Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille kulturministeren følgende spørsmål:

«Nasjonalgalleriet kan ha rotet bort flere tusen kunstverk, viser en rapport fra Riksrevisjonen.

Er statsråden fornøyd med denne situasjonen på Nasjonalgalleriet og muligens også på andre statlige institusjoner, og hva vil statsråden gjøre hvis så ikke er tilfellet?»

Statsråd Ellen Horn: Ervervelse og bevaring av billedkunst er blant Nasjonalgalleriets viktigste oppgaver. Museets samling inneholder både norsk og utenlandsk billedkunst, hvorav 4 500 malerier, 900 skulpturer og over 43 000 eldre og nyere grafiske trykk og håndtegninger. Grafikk og tegninger er plassert i Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, hvor det er en stor tilvekst av arbeider hvert år.

Den 11. og 12. oktober 2000 foretok Riksrevisjonen en kontroll av Nasjonalgalleriets samling. 76 kunstverk ble ønsket fremvist, hvorav 11 malerier og 65 grafiske blad/tegninger. Av dette kunne ni grafiske blad/tegninger ikke fremvises under Riksrevisjonens besøk. Riksrevisjonen satte 1. mars 2001 som frist for Nasjonalgalleriet for å finne frem verkene.

Nasjonalgalleriet disponerer trange magasiner og begrensede ressurser. Dette i kombinasjon med kravet til allsidig utadvendt virksomhet har ført til at registreringen av samlingen ikke er fullgod. Det betyr at det er en meget tids- og arbeidskrevende oppgave å finne frem de resterende ni arbeider blant de over 43 000 numrene i inventarprotokollene.

Etter Riksrevisjonens kontroll har museet prioritert ressurser for å kunne finne de resterende grafiske blad og tegninger. Dette førte til at det pr. 17. desember 2000 gjenstod to arbeider som ikke var funnet. I brev av 5. januar 2001 har Nasjonalgalleriet informert Riksrevisjonen om at samlingen av grafikk og håndtegninger skal gjennomgås i sin helhet. Den forrige gjennomgangen ble foretatt i 1969. Det er avsatt ressurser til oppgaven, og arbeidet ble påbegynt 1. februar 2001.

I nevnte brev foreslår Nasjonalgalleriet at søket etter de to arbeidene som det gjenstår å finne, inngår i den totale gjennomgangen av grafikk- og håndtegningsamlingen.

De siste årene har Nasjonalgalleriet sammen med Museet for samtidskunst lagt vekt på å utvikle et nytt databaseregister for digital katalogisering og administrasjon av kunstsamlingen, Imago. Over 17 000 verk fra Nasjonalgalleriets samling omfattes allerede av Imago, og på sikt skal alle med i registret.

Når det gjelder andre statlige institusjoner, omfatter dette Museet for samtidskunst og Utsmykkingsfondet for offentlige bygg. Etter de opplysninger jeg har fått, har disse institusjoner oversikt over sine samlinger, slik at verkene kan fremvises ved forespørsel. Det skal påpekes at disse institusjoner har høyst ulikeartet virksomhet. Museet for samtidskunst opplyser at det har en fullstendig oversikt over samlingen, både verker i egne magasiner og slike som er utlånt eller deponert andre steder.

Utsmykkingsfondet har forvaltningsansvaret for kunst produsert med midler gjennom fondet, mens det er brukeren som har det løpende forvaltningsansvaret. Alle slike kunstverk er registrert i database.

Avslutningsvis vil jeg påpeke at to av de institusjonene som her er omtalt, Nasjonalgalleriet og Museet for samtidskunst, inngår i samorganiseringen av kunstinstitusjoner i og ved Oslo i et nytt kunstmuseum, slik dette er skissert i St.meld. nr. 22 for 1999-2000, Kjelder til kunnskap og oppleving, ABM-meldingen. Som kjent har Stortinget i all hovedsak sluttet seg til innholdet i meldingen gjennom Innst. S. nr. 46 for 2000-2001 og behandlingen 1. desember 2000. De registreringsproblemer mv. som er kommet fram, viser at det er et sterkt behov for raske løsninger i tråd med prosessen som er skissert i ABM-meldingen. Dette vil bl.a. innebære flytting og omplassering av gjenstander. Registreringen av verker ved institusjonene må forbedres og gis høyere prioritet i nærmeste fremtid.

Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker statsråden for et utfyllende og godt svar.

Det er svært gledelig at Nasjonalgalleriet har funnet igjen flere av de kunstverk som man på daværende tidspunkt ikke hadde kontroll over ved Riksrevisjonens kontroll. Mitt spørsmål bunner ikke i ris til dem som jobber der, eller rutinene. De har min fulle tillit og respekt for den jobben de gjør, ofte langt utover det de er forpliktet til. Men det bunner i respekt for de investeringer vi foretar i form av kjøp av kunst, i respekt for alle de kunstverk Norge blir mottaker av, f.eks. i form av gaver, og ikke minst i respekt for kunstnerne selv. Derfor er jeg rimelig fornøyd nå etter rapporten om at Nasjonalgalleriet har opprettet to 80 pst.-stillinger for å foreta en fullstendig gjennomgang av alt galleriet har. Dette skal visstnok ikke ha skjedd siden 1969, ifølge statsråden.

Så til spørsmålet: Vil statsråden ta initiativ til at også andre statlige kulturinstitusjoner går gjennom sine eiendeler og dertil hørende arkiver, for dermed å få kontroll over de verk som eventuelt er utenfor kontroll?

Statsråd Ellen Horn: Som jeg sa i mitt innlegg, ser jeg på registrering av kunstverk i våre museer som en helt sentral og viktig oppgave. Det er viktig for oss i Kulturdepartementet å sørge for at registreringen er tilfredsstillende i alle de institusjoner vi har, som har det veldige ansvaret å ivareta kunstverk og store verdier på vegne av det norske samfunnet. I likhet med representanten Bredvold er jeg tilfreds med den fremdriften som nå skjer i Nasjonalgalleriet ved at det er ansatt to prosjektmedarbeidere som har som sin hovedoppgave å få dette på plass i Nasjonalgalleriet.

Per Roar Bredvold (Frp): I en artikkel i VG av 7. desember står det bl.a. følgende:

««Siden verkene har liten eller ingen publikumsinteresse, og liten eller ingen økonomisk eller kunstnerisk verdi, ser ikke Nasjonalgalleriet det som formålstjenlig å starte opp en gjennomgang av hele samlingen for å rydde opp,» skriver Riksrevisjonen i sin rapport.»

Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvem skal bestemme verdien av et eventuelt kunstverk?

Statsråd Ellen Horn: Kulturdepartementet vil legge vekt på den faglige vurderingen og evalueringen i institusjonene. Det er stor kunstfaglig kompetanse bl.a. i Nasjonalgalleriet, som vil avgjøre verdien av hvert enkelt kunstverk.

Når det gjelder interessen hos publikum, som representanten Bredvold her viser til er omtalt i nevnte artikkel i VG, vil det variere alt ettersom hvilken sammenheng et kunstverk blir presentert i. Offentligheten må sørge for at alle kunstverk blir gitt en forskriftsmessig og skikkelig oppbevaring og registrering. Det er min klare mening.