Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Det har i den senere tid kommet fram at en rekke kosovoalbanere ikke ønsker å reise tilbake. De har både arbeid og barn på skolen i Norge. Mange kommuner trenger deres arbeidskraft. Økt arbeidsinnvandring er nødvendig for å opprettholde Norge som velferdsstat i framtida.

Hvorfor kan ikke kosovoalbanerne få beholde sine jobber når Norge trenger flere arbeidsinnvandrere?»

Statsråd Sylvia Brustad: Som representanten Grethe G. Fossum er godt kjent med, har det helt siden Norge evakuerte kosovoalbanere fra Makedonia våren 1999 vært forutsatt at de måtte vende hjem når forholdene ble trygge. Det var den forrige regjerings politikk, og det er den nåværende regjerings politikk. Jeg mener det er viktig å opprettholde ordninga med midlertidig beskyttelse, slik at vi raskt kan tilby beskyttelse til mennesker i en massefluktsituasjon når det er nødvendig. Ordninga med kollektiv beskyttelse til mennesker vil miste mye av sin betydning dersom ikke kosovoalbanere som ikke lenger har behov for beskyttelse, returnerer til sitt hjemland nå. Alle som ønsker det, har allikevel fått behandlet sin søknad om asyl eller vil få det i nær framtid, og de er også gitt adgang til å arbeide etter reglene om midlertidig arbeidstillatelse for asylsøkere.

Spørsmålet representanten Fossum tar opp, indikerer at hun mener at kosovoalbanere tross avslag på asylsøknaden bør få arbeidstillatelse dersom de har jobb i Norge. Å gi tillatelse kun til asylsøkere som har skaffet seg arbeid, innebærer en forskjellsbehandling som vil være urimelig i forhold til dem som ikke har lyktes å skaffe seg et arbeid. I tillegg innebærer en slik løsning at en langt på vei fraviker den regulerte innvandringa vi har i dag, hvor det verken er tilstrekkelig eller nødvendig at en allerede har en jobb her for å få arbeidstillatelse. Søkeren må fylle visse vilkår, som eksempelvis å inneha spesielle kvalifikasjoner, for å få rett til arbeidstillatelse.

For øvrig må en søknad om ordinær arbeids- og oppholdstillatelse komme fra hjemlandet og være innvilget før innreise til Norge. Unntak fra denne regelen kan gjøres dersom sterke rimelighetsgrunner tilsier det. Dersom asylsøkere skulle kunne søke om arbeids- og oppholdstillatelse fra Norge, ville vi i praksis risikere at personer søker asyl med det formål å få tilgang til arbeidsmarkedet, og ikke fordi de har et beskyttelsesbehov. Å gi mulighet til å omgå hovedregelen via en asylsøknad bidrar til en misbruk av asylinstituttet. Vår erfaring er at de aller fleste asylsøkere ikke fyller vilkårene for arbeidstillatelse her i landet. Åpnes det for å realitetsbehandle en slik søknad, legges det dessuten beslag på saksbehandlingsressurser, samt at det vil bli vanskeligere for søkeren å innrette seg på retur til hjemlandet. I tillegg vil en søknad om arbeidstillatelse fra en asylsøker ofte bidra til å trenere og vanskeliggjøre iverksettelsen av en avslått asylsøknad.

Jeg arbeider for tida med å foreta en bred gjennomgang av hele utlendingslovgivninga. I mellomtida legger vi opp til å gjennomføre flere tiltak, spesielt med å tilrettelegge for økt rekruttering av etterspurt arbeidskraft fra utlandet. Dette vil jeg komme tilbake til i nær framtid.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Grethe G. Fossum (A): La meg først få lov til å rette opp en åpenbar misforståelse – en mening som er tillagt meg i statsrådens svar. Jeg er ikke opptatt av at bare de kosovoalbanerne som har arbeid, skal få lov til å bli i Norge. Jeg er faktisk opptatt av at kosovoalbanerne selv skal få velge om de vil være i Norge eller om de vil reise tilbake igjen til Kosovo.

Fra Hedmark, fra Alvdal, fra Folldal – og fra mange kommuner rundt i landet – får vi brev om at kosovoalbansk arbeidskraft trengs. De har i løpet av de to årene de har vært her, tilegnet seg språket og kvalifisert seg for arbeid som faktisk ikke nordmenn vil ha! De er godt integrert, folk har blitt glad i dem, og på den andre siden trenger vi den arbeidskraften som de gir oss ute i bygdene. Og jeg skjønner ikke ut fra den situasjonen som er i Kosovo i dag – akkurat i dag - at man ikke kan se på dette på nytt.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg er ikke i tvil om at kosovoalbanere er skikkelige folk, at mange av dem gjør en god jobb der de har fått seg jobb, og at det også er mange i lokalsamfunnene som er blitt glad i dem. Men det er ikke noe kriterium for å få opphold i Norge. Og jeg mener også at det ikke kan være et kriterium for å få opphold i Norge.

Det er slik at denne regjeringa, som er utgått av Arbeiderpartiet, mener det samme som den forrige regjeringa, nemlig at det er behov for beskyttelse eller andre sterke menneskelige hensyn som må være avgjørende for om en får lov til å bli i Norge. Og det har vært slik at for kosovoalbanerne har det vært klart fra dag én at den dagen det ble trygt å reise tilbake, måtte de regne med å gjøre det. Og det er slik at vi følger anbefalingene fra FNs høykommissær for flyktninger som sier klart til oss at for flertallet av dem vi her snakker om, er det trygt å vende hjem. Derfor vil konsekvensen av det standpunktet som representanten Fossum har her, at de selv skal få velge om de vil bli her eller dra hjem, være at svært mange av dem ikke vil dra hjem, og det er den utfordringen vi er oppe i nå. Det er i strid med den politikken Regjeringa og Arbeiderpartiet står for.

Grethe G. Fossum (A): Jeg takker statsråden for svaret og har merket meg at statsråden stadig understreker at det er fredelig og rolig i Kosovo. Nyhetsbildet viser oss faktisk noe annet. Og siden jeg har sett i avisene at det er 14 dager siden man var i kontakt med FNs høykommissær for flyktninger om forholdene i Kosovo, anbefaler jeg at man tar kontakt igjen nå. For det er mange av de flyktningene som sendes tilbake, som faktisk har oppholdssted i nærheten av grensen til Makedonia, hvor det slett ikke er trygt.

Siden dette med tryggheten for å vende tilbake har vært understreket så nøye, tillater jeg meg å stille et spørsmål litt på siden av det spørsmålet jeg egentlig har stilt statsråden: Ville det ikke være klokt nå i en periode hvor det er vanskeligheter i Kosovo, i hvert fall å stoppe utsendelsen? Det tror jeg ville ha gitt et litt annet resultat enn det som er akkurat nå.

Statsråd Sylvia Brustad: Vi er kontinuerlig i kontakt med FN-systemet, også i forhold til sikkerhetssituasjonen, og det har vi vært også siden det møtet vi hadde for 14 dager siden, for det er vi jevnlig, og den klare meldingen er at det for hoveddelen av kosovoalbanerne er trygt å vende hjem. Det er få av dem vi her snakker om, som kommer fra de områdene der det er uroligheter, og jeg vil også legge til at hver enkelt sak blir vurdert individuelt. Da vil det selvfølgelig også bli vurdert hvor de kommer fra i forhold til den saken som ligger til behandling.

Mitt svar for øvrig er: Nei, jeg kommer ikke til å stoppe hjemsendelsen av kosovoalbanere. Jeg mener at skal vi også ved en senere anledning være åpne for å ta imot folk som har akutt behov for det, mange på én gang – og verden er dessverre slik at det sannsynligvis kan komme til å skje også i framtida – ja, så er vi nødt til å være helt klar på at når sikkerhetssituasjonen er trygg, når det ikke lenger er behov for beskyttelse, må en altså regne med å vende hjem, og det er tilfellet for flertallet av kosovoalbanere. Så tar vi høyde for de minoriteter som det er farlig for, og de får selvfølgelig lov til å bli i Norge.