Harald T. Nesvik (Frp): Jeg vil få lov å stille følgende spørsmål til helseministeren:

«I forbindelse med behandlingen av pasientrettighetsloven ble det lovfestet at alle fylker skulle ha et pasientombud. Dette ombudet skulle ha en fri stilling slik at en ikke skulle underlegges politisk instruksjonsmyndighet fra fylkeskommunen. Det har imidlertid dukket opp tilfeller der en fylkeskommune vil instruere pasientombudet til å være sekretær for pasientombudsrådet i fylket, mot ombudets vilje.

Mener statsråden at dette er i tråd med lovens bestemmelser om en uavhengig stilling for ombudet?»

Statsråd Tore Tønne: Ordningen med pasientombud skal tilfredsstille to overordnede hensyn. Den skal for det første sørge for at pasientene får ivaretatt sine rettigheter overfor helsevesenet. For det andre skal den være et middel til å ivareta og bedre kvaliteten i helsetjenesten. For å kunne ivareta disse oppgavene er det viktig at pasientombudet har en uavhengig stilling. Dette var en viktig forutsetning under utarbeidelsen av bestemmelsene om pasientombud i pasientrettighetsloven, som ble vedtatt av Stortinget i 1999.

Det ble under utarbeidelsen av bestemmelsene om pasientombud påpekt at fylkeskommunal tilknytning vil gi en direkte kobling til de myndigheter som har det forvaltningsmessige ansvaret for den aktuelle delen av helsetjenesten. Erfaringer fra ordningen med pasientombud før den ble lovfestet tyder imidlertid på at pasientombudene har klart å ha en uavhengig rolle. For at det ikke skulle være noen tvil om at pasientombudet er uavhengig av ansvarlig instans, ble det tatt inn en bestemmelse i pasientrettighetsloven § 8-2 annet ledd om at «Ombudet skal utføre sin virksomhet selvstendig og uavhengig».

Forarbeidene til pasientrettighetsloven lar det være opp til den enkelte fylkeskommune å avgjøre om det skal knyttes et rådgivende utvalg til pasientombudet i fylket, slik det er blitt gjort for flere pasientombud etter den tidligere ordningen. Dette kan la seg gjøre, forutsatt at fylkeskommunen ikke, gjennom det rådgivende utvalg, gis instruksjonsmyndighet overfor pasientombudet i enkeltsaker. Det vil være opp til det enkelte pasientombud og fylkeskommunen å finne fram til løsninger som muliggjør at pasientombudet får ivaretatt sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Det følger av dette at jeg mener at en fylkeskommune bør være tilbakeholden med å instruere pasientombudet til å gjennomføre oppgaver mot ombudets vilje. Jeg må samtidig understreke at jeg med dette ikke mener å ta noen konkret stilling til de tilfeller representanten Nesvik viser til.

Harald T. Nesvik (Frp): Jeg står her med instruksen for pasientombudet i Nordland, som er sakens kjerne her. Og jeg vil gjerne få lov til å referere fra § 12, der man sier i andre avsnitt:

«Pasientombudet skal gi Pasientombudsrådet orientering om de planer Pasientombudet har.»

Og videre i tredje avsnitt:

«Pasientombudet er sekretær for Pasientombudsrådet. Pasientombudet har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett.»

Pasientombudsrådet, bl.a. i Nordland, består av tre politikere og to øvrige. Pasientombudet har gitt klart uttrykk for at det ikke ønsker sekretærfunksjonen for dette rådet, både av hensyn til arbeidskapasitet og av hensyn til det rettslige i dette, på grunn av en eventuell styring.

Ser ikke helseministeren problemstillingen med at fylkeskommunen ønsker å tvinge et pasientombud inn i den type rolle som her foreslås?

Statsråd Tore Tønne: Jeg viser igjen til det jeg har sagt, at det er en forutsetning for ordningen med pasientombud at pasientombudet skal kunne arbeide helt uavhengig, også av den instans som eier de institusjoner som pasientombudet har sin rolle i forhold til. Og det følger av det jeg sa, at en fylkeskommune ut fra det ikke skal kunne instruere pasientombudet i enkeltsaker. Jeg mener også at det følger av det at en fylkeskommune ikke skal instruere et pasientombud til å gjennomføre oppgaver som pasientombudet selv mener er uforenlig med lovens forutsetninger.

Harald T. Nesvik (Frp): Det er jo variasjon i hvordan de enkelte fylkeskommuner har gjennomført ordningen med pasientombud, og det er vel ikke alle som bl.a. har et pasientombudsråd. Pasientombudet i Nordland var vel det første pasientombudet som kom på plass i dette landet, hvis ikke min kunnskap på det området er helt feil. De var i hvert fall veldig tidlig ute.

Man må her legge stor vekt på at pasientombudet selv føler at dette vil være i strid med det et pasientombud skal holde på med, og man føler også en konflikt overfor det som pasientrettighetsloven la vekt på i forbindelse med den uavhengige stillingen.

Jeg skal ikke prøve å dra statsråden enda lenger utpå i å gi et svar, verken i den ene eller den andre retning. Men vi kommer jo nå i en situasjon med en eventuell statlig overtakelse av sykehusene i Norge. Vil statsråden da igjen vurdere hvordan pasientombudsrollen skal fungere?

Statsråd Tore Tønne: Det siste kan jeg svare bekreftende på. Det vil jeg selvfølgelig vurdere. Det er noe vi er opptatt av i arbeidet med forberedelsene av det stortingsframlegg som kommer om en statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten.

Jeg må igjen si at det er vanskelig å ta stilling til konkrete enkeltsaker som blir presentert på denne måten, men jeg gjentar at forutsetningen i lovverket er at et pasientombud skal arbeide helt uavhengig, og i det ligger at en fylkeskommune ikke skal instruere et pasientombud i enkeltsaker, og heller ikke på annen måte fastlegge pasientombudets arbeid på en slik måte som ombudet selv finner uforenlig med lovens intensjoner om uavhengighet.