Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette spørsmålet til justisministeren:

«Utviklingen innenfor bruk av Internett, mobiltelefoni og integreringen av disse teknologiene reiser en rekke viktige spørsmål knyttet til personvern, handel og legitime politiinteresser. Kryptering og adgang til krypteringsnøkler er eksempler på dette.

Hva er Regjeringens strategi for å møte disse vanskelige avveiningene, og når vil Stortinget få seg forelagt en helhetlig sak om slike prinsipielt viktige spørsmål knyttet til bruk av den nye informasjonsteknologien?»

Statsråd Hanne Harlem: Spørsmålet refererer seg, slik jeg leser det, til mange departementers ansvarsområder. Men siden spørsmålet ble stilt til meg, er jeg i samråd med Nærings- og handelsdepartementet, som har et hovedansvar på dette området, innstilt på å gi et samlet svar.

Regjeringen ønsker å fremme bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i hele samfunnet, og arbeider gjennom eNorge, handlingsplanen for bredbånd og sektorvise planer for å få dette til.

Regjeringen erkjenner også at en rekke av dagens rammebetingelser må tilpasses den teknologiske utviklingen. Derfor arbeides det i forskjellige departementer med bl.a.:

• fjerning av regelverkshindringer for elektronisk handel, som koordineres av Nærings- og handelsdepartementet

• regelverksutvikling på telekommunikasjons- og kringkastingsområdet, under Samferdselsdepartementet og Kulturdepartementet

• forskrift til lov om elektronisk signatur under Nærings- og handelsdepartementet

• utredning om bruk av digitale elektroniske signaturer i og med forvaltningen under Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• etablering av ordninger for sertifisering av IT-sikkerhet i organisasjoner, under Nærings- og handelsdepartementet, og produkter og systemer, under Forsvarsdepartementet

Disse sakene vil bli forelagt Stortinget enten som egne saker, eller de vil bli rapportert i fagdepartementenes budsjettproposisjoner.

La meg spesielt få fremheve det arbeid Regjeringen har satt i gang under ledelse av Arbeids- og administrasjonsdepartementet for en døgnåpen forvaltning. Dette arbeidet som er en del av Program for fornyelse av offentlig sektor, har som mål å gi brukerne en enklere og raskere tilgang til offentlige tjenester via de elektroniske kanalene. Dette forutsetter utvikling og etablering av nødvendig sikkerhet i kommunikasjonen for at brukerne skal ha tillit til systemene og bl.a. ivaretakelsen av personvernet.

Regjeringen har også igangsatt et arbeid for å etablere en overordnet politikk for bruk av kryptering i Norge. I dette arbeidet må det foretas en rekke avveininger som f.eks.:

• enkeltindividets, næringslivets og myndighetenes behov for og nytte av sikker kommunikasjon

• hensynet til kriminalitetsbekjempelse

• Norges holdning i internasjonalt samarbeid, bl.a. om eksportkontroll av kryptoprodukter

• hvordan ivareta nasjonale interesser, f.eks. knyttet til handel, suverenitetskontroll, offentlighet og sikkerhetspolitikk

Det er etablert en ekspertgruppe for dette arbeidet som har deltakelse fra syv departementer og Forsvarets sikkerhetstjeneste. Det er i arbeidet lagt vekt på at det skal tas kontakt med Sverige, Danmark og England. Regjeringen vil vurdere på hvilken måte Stortinget best kan bli orientert om disse spørsmål når rapporten fra gruppen foreligger.

Odd Einar Dørum (V): Jeg er vel kjent med den første delen av svaret som statsråden kom med når det gjelder IT-teknologien, og synes at det logisk hører med. Men det var den siste delen av svaret som med rette er mitt oppmerksomhetsområde.

Jeg synes det er bra at det er nedsatt en egen arbeidsgruppe med representanter fra sju departementer. Jeg vil oppfordre til at denne rapporten blir lagt fram for Stortinget til en bred drøfting, fordi den prinsipielle avveining når det gjelder kryptering i forhold til personvern, sikkerhet for elektronisk handel og politiets etterforskningsarbeid, vil reise en del juridisk prinsipielle spørsmål som jeg tror egner seg for en skikkelig debatt i Stortinget. Jeg mener selv at dette hører like naturlig hjemme her som at man i sin tid f.eks. diskuterte nye etterforskningsmetoder, men som gjelder en del av det området som vi nå diskuterer. Så jeg vil oppfordre statsråden til å la Stortinget få dette som en bred og samlet sak. Jeg tror det er den riktige måten å håndtere så viktige spørsmål på.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg har ikke umiddelbart noe imot representanten Dørums oppfordring til det. Litt avhengig av hvordan dette arbeidet fra ekspertgruppen kommer ut, høres det for så vidt ut som om dette dreier seg om så pass nye avveininger og opptrekking av så pass ny politikk i Norge at det hører hjemme i en eller annen form også i Stortinget. I alle fall er det selvfølgelig slik at hvis Stortinget ytrer ønske om å behandle det, får de det. Men Regjeringen har ennå ikke tatt stilling til hvordan vi følger opp gruppens rapport, bl.a. fordi gruppens rapport ennå ikke foreligger.

Odd Einar Dørum (V): Jeg konstaterer at statsråden har en åpen holdning, og det er svært positivt. Jeg ønsker på vegne av Venstre at Stortinget skal behandle denne saken. Alternativet er at man kan få det gjennom enkeltsaker behandlet av Datatilsynet, man kan få det gjennom enkeltsaker presentert f.eks. av Økokrim, og så får man aldri gjort den avveiningen som skal gjøres som en helhet. Det gjør man i en sak hvor dette avveies. Jeg vil bare si at Venstre for sin del iallfall ønsker at denne saken kommer til Stortinget når jobben er gjort, for det er best å være føre var i disse spørsmål istedenfor å komme etterpå og improvisere politikken. Det er en viktig avveining som skal skje med hensyn til personvern, som Norge har tradisjon på, og som vi har sikret gjenom Datatilsynet og egen lovgivning. Norge har også gjort et bra arbeid når det gjelder elektronisk handel, som skal ha sin egen sikkerhet, bl.a. mot hackere, og så skal politiet ha legitime interesser. Statsråden åpnet selv en konferanse om IT-kriminalitet og kriminalitet på nettet. Så jeg tror at det å få en egen sak, er den beste måten å behandle dette på.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg tar uten videre oppfordringen fra representanten Dørum til etterretning og kan i alle fall på generelt grunnlag være helt enig med representanten Dørum i at vanskelige prinsipielle spørsmål ofte kan egne seg for en generell drøftelse og ikke bare løses gjennom enkeltsaker.