Aud Gaundal (A): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Via mediene er vi gjort oppmerksom på at Norsk Glassgjenvinning har problemer med å bli kvitt innsamlet glass i Fredrikstad. I Meråker i Nord-Trøndelag mangler bedriften Miljøtek glass til sin produksjon av isolasjon, og vurderer import fra Sverige og Tyskland.

Hva kan gjøres for at det glasset som i dag finnes i Midt-Norge, ikke blir kjørt til Fredrikstad, men gjort tilgjengelig for denne bedriften?»

Statsråd Siri Bjerke: Jeg reagerte, i likhet med representanten Gaundal, med undring da jeg ble gjort oppmerksom på denne saken. Det virker naturlig at glass innsamlet i Midt-Norge benyttes til materialgjenvinning i samme området. Ordfører Bård Langsåvold i Meråker har også henvendt seg til meg i denne saken.

La meg først forklare hvilken rolle myndighetene har i denne saken. Myndighetene har i tråd med avfallspolitikken lagt til rette for ombruk og gjenvinning av drikkevareemballasje gjennom bruk av avgifter. Grunnavgiften på engangsemballasje stimulerer til ombruk, og miljøavgiften gir incentiver til gjenvinning ved at den reduseres i takt med økende gjenvinning. De ulike gjenvinningssystemene som er etablert av næringslivet, blir vurdert hvert år i forbindelse med at SFT fastsetter en godkjent returandel. Dersom et system ikke oppnår en høy retur- og gjenvinningsandel, vil det bli belastet med en høyere avgift på emballasjen. Innenfor disse rammebetingelsene er det opp til aktørene i bransjen å tilpasse seg. For å sikre en effektiv gjennomføring av systemene går ikke myndighetene inn og detaljregulerer de enkelte ordninger og deres avtaler når det gjelder måten eller stedet gjenvinningen skjer på. Dette reguleres i avtaler mellom aktørene, som i hovedsak er kommuner og interkommunale selskaper, gjenvinningsordninger og mottakerne av den avfallsbaserte råvaren, i dette tilfellet glassråvaren.

Norsk Glassgjenvinning AS er etablert av importører og brukere av glassemballasje som blir belastet miljøavgift. Bedriften har som formål å bidra til gjenvinning av glass og dermed oppnå redusert avgift. Norsk Glassgjenvinning har bygd opp et tilnærmet landsdekkende system for innsamling av glassemballasje, iglo-systemet, etter avtale med kommunene.

Kommunene som samler inn glasset, velger fritt om de vil samarbeide med Norsk Glassgjenvinning eller om de vil levere til andre potensielle mottakere som Miljøteknologi Midt-Norge AS. Miljøverndepartementet har ikke inngått noen avtale med Norsk Glassgjenvinning AS.

Rammebetingelsene som myndighetene har lagt opp til, er ikke til hinder for at Miljøteknologi Midt-Norge AS skal klare å få en avtale med de lokale aktørene eller Norsk Glassgjenvinning AS dersom de økonomiske og praktiske forholdene ligger til rette.

Norsk Glassgjenvinning AS driver med utvikling av nye bruksområder for gjenvunnet glass og er opptatt av å finne nye mottakere av råvaren. Jeg er kjent med at Norsk Glassgjenvinning er interessert i at Miljøteknologi Midt-Norge AS skal kunne ta imot emballasjeglass gjennom iglo-systemet i sin egen region, og at de er i kontakt med bedriften om dette.

For å bidra til en kostnadseffektiv tilnærming til målene i avfallspolitikken legges det opp til rammebetingelser for å sikre avfallsminimering og gjenvinning. Det er opp til aktørene å utarbeide de konkrete løsningene, og det vil ikke være naturlig for meg å regulere forholdet mellom bedrifter som forhandler om kjøp og salg av en råvare. Likevel oppfordrer jeg partene til å finne løsninger slik at lokalt innsamlet glass kan brukes av Miljøteknologi i Midt-Norge.

Aud Gaundal (A): Jeg takker statsråden for svaret, og jeg er glad for de signalene hun gir når det gjelder å få en praktisk løsning på situasjonen.

Bedriften Miljøteknologi Midt-Norge AS har i dag 13 ansatte. I fjor resirkulerte bedriften 2,7 millioner lysrør og 2,5 tonn returglass. De solgte 17 000 m3 hasopor til veg- og byggeprosjekt i Midt-Norge og Sverige. På grunn av mangel på returglass har bedriften i samråd med de ansatte besluttet sju ukers driftsstans. Ved årsskiftet inngikk bedriften en avtale om avfallsglass fra Sverige, og bedriften forhandler nå om mottak fra Tyskland. Denne saken virker både for meg og mange andre så ufornuftig fordi det finnes store mengder glass i Midt-Norge som fraktes til Fredrikstad. Årlig er det snakk om 5 000 tonn. Når det i tillegg er problemer med å bli kvitt glasset i Fredrikstad, synes det for meg rimelig at en finner løsninger slik at bedriften i Meråker får tak i returglass til sin produksjon. Skal vi bevare troverdighet og oppslutning om miljøordningen, må vi unngå slike saker.

Statsråd Siri Bjerke: Jeg har tro på at den kontakten som er mellom selskapene her, kan bidra til en fornuftig løsning ved at det glasset som samles inn i Midt-Norge, også blir levert til bedriften Miljøteknologi Midt-Norge AS. Og jeg håper at den oppmerksomheten som nå er omkring saken, ikke minst her, også bidrar til et slikt positivt resultat. Og som jeg sa i mitt svar, så er jeg opptatt av å oppfordre partene til å finne slike løsninger, og jeg har tro på at de klarer det på en god måte.

Aud Gaundal (A): Jeg er glad for at miljøvernministeren så sterkt oppfordrer partene til å finne løsninger slik at lokalt innsamlet glass kan brukes av Miljøteknologi Midt-Norge AS. Jeg er klar over at dette har både med pris og praktiske løsninger mellom selskapene å gjøre, likevel mener jeg at svaret er veldig bra. Det er også et spørsmål om kommunene kanskje kan komme sterkere på banen. Som sagt, tiltak som dette må utformes sånn at vi får bred oppmerksomhet og bevarer troverdigheten i vår miljøpolitikk.

Statsråd Siri Bjerke: Jeg holder gjerne kontakt med kommunene i saker som dette, og derfor har jeg kontakt med ordføreren i Meråker i denne saken. Det er viktig at det gis oppmerksomhet til slike saker, for det kan bidra til at man finner de fornuftige og praktiske løsningene som vi trenger for å få en god miljøpolitikk, og også til at miljøpolitikken drives fram av de aktørene som er satt til å gjøre jobben.