Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Stortinget - Møte onsdag den 21. mars 2001 kl. 10

Dato:
President: Hans J. Røsjorde
Tilbake til spørretimen

Spørsmål 14

Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet til barne- og familieministeren:

«De «nye» leikeplassforskriftene har ikke ført til færre ulykker, men sannsynligvis til at barn får dårligere bevegelsesutvikling, er konklusjonen i en undersøkelse utført av førskolelærerstudenter i Bergen. Barn trenger spennende motoriske utfordringer for å kunne utvikle seg. Da forskriftene kom, ble det advart mot at barn ville få færre spennende utfordringer.

Vil statsråden sørge for at motoriske utfordringer og utvikling blir et tema ved evaluering av forskriftene?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Med utgangspunkt i spørsmålsstillingen fra representanten Valle vil jeg gjerne presisere – for å unngå misforståelser – hva forskriften om lekeplassutstyr faktisk regulerer, og hva den ikke regulerer. Forskriften regulerer ikke lekeplasser, men den gir regler om sikkerheten ved lekeplassutstyr med det formål å unngå at barn skader seg alvorlig, eller til og med omkommer på grunn av utstyret. Forskriften skal sikre at det lekeplassutstyret vi voksne tilbyr barna, holder mål rent sikkerhetsmessig, enten dette utstyret er plassert i en barnehage, i en skolegård, på ei løkke som er åpen for alle, eller f.eks. på fellesområdene i et borettslag. Forskriften regulerer ikke øvrige forhold rundt barns lek, verken pedagogisk innhold, motoriske utfordringer eller utfoldelsesmuligheter. På denne bakgrunn må jeg si at det ikke er naturlig at motoriske utfordringer og utvikling skal være et viktig tema ved evalueringen av forskriften om sikkerhet ved lekeplassutstyr, simpelthen fordi forskriften ikke omhandler denne biten.

Samtidig har departementet erfart at både forskriftens mål og innhold har vært uklart og misforstått av mange. Det er derfor naturlig at en ser nærmere på bakgrunnen for at det har blitt slik og om regelverket har medført tiltak og virkninger som ikke var tilsiktet.

Departementet utformer nå, i samarbeid med et konsulentfirma, et opplegg for en større evaluering av denne forskriften. Mandat og metode er ikke ferdig ennå, og jeg finner det derfor ikke riktig å gå inn i en diskusjonen verken om en foreløpig konklusjon eller om hovedfokus for evalueringen.

Men jeg har lyst til å si at jeg deler representanten Valles engasjement, og vil her vise til at vi er opptatt av at barn skal ha gode vilkår for motoriske utfordringer og utvikling. Dette er problemstillinger som hører hjemme i en debatt om ressurser, kvalitet og innhold i barnehager og skoler og om lokal prioritering av barns fysiske oppvekstvilkår, bl.a. i arealplaner samt gjennom idrettstilbud og mulighetene våre barn og unge har for fritidstilbud og friluftsliv. Så jeg deler engasjementet, og vi skal prøve å få fokus på disse problemstillingene, men ikke gjennom det grepet vi gjør i forhold til forskriften på dette området.

Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret og er enig i at vi må se på hele samfunnsutviklinga når vi skal vurdere om unger får gode nok utfordringer eller ikke. Det er viktig at unger får utfordringer slik at de tør å bruke kroppen sin og dermed også får gode mestringsopplevelser. Dette må være et overordnet mål når vi planlegger hvilke tiltak og ressurser vi skal sette inn, spesielt når det gjelder ungers utemiljø. Jeg er likevel uenig med statsråden når hun sier at dette ikke skal være et tema ved evalueringa av disse forskriftene. Jeg vil påstå at det var en overdreven beskyttelsestrang og ikke hensynet til ungers bevegelsesutvikling som var tanken bak de nye leikeplassforskriftene. Vi skal sjølsagt ikke eksponere ungene for fare, men vi skal heller ikke ta fra dem utfordringene. Et skrubbsår i ny og ne er faktisk bra for unger for at de kan forhindre farer seinere i livet. Og når førskolelærerstudentene kommer til denne konklusjonen, ber jeg statsråden om å se på om det ikke kan være mulig å åpne opp for å se på motorisk utvikling også i denne sammenhengen.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg kan si til representanten Valle at vi er helt enige i de målene vi har. Og det er ikke noe problem for meg å se på dette en gang til, og også se på uttalelsene fra førskolelærerstudentene. Det skal jeg love representanten at jeg skal gjøre.

Ågot Valle (SV): Jeg er glad for det, også fordi jeg har bakgrunn som barnefysioterapeut og faktisk vet en del om det.

Så åpnet også statsråden for å se på utviklingstrekk når det gjelder ungers motoriske utvikling. Det er sånn at mangel på fysisk aktivitet er årsaken til at flere og flere unger risikerer å få belastningslidelser, og at grovmotorisk utvikling er en forutsetning for all annen utvikling og leik.

Den største helsefaren er etter mitt syn ikke farlige helseapparater, men det er måten vi tilrettelegger på, f.eks. ved at bilen får større plass enn ungene.

God stimulans i barneårene er gull verdt senere. Derfor vil jeg utfordre statsråden på to ting: Når hun ser på kvaliteten i barnehagen – vil hun da også vurdere muligheten for en god bevegelsesutvikling for ungene også i den sammenheng? Og vil hun se på motorisk utvikling og fysisk aktivitet i en større sammenheng i forbindelse med den stortingsmeldinga hun kommer med når det gjelder barns oppvekstvilkår?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Ja, den utfordringen kan jeg ta. Uten at jeg vil si hva konklusjonene blir, så er dette et felt vi jobber med i departementet, noe jeg også gjorde rede for i mitt svar. Hvilke typer grep vi til slutt vil komme med, må vi komme tilbake til. Men, som sagt, vi er opptatt av problemstillingen og jobber med disse spørsmålene. Så her er Arbeiderpartiet og SV helt enige.

Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.

: