nevner jeg at ingen av forsøkene knyttet til den nevnte avtalen vil kunne settes i verk uten at lærerorganisasjonene og departementet sammen har gitt tillatelse i det enkelte tilfellet.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for et grundig svar og ser fram til mange spennende forsøk.

Jeg synes det er viktig å slå fast at dette forsøket må dreie seg om å integrere SFO i skolen ut fra en erkjennelse av at læring foregår hele tida – i leik, i samspill med andre unger, i samspill med voksne.

Når to systemer – det ene, skolen, som skal være gratis, og SFO, som det til dels kreves skyhøy betaling for – integreres, må det etter vår mening være snakk om et gratis tilbud, at det ikke må tas betaling for den delen som går på SFO, som da skal integreres i skolen. Det vil vi i SV ha en bekreftelse på. Vi kan ikke ha det slik at deltakelse avhenger av økonomien til foreldrene. Dersom det tas betaling for dette helhetlige tilbudet, blir det enda en arena som fattige unger ekskluderes fra. Særlig for disse ungene er det viktig at alle egenandeler i skolen avskaffes. Kan statsråden ta initiativ til og bekrefte at disse forsøkene skal være gratis?

Statsråd Trond Giske: La meg først svare på spørsmålet om egenandeler i skolen. Der har vi fått signaler om at enkelte opplever å måtte betale egenandeler for det de mener skal være den gratis grunnskoleopplæringen. Derfor har vi tatt initiativ til å få en kartlegging av bruken av egenandeler i grunnskolen, slik at vi får en oversikt og deretter kan gjennomføre de tiltakene som er nødvendige for å sikre det som står i opplæringsloven, at grunnskolen skal være gratis. Det står fast.

Allerede i dag er det en del unger som har et heltidstilbud gjennom at de først er 20 timer i skole i løpet av uka og deretter 15 timer eller mer i skolefritidsordning. Der er det åpent for foreldrebetaling. Det er ikke vanskelig å være enig med representanten Valle i at det skulle ha vært et billigere tilbud, og gjerne på sikt også et tilbud om gratis skolefritidsordning, men i dag er det altså egenbetaling for det. Vårt mål i Regjeringen er at det skal bli billigere. Men hvis man prøver nye måter å organisere det på, og bruker den tiden slik at de barna som er i skole og skolefritidsordning, får et kvalitativt bedre tilbud, så kan jo ikke, selv om vi jobber for at det kontinuerlig skal bli billigere skolefritidsordning, en forutsetning for å prøve nye måter å organisere på, være at det totale tilbudet må bli gratis.

Ågot Valle (SV): Jeg registrerer at statsråden ikke kan imøtekomme vårt krav om at hele dette skal være gratis, men han får jo muligheten til å forholde seg til et forslag som vi har, om at vi skal ha en maksimal sats for SFO ut fra hva som kan være rimelig for foreldrene.

SV har ambisiøse mål når det gjelder å satse på unges oppvekstvilkår, og det har jeg også oppfattet at Regjeringa har fått etter hvert: gratis kjernetid i barnehager, billigere SFO og – som jeg håper statsråden vil gå inn for – bedre skoler. Da er det viktig å sikre at kommunene har råd til å iverksette disse tiltakene, ellers må noen betale med dårligere tilbud eller høyere egenbetaling, slik vi ser i dag, både der hvor satsene til SFO og til barnehagene har gått voldsomt opp. Vil Regjeringa gå inn for konkrete beregninger av hva det koster å sette i gang disse tiltakene, og sørge for at kommunene har råd til å sette dem i verk?

Statsråd Trond Giske: Vi vil hvert eneste år jobbe for at kommunene skal ha så god økonomi som mulig innenfor det rammene tillater. Og det å sørge for en god kommuneøkonomi er selvsagt grunnlaget for en god skole og en god barnehage. Det er tatt enorme løft innenfor barneomsorgen gjennom mange år. Vi har fått ett års fødselspermisjon. Vi har fått en stor utbygging av barnehager gjennom de siste ti årene. Vi har fått 6-åringene inn i skolen. Vi har fått en utbygging av skolefritidsordningen. I en del av disse sakene har SV vært en støttespiller, i andre har de vært mer kritiske. Det fins sikkert ulikheter også mellom Arbeiderpartiet og SV. Jeg tror aldri vi kan klare å ta opp konkurransen med SV, for uansett hvilke nye reformer og forslag vi kommer med, så kommer SV til å foreslå pluss 10 pst. – at det skal være litt billigere, eller at det skal være litt mer. Den konkurransen kommer vi aldri til å vinne. Men vi går i samme retning, vi går så fort vi kan, og vi prøver ut ulike ordninger og har ulike forsøk for å utvikle den norske skole. Så ser vi hva som fungerer godt, og hva som ikke fungerer så godt, og lar det være grunnlaget for gode, grundige forarbeider for nye reformer i norsk skole.

Presidenten: Sak nr. 1 er ferdigbehandlet.