Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov til å stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

«I Dagbladet 19. mars 2001 vises det til en familie som må bo en natt på den ene gården og neste natt på en annen gård. Årsaken er tolkingen av stivbente regler for beregning av produksjonsstøtte. Landbruksmyndighetene i Time kommune synes å anvende sunt bondevett, mens man på fylkesnivå synes å følge Regjeringens forskrifter til punkt og prikke.

Vil statsråden gripe inn og sørge for regelendringer, slik at denne og liknende saker ikke får et tragikomisk utfall?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Strukturen i produksjonstilskuddene gjør at det er mer lønnsomt å få beregnet tilskudd for flere separate driftsenheter enn for én samlet driftsenhet. Mindre enheter får en kompensasjon for at de har høyere driftskostnader enn større enheter med stordriftsfordeler. Det vil derfor ikke være rimelig å utbetale to sett tilskudd til brukere som faktisk har et driftsfellesskap, fordi det ikke foreligger slike småskalaulemper som de differensierte tilskuddssatsene tar sikte på å utjevne. Felles bosted er en sterk indikator på et driftsfellesskap som utgjør én driftsenhet. Fordi den er enkel å praktisere og forutsigbar for den enkelte, valgte man å innføre regelen om at felles bosted i utgangspunktet medfører ett samlet tilskudd.

Det kan etter en konkret vurdering gis dispensasjon fra denne bostedsregelen, slik at brukerne likevel kan bli tilkjent separate tilskudd dersom det ikke foreligger driftsfellesskap mellom dem. Slik sikres det at regelen ikke rammer tilfeller den ikke er ment å omfatte.

Så vidt jeg forstår, flytter familien i dette konkrete tilfellet for ikke å bli regnet som bosatt på samme landbrukseiendom som en annen bruker. Jeg vil understreke at ingen i landbruksforvaltningen, så vidt jeg vet, har bedt dem om å flytte, og at det avgjørende når brukere bor på samme eiendom, er hvorvidt det faktisk foreligger driftsfellesskap. Den konkrete klagesaken er nå under behandling i Statens landbruksforvaltning, og jeg finner det derfor ikke riktig å gå nærmere inn på den nå.

Jeg er imidlertid klar over problemstillingene i regelverket på dette området. Det arbeides for tiden med en gjennomgang av vilkårene for å kunne motta produksjonstilskudd, herunder regelen om felles bosted. Forslag til endringer forventes å bli sendt på høring til sommeren.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker statsråden for svaret, og for at det i hvert fall nå foregår en gjennomgang i departementet for å se på dette. I hele landbruksforvaltningen og innenfor hele landbrukspolitikken er det 120-130 tilskuddsordninger, og det er klart at folk innretter seg etter de ordningene som er. Som statsråden sier, er de ikke blitt bedt om å flytte, men det er klart at folk lager proformaordninger med en liten hybel i et eller annet hjørne i et hus for å få et produksjonstilskudd. Svært mye av tilskuddene i norsk landbruk er basert på ordninger som ikke nødvendigvis er samfunnsøkonomisk fornuftige, men man innretter seg etter det slik det er. Om det er tillatt, president, å kalle det molbopolitikk eller ikke, vet jeg ikke, men at det er det, kan det ikke herske noen tvil om. Men spørsmålet er: Hvor langt er statsråden villig til å gå i regelendringer for virkelig å komme dette til livs? Kan han anslå hvor mange tilskuddsordninger vi egentlig trenger innenfor norsk landbrukspolitikk?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Først til akkurat denne konkrete regelen. Den har, så vidt jeg vet, eksistert siden 1980, og i så måte har altså Gabrielsens eget parti administrert denne såkalte molbopolitikken fra Landbruksdepartementet. Jeg er selvfølgelig ikke villig til å gå inn på den type karakteristikker, men det er klart at problemet her er at det er store økonomiske fordeler knyttet opp til å ha flest mulig driftsenheter, og jeg tror at en utflating av strukturvirkemidlene generelt i landbruket kan få inn mye mer sunne driftsformer. Det tror jeg er et veldig viktig bidrag. For øvrig er vi nå i ferd med en totalgjennomgang av hele tilskuddssystemet i landbrukspolitikken. Hvor mange tilskudd vi til slutt vil ende opp med, er det altfor tidlig å gå inn på, men at vi går i retning av betydelig færre ordninger, er det ingen tvil om.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg har forståelse for at statsråden ikke kan gi et eksakt svar på den konkrete saken. Men slik den er fremstilt i Dagbladet, slik den er fremstilt i det brevet som er sendt fra fylkesmannen i Rogaland til Statens landbruksforvaltning 19. mars, og slik den er fremstilt i all dokumentasjon som har fulgt denne saken, er det helt åpenbart at ingen kan være tjent med at vi har ordninger som gjør at en familie må etablere en slik satellitt, ved at de annenhver natt skal ligge på en hybel på en gård for å opprettholde to produksjonstilskudd. I den konkrete ankesaken ser jeg jo at statsråden ikke kan svare. Men vil statsråden si at det etter en slik gjennomgang som departementet nå har, vil være mer sannsynlig at vi unngår denne problematikken enn før den gjennomgangen?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Når det gjelder den konkrete saken, er det avgjørende, etter dagens regelverk, hvorvidt de som har sin bolig på denne gården, deltar i driften på den gården der de bor. Det avgjørende er altså ikke bostedet i seg selv, men hvorvidt man deltar i driften der man bor. Og det er det Statens landbruksforvaltning nå vurderer, ut fra det regelverket man har i dag.

Når det gjelder den siste delen av spørsmålet fra representanten Gabrielsen, tror jeg at vi står overfor ganske store endringer på dette området. For det ene er den type saker som spørreren her tar opp, det andre er utviklingen i retning av selskapsdannelser osv., som kommer inn som drivere av landbrukseiendommer, og som er et tegn i tiden som forvaltningen må forholde seg til.