Presidenten: Dette spørsmålet, fra Steinar Bastesen til landbruksministeren, vil bli besvart av finansministeren som rette vedkommende.

Steinar Bastesen (TF): Jeg har stilt følgende spørsmål til landbruksministeren:

«Vi har tidligere hørt at det ikke eksisterer en koordinert kystovervåking her i landet. I forbindelse med utbruddet av munn- og klauvsjuke på kontinentet er det etablert inntaksstopp for storfe- og svineprodukter her til lands, og grensekontrollen mot Sverige er intensivert. Det er kun 55 tollsteder, mens det er mer enn 1 000 havner.

Hvordan kan statsråden garantere at man har oversikt over alle skip som anløper norske havner etter å ha vært i utlandet?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Føreren av fartøy som ankommer norsk havn fra utlandet, plikter å gå direkte til sted hvor toll- og avgiftsetaten er stasjonert, med mindre tillatelse til å gå til annet sted er innhentet på forhånd. Når fartøyet er ankommet fra utlandet, plikter føreren å melde fra om ankomsten. Føreren angir vanligvis opplysninger om reiserute og last i form av en forhåndsmelding til toll- og avgiftsetaten. Det skal ikke startes lossing eller fjernes varer fra et fartøy ankommet fra utlandet uten etatens tillatelse.

I forbindelse med det midlertidige innførselsforbudet av spesielle dyreprodukter fra EU på grunn av munn- og klovsyke har toll- og avgiftsetaten hevet beredskapen og iverksatt en rekke tiltak som også omfatter kontroll av fartøy som ankommer fra utlandet.

Det følger også av Schengen-samarbeidet at fører av fartøy som ankommer norsk område eller havn fra utlandet, plikter å melde sin ankomst til flere offentlige myndigheter, bl.a. veterinærmyndighetene. Fører av fartøy plikter også å fremlegge oversikt over mannskap og passasjerer for politiet.

Steinar Bastesen (TF): Jeg tar det for gitt at statsråden ikke har kjennskap til hvordan provianteringen om bord i et fartøy foregår. Men ministeren har vel forståelse for at en reder i hovedsak kjøper proviant på utførsel, dvs. tollfritt, når et fartøy skal seile utenriks? Denne provianten kan da ha ankommet fra et land utenfor EU, f.eks. Afrika, eller fra et EU-/EØS-lands frihavn for omlasting. Et fartøy kan dermed uhindret ta med seg varer, altså proviant, fra tredjeland, og fortære maten om bord, mens forurensende emballasje kastes i container på land.

Ser ministeren med like stor uro på denne potensielle smittekilden som på grensehandelen?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Som landbruksministeren flere ganger har understreket, vil en oppfølging av det midlertidige innførselsforbudet forutsette en lojal oppfølging fra publikum og fra næringsvirksomhet, og det vil forutsette et nært samspill mellom befolkningen og myndighetene. Det legges selvsagt til grunn også i dette tilfellet.

Vi kan ikke se bort fra at man i enkelte tilfeller vil kunne være i situasjoner hvor man kan omgå forbudet ved ulovlig å innføre varer eller på annen måte bidra ved at f.eks. søppel deponeres. Men vi må her forutsette at befolkningen har den samme interesse som myndighetene, nemlig å unngå risikoen for smittespredning, og at man da innretter seg lojalt i forhold til innførselsforbudet.

Steinar Bastesen (TF): Statsråden har ikke forstått dette. Det er ikke bare snakk om norske fartøyer. Det er i stor grad utenlandske fartøyer som går på denne kysten, og de er ikke særlig lojale overfor norske pålegg eller påbud.

Vi har ti departementer som skal kontrollere og overvåke hva som skjer på kysten – jeg skal ramse dem opp i full fart: Forsvarsdepartementet, Fiskeridepartementet, Næringsdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunaldepartementet, Landbruksdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Helsedepartementet – og ingen vet hva de andre departementene gjør. Dette har jeg sagt her i Stortinget gang etter gang: Dere er avslørt med buksene nede!

La oss si at et skip tidligere har vært i veterinærmyndighetenes søkelys. Noen måneder senere ankommer skipet på nytt en norsk havn. Hvordan kan veterinærmyndighetene holde seg informert om skipets anløp?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Som jeg redegjorde for i mitt første svar, er det slik at det er klare regler for hvordan fartøy, og fører av fartøy, skal forholde seg når de anløper norsk havn etter å ha vært i utlandet.

Jeg må legge til grunn at fører av fartøy følger disse reglene. Jeg må også forutsette at det er et samspill mellom befolkningen, de næringsdrivende og myndighetene i ønsket om å begrense risikoen for smittespredning. Det er selvsagt slik at det finnes mange teoretiske muligheter for å omgå dette. Men vi må altså for det første legge til grunn at regelverket lojalt følges, dernest må vi iverksette kontrolltiltak som bidrar til at det forsterker oppfølgingen av regelverket.

Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 3.