Bent Høie (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Kan statsråden klargjøre hvem som etter den nye arbeidstidsavtalen for lærere har rett til å disponere de undervisningstimene som faller vekk på grunn av andre aktiviteter, har f.eks. arbeidsgiver mulighet til å bruke disse timene til å redusere overtiden, og når disse timene blir brukt i læringssenter der det ikke er forberedelser eller evaluering i etterkant, er da én arbeidstime i den sammenhengen 45 minutter eller 1 time og 50 minutter?»

Statsråd Trond Giske: Partene i skoleverket har gjennom flere år arbeidet med å forenkle avtaleverket for undervisningspersonalet. Regelverket er fremdeles relativt komplisert. Spørsmålet fra representanten Høie går rett inn på tekniske detaljer i avtaleverket, så jeg beklager derfor at svaret også må bli nokså teknisk.

I arbeidstidsavtalen som ble inngått med virkning fra 1. august 2000, er lærernes undervisningstimetall oppgitt som en årsramme og en ukentlig gjennomsnittlig leseplikt. Årsrammen er utgangspunktet for det antall undervisningstimer lærerne skal utføre i et skoleår. Arbeidstidsavtalen er dermed blitt mer fleksibel enn den var tidligere.

Avtalen forutsetter at det skal utarbeides individuelle arbeidsplaner for den enkelte lærer. Disse planene, som inneholder de deler av årsverket der lærerne skal være til stede på skolen, gir mulighet for å variere lærernes undervisningsmengde fra uke til uke innenfor skoleåret og skal legges slik at lærernes årsramme for undervisningen fylles. Det betyr at bl.a. eksamen, yrkespraksis og idrettsdager innarbeides individuelt i arbeidsplanene som del av ordinær arbeidstid. Arbeidsplanene kan endres med to ukers varsel med mindre man på skolen blir enige om kortere frister.

Arbeidsplanene legges med bakgrunn i en dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, men det er nå som tidligere arbeidsgiver ved rektor som har styringsretten. Overtid framkommer når den enkelte lærer etter avtale med skoleledelsen påtar seg arbeid som kommer i tillegg til ordinær arbeidstid.

Dersom undervisningstimene brukes til annet pedagogisk arbeid enn undervisning, tilsvarer slike timer 90 minutter på barnetrinnet, 100 minutter på ungdomstrinnet og 110 minutter i videregående skole. For læreren utgjør en arbeidsenhet 60 minutter, hvorav undervisningstiden for elevene er 45 minutter. Det avgjørende for om det skal regnes arbeidsenheter på 60 minutter, eller om arbeidsenheten skal konverteres til henholdsvis 90, 100 eller 110 minutter, er om det gis undervisning eller om læreren utfører annet pedagogisk arbeid.

Avslutningsvis har jeg lyst til å legge til at jeg får mange positive reaksjoner på den nye arbeidstidsavtalen, både fra lærere og fra skoler. Den er et skritt i riktig retning. Men som både spørsmål og svar indikerer, er det fortsatt mye som kan gjøres for å forenkle avtalen ytterligere.

Bent Høie (H): Jeg oppfatter svaret dit hen at statsråden er enig i at det vil være opp til den enkelte rektor om han eller hun vil kjøpe ekstraundervisning eller andre pedagogiske oppgaver til overtidspris av den ene eller andre lærer, eller om han eller hun vil kjøpe dette kurset av en lærer som kan gjøre dette innen den ordinære stillingen.

Statsråd Trond Giske: Det aller beste for enhver skole er vel å kunne lage en arbeidsplan for hele året, hvor man ikke får behov for å bruke overtiden, men hvor den ordinære undervisningen som skal foregå, kan skje innenfor den planlagte tiden til den enkelte lærer. Under den nye arbeidstidsavtalen har lærerne en pott på 20 timer som kan brukes mer fleksibelt gjennom skoleåret, så jeg vil nok si at i sum vil de nye arbeidstidsavtalene redusere behovet for overtidsbruk. Dermed frigjør en ressurser som kan brukes til å øke kvaliteten på skolen ytterligere.

Bent Høie (H): Statsråden fremholdt i sin tale på Bolkesjø på fylkeskommunenes opplæringsmøte at det var viktig at skolelederne brukte den fleksibiliteten som den nye arbeidstidsavtalen gir. Senere har statsråden i et intervju med Aftenposten nærmest fremstilt det som at Rogaland fylkeskommune benytter avtalen og nærmest setter den i vanry i forhold til den ordningen som de har benyttet. Etter min oppfatning er avtalen akkurat slik som statsråden her fremhevet at avtalen kan benyttes.

Statsråd Trond Giske: Det er viktig å skille mellom ulike saker her. For det første er det riktig at avtalen til en viss grad gir en innsparing i form av redusert overtid. Men først og fremst gir nok avtalen bedre kvalitet ved at hele undervisningstiden nå blir tatt ut i motsetning til tidligere. En del av den lønnsøkningen som lærerne fikk, kan tas ut i form av en bedre ressursutnyttelse, men når vi opplever at fylkeskommuner kutter i skolebudsjettene langt utover det det er mulig å spare inn gjennom bedre bruk av arbeidstiden, og begrunner det i den nye arbeidstidsavtalen, mener jeg at man setter avtalen i vanry. Det er selvsagt slik at hver enkelt kommune og hvert enkelt fylke hvert eneste år må lage det skolebudsjettet som de har rom for. Vi vet dessverre at enkelte kommuner av og til kutter i skolebudsjettene. Men å bruke arbeidstidsavtalen som begrunnelse for store kutt, mener jeg at det ikke er rom for, og det er det jeg mener setter avtalen i et dårlig lys.