Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Einar Steensnæs til landbruksministeren, vil bli tatt opp av representanten Olaf Gjedrem.

Olaf Gjedrem (KrF): «I forskrift for kvoteordning for mjølk er det eit vilkår for å kunna slå saman mjølkekvotane ved samanslåing av bruk at bruka grensar inn til kvarandre med innmark. Ei streng praktisering av denne regelen kan stengja for ynskt rasjonalisering.

Vil statsråden ta initiativ slik at det vert muleg å slå saman kvotar for bruk som vert samanslegne, også om dei ikkje grensar mot kvarandre?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Når det gjelder kvoteordningen for melk, har jeg faktisk allerede tatt et initiativ for å vurdere regelverket for ordningen. Spørsmålet om hvordan en kan oppnå økt fleksibilitet i kvoteordningen, blir nå utredet. Her inngår en vurdering av kravet om felles grense i innmark for å kunne slå sammen kvoter når bruk slås sammen.

Endringer i kravet om felles grense i innmark var drøftet med jordbruksorganisasjonene allerede i forbindelse med drøftingene av det som kalles kvoteregelverket for 2001. I referatet fra disse kvotedrøftingene av 8. desember 2000 heter det:

«Landbruksdepartementet og begge jordbruksorganisasjoner var imidlertid enige om at spørsmål knyttet til endringer i vilkår for sammenslåing av kvoter ved ervervelse av bruk (§ 16), skal ses i sammenheng med spørsmålet om å innføre en ordning med kjøp og salg av melkekvoter direkte mellom brukere innenfor bestemte avgrensinger. Disse spørsmålene vurderes i jordbruksforhandlingene 2001 … »

Det betyr at forslag om endringer i kvoteordningen på de områder som her er nevnt, altså vil bli lagt fram i forbindelse med jordbruksoppgjøret i år.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar landbruksministeren for eit positivt svar.

Eg trur me begge har forståing for at ein ved odelssituasjonar i samband med ekteskap finn det naturleg å slå saman bruk. Og då er det litt kunstig å oppleva at det å få behandla mjølkekvoten samtidig med ei slik samanslåing ikkje kan gjerast. Ikkje så reint sjeldan er det snakk om eit stort og eit mindre bruk, slik at ein får ei rein rasjonalisering. I tillegg får ein den effekten at staten sparar eit produksjonstilskott. Så dette må ut frå mitt syn absolutt seiast å vera ei god rasjonalisering. Difor finn eg òg at den regelen som nå gjeld i § 16, er noko snever og titt vanskeleg å praktisera. Så eg vil berre høyra om landbruksministeren er positiv til endring av reglane.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg tror jeg kan uttrykke en klart positiv holdning til det. Jeg tror situasjonen generelt er den at vi trenger mye mer fleksibilitet inn i kvotesystemet. I dag er egentlig den eneste tilpasningsmulighet for melkebønder å gå inn i samdrift. Mange av samdriftene er fornuftige og velfunderte, men jeg tror også at mange av disse kommer på plass fordi det er den eneste fleksibilitet som ligger i systemet når det gjelder å forholde seg til kvoteordningen for melk. Det at vi nå går gjennom hele kvoteordningen med sikte på å få økt fleksibilitet utover samdriftsetableringer, er etter min mening rett og fornuftig. Og det eksemplet som spørreren bruker for å illustrere det behovet, syns jeg er godt. Min grunnholdning til regelendringer i tråd med det spørreren tar opp, er som sagt grunnleggende positiv.

Olaf Gjedrem (KrF): Eg takkar landbruksministeren for ei positiv haldning til problemstillinga.

Eg vil òg nemna at det i mitt fylke, Rogaland, faktisk er ein del bruk der det kan bli aktuelt å bruka ei ny føresegn relativt snart, fordi ein då friare kan disponera den som regel store bustadmassen på to bruk som blir drivne i lag, men ført vidare som to eigne bruk. Så eg vil spørja landbruksministeren om ei eventuell endring av denne ordninga og desse forskriftene kan gjerast gjeldande frå og med 1. juli, slik at dei endringane ein ynskjer, kan gjennomførast relativt kjapt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Ja, det vil absolutt være min intensjon at de kan gjøres gjeldende fra og med 1. juli i år.