Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Lisbet Rugtvedt til utenriksministeren, vil bli besvart av utviklingsministeren på vegne av utenriksministeren.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg vil gjerne få stille følgende spørsmål:

«Norge deltar i forberedelser til en ny bred runde i WTO, bl.a. om videreutvikling av Generalavtalen om handel med tjenester (GATS).

Vil Regjeringen bidra til at det gjennom de kommende forhandlingene fastslås klart i GATS-avtalen at konkurransereglene ikke skal hindre hvert land i selv å avgjøre hvordan de vil organisere sine offentlige tjenester, og gå imot at avtalen skal presse fram konkurranseutsetting på flere områder innen offentlig sektor?»

Statsråd Anne Kristin Sydnes: I 1994 sluttet Norge seg til avtalen om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon, WTO, og de avtaler om handel som var framforhandlet under den såkalte Uruguay-runden.

Det ble samtidig besluttet å videreføre forhandlingene på to viktige områder innenfor WTO – handel med tjenester og landbruk. Disse forhandlingene ble innledet pr. 1. januar 2000.

Norges handel med tjenester utgjør en viktig del av norsk eksport. Verdien av Norges tjenesteeksport utgjorde i fjor rundt 135 milliarder kr.

Utviklingen på verdensmarkedet for tjenester vil uten tvil være av stor betydning for norsk økonomi i årene som kommer.

Til representanten Rugtvedts spørsmål om avtalens forhold til offentlig sektor kan jeg bekrefte at det er intet i avtalen som hindrer medlemslandene i selv å avgjøre hvordan de vil organisere sine offentlige tjenester. Det slås klart fast i avtalen at denne retten tillegges medlemslandene. Strukturen i GATS-avtalen er nemlig slik at medlemslandene selv positivt spesifiserer hvilke tjenester som er åpne for utenlandske tilbydere. Dette gjøres ved såkalte bindingslister som er laget for det enkelte land. Med denne strukturen har med andre ord et lands myndigheter full kontroll over hvilke forpliktelser for økt markedsadgang landet påtar seg.

Tjenesteavtalen erkjenner klart allerede i forordet medlemslandenes:

«rett til å regulere og å innføre nye reguleringer for tjenesteytelser innen sitt territorium for å tilgodese nasjonale politiske målsettinger».

Spørsmål om konkurranseutsetting av offentlige tjenester er således en sak som avgjøres av de nasjonale myndigheter, og det ligger ikke noe i avtalen som presser dette fram.

GATS-regelverket handler ikke om privatisering eller konkurranseutsetting, men om å utvikle kjøreregler, der det er mulig å oppnå enighet om dette, for medlemmenes handel med tjenester. De enkelte land bestemmer her selv omfanget av de forpliktelser de velger å påta seg.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg takker for svaret.

I GATS-avtalen sies det, som statsråden opplyser, at tjenester som ytes av offentlige myndigheter, ikke er inkludert i avtalen. Men så defineres slike tjenester i avtalens punkt 1.3(b) som tjenester som blir ytt verken på kommersielt grunnlag eller i konkurranse med en eller flere tjenesteytere. Som kjent er det en rekke offentlige tjenester etter hvert som utsettes for konkurranse med en eller flere tjenesteytere, og dette virker derfor ikke som en holdbar definisjon. Når offentlige tjenester konkurranseutsettes i land som tradisjonelt har hatt en sterk velferdsstat, er det ikke til å undres over at det kommer et press fra store selskaper for å få åpnet disse voksende tjenestemarkedene, f.eks. innen helse og utdanning, for internasjonal fri konkurranse. Spørsmålet er derfor om den norske regjeringen ønsker å bidra til å reparere denne svakheten i GATS-avtalen, og skape klarhet om at offentlige tjenester ikke skal omfattes av konkurransereglene i GATS.

Vil Regjeringen bidra til at det i de kommende forhandlingene blir vedtatt en klarere formulering på dette punktet?

Lodve Solholm hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg ønsker å gjenta noe av det jeg sa innledningsvis, nemlig at det er intet i avtalen som hindrer medlemslandene selv i å avgjøre hvordan de vil organisere sine offentlige tjenester, og at det slås klart fast i avtalen at denne retten tillegges medlemslandene.

Jeg kan også si litt om hvordan vi har deltatt i forhandlingsarbeidet i WTO om dette, som kanskje kan være av interesse i denne sammenheng. Vi la i forrige uke fram flere norske forhandlingsforslag for tjenester, og disse omfatter seks tjenesteområder: skipsfart, luftfart, energitjenester, teletjenester, finansielle tjenester og såkalte forretnings- og yrkestjenester. Dette er alle viktige eksportsektorer for norsk næringsliv. Blant annet gjennom EØS-avtalen har Norge allerede et åpent marked for disse tjenesteområdene. Gjennom WTO-forhandlingene ønsker vi å sikre norske bedrifter forbedret markedsadgang i viktige markeder for norske tjenesteleverandører. I de norske forslagene tas det heller ikke til orde for liberalisering eller privatisering av offentlig sektor.

Vi har tidligere også lagt fram forslag i landbruksforhandlingene. I tillegg til de forhandlinger som er påbegynt, har det pågått et nyttig arbeid så vel i Genève som gjennom bilaterale kontakter i hovedstedene, med sikte på å legge grunnlaget for en ny bred runde. Det er i denne sammenheng ikke minst viktig at den nye amerikanske administrasjonen har tilkjennegitt en positiv holdning til slike nye forhandlinger. Jeg håper det vil avtegne seg muligheter til å oppnå enighet om nye brede forhandlinger fram mot den neste ministerkonferansen i Verdens Handelsorganisasjon, som vil finne sted i Qatar i begynnelsen av november, ikke minst også av hensyn til utviklingslandenes interesser også på tjenesteområdet.

Lisbet Rugtvedt (SV): Det vi har registrert fra SVs side, er at det kommer et press fra andre kanter, bl.a. fra amerikansk hold, om økt konkurranseutsetting av offentlige tjenester og for å åpne denne sektoren mer for fri handel. Det vi derfor da forventer av en sosialdemokratisk regjering, er at en får en klar melding om at en vil gå mot sånne forslag som kan bidra til å presse fram konkurranse og privatisering av offentlig sektor.

Sett fra SVs side mener vi det er viktig å forhindre at GATS-avtalen skal bidra til at absolutt alt skal kommersialiseres og gjøres butikk av. Og vi som er tilhengere av en sterk og kvalifisert offentlig sektor, ønsker selvsagt at det skal demmes opp for denne utviklingen gjennom den kommende WTO-runden. Det går dessverre ikke klart fram av det norske forhandlingsforslaget at Regjeringen vil gå inn i forhandlingene med et forsvar for offentlig sektor. Det holder ikke å bare slå fast at det er opp til hvert enkelt land å organisere sine offentlige tjenester. Jeg vil derfor spørre statsråden om Regjeringen kan forsikre oss om at den vil arbeide aktivt mot at avtalen skal bidra til økt privatisering, og altså demme opp for de forslag og det presset som kommer fra andre kanter.

Statsråd Anne Kristin Sydnes: Jeg stiller meg egentlig litt undrende til at denne diskusjonen og kritikken rettes mot Verdens Handelsorganisasjon og GATS-forhandlingene, for det er så klart spesifisert at når det gjelder offentlig sektor, så er det opp til medlemslandene selv. Når det gjelder det at det foregår en politisk debatt og er et press fra ulike aktører i det internasjonale samfunn om å privatisere tjenester som vi ønsker å forvalte i det offentlige, er det ingen direkte kopling mellom det og det som skjer innenfor WTO. Tvert imot. Jeg har nylig hatt drøftelser med mine kolleger, utviklingsministre i andre vestlige land, som også er opptatt av denne problematikken, og som er sterkt engasjert på det sosiale området og også for å beskytte deler av denne tjenesteproduksjonen som vi må ha i offentlig sektor, og de er, hadde jeg nær sagt, relativt fortvilet over at det blir en sånn avsporing av diskusjonen om WTOs rolle på dette området. Jeg tror ikke det er hensiktsmessig. Det som er viktig, er at vi fokuserer på hva som bør være offentlig tjenesteproduksjon, og hva som bør være privat tjenesteproduksjon.