Per Sandberg (Frp): Mitt spørsmål går til arbeids- og administrasjonsministeren:

«I mange tilfeller har det vist seg at offentlige bygninger ikke får tilstrekkelig vedlikehold. Dette gjelder bl.a. mange statlig eide bygninger som nærmest faller sammen før de får nødvendig vedlikehold. Som eksempel på dette kan nevnes Slottet og Universitetets urbygning. Dagens praksis med at mange offentlige bygninger ikke får nødvendig vedlikehold før det er tvingende nødvendig, er en meget kostbar praksis.

Har statlige etater en klar instruks om hvordan de skal føre vedlikehold av sine bygninger?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Representanten peker på en ganske omfattende, interessant og utfordrende oppgave for statsforvaltningen.

Staten eier i dag ca. 6 mill. m2 eiendomsmasse, og av dette forvalter og vedlikeholder Statsbygg 2 mill. m2. En betydelig del forvaltes og vedlikeholdes således av brukerne selv, f.eks. universiteter, sykehus, Riksantikvaren, Kystverket – for å ha nevnt noen.

Til representanten Sandbergs spørsmål kan jeg innledningsvis si at det finnes ingen generell felles instruks for hvordan statlige eiendommer skal forvaltes eller vedlikeholdes. Så vidt jeg vet, er dette også tilfellet i fylker og kommuner.

Det er imidlertid ingen tvil om at utsatt eller mangelfullt vedlikehold er dyrt vedlikehold. Dette gjelder for alle, både i offentlig og privat sektor. Den eneste måten å sikre et godt og løpende vedlikehold på er derfor etter min mening å skille mellom bruker og forvalter. Dette er innført som prinsipp i den virksomheten jeg har ansvaret for, Statsbygg, og bør etter mitt skjønn innføres som et grunnleggende prinsipp i øvrig offentlig eiendomsforvaltning.

Jeg kan i den forbindelse nevne at Statsbygg for sine eiendommer hvert år budsjetterer i snitt med ca. 135 kr pr. m2 til vedlikehold, noe som for øvrig er i tråd med anbefalinger fra bransjehold. Videre fører Statsbygg en ganske detaljert statistikk over vedlikeholdet for sine eiendommer, og vedlikeholdsinnsatsen omtales relativt utførlig i de årlige budsjettproposisjoner til Stortinget.

I 1993 ble det, som Stortinget kjenner til, innført en egen husleieordning med Statsbygg i en sentral rolle. Ordningen omfatter likevel ikke mer enn ca. en tredjedel av all statlig eiendomsmasse.

Hovedhensikten med ordningen er gjennom en kostnadsdekkende leie å synliggjøre kostnadene ved bruk av lokaler samt å få et tydelig skille mellom primærvirksomheten til vedkommende etat og bygningsdriften i Statsbyggs regi. Begge deler er som nevnt viktig for på en profesjonell måte å kunne sikre de verdiene som ligger i eiendomsmassen, da vedlikeholdet for de fleste etater lett kan bli en sekundæroppgave. Ved å overføre forvaltning og drift til dem som kan det best, gis etatene nye muligheter for en bedre utførelse av sine hovedoppgaver.

Det koster stat og kommune millioner kroner å ikke prioritere løpende vedlikehold av bygninger og anlegg. Hvorvidt det er behov eller mulighet for å innføre en egen instruks om vedlikeholdet av statens bygninger, er noe jeg vil se nærmere på. Enda viktigere mener jeg imidlertid det er å få brukernes forståelse for at en målrettet oppfølging av vedlikeholdet er helt essensielt for å sikre verdien av statlige og offentlige eiendommer. I den sammenheng kan f.eks. Statsbyggs opplegg tjene som et godt eksempel.

Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret, som det var meget flott å få, i det statsråden gir uttrykk for at Regjeringen også ser på problemet på samme måte som Fremskrittspartiet.

Som også statsråden var inne på, gjelder dette bygninger både i statlig, kommunalt og fylkeskommunalt eie; f.eks. er svært mange skolebygninger i Norge svært dårlig vedlikeholdt. Statlig eide bygninger blir for dårlig vedlikeholdt, noe som medfører store kostnader når restaureringen først gjennomføres.

Gjennom media har vi nå i en årrekke blitt kjent med at mange bygninger nærmest faller sammen før det blir bevilget penger til vedlikehold – og da finnes det midler. Universitetet i Oslo sin urbygning er ett eksempel. Rehabiliteringen av Slottet viser at vedlikehold ble igangsatt for sent, og at det da ble meget kostbart. Andre viktige bygninger som har lidd samme skjebne, er bl.a. Stiftsgården i Trondheim og Bygdø Kongsgård. I den senere tid er det også blitt kjent at de kongelige besøkende fra utlandet i forbindelse med årets kronprinsbryllup vil måtte børste murpuss av sine klær når vielsen i Oslo domkirke er over.

Så mitt spørsmål er: Ser statsråden noen muligheter for å rette på dette f.eks. gjennom andre eierformer?

Statsråd Jørgen Kosmo: Som jeg sa i mitt svar, tror jeg det er organiseringen av eierforholdet, det å skille mellom rollen som forvalter og rollen som bruker, som er viktig. Det er helt åpenbart at når en etat får en viss sum penger som både skal gå til driften og til meget viktige velferdstiltak, og samtidig skal ha ansvaret for vedlikeholdet av bygninger, blir det lett slik at velferdsordningene blir prioritert der og da foran vedlikeholdet av bygningene.

Jeg tror det er bare ved å skille mellom hva man har ansvaret for, mellom selve forvaltningen og brukerrollen, at vi kan få til et godt resultat når det gjelder det pågående vedlikeholdet. Det skal vi selvsagt arbeide videre med når vi ser på hvordan staten skal forvalte sin totale eiendomsmasse.

Per Sandberg (Frp): Det svaret jeg får her, synes jeg er meget positivt. Jeg ser fram til at statsråden og Regjeringen vil jobbe videre med saken og kanskje komme tilbake til Stortinget med den. For som statsråden er inne på, er fast eiendom en viktig del av vår nasjonale formue, som må forvaltes på en riktig måte og helst slik at den ikke taper seg i verdi.

Det er meget beklagelig at mange av våre eldre bygninger av nasjonal verdi forfaller kraftig uten at man gjør noe med problemene. Jeg har pekt på forskjellige bygninger som er i en slik situasjon. Og det er pinlig at en nasjon som Norge med den økonomien vi har, ikke kan framstå som velstående også på det området. Slottet har fått en grundig ansiktsløfting, men det er viktig å sikre at vi ikke kommer i en slik situasjonen i framtiden. Det er viktig å lære av de feilene vi har gjort, og at gode prosedyrer må sikres i framtiden. Derfor blir mitt avslutningsspørsmål: Vil statsråden jobbe for at det blir innført en instruks overfor de etatene som arbeider med bygningene i offentlig sektor, slik at vedlikeholdet sikres på en bedre måte?

Statsråd Jørgen Kosmo: Som jeg sa i mitt første svar, er dette en av de tingene jeg vil se på som et mulig virkemiddel. Imidlertid tror jeg det mest avgjørende virkemiddel er at vi får skilt bruker- og forvalterrollen.

Situasjonen er helt spesiell for Kongehusets bygninger. Det vil vi få et eget opplegg for hvordan vi skal håndtere i fremtiden, som vi vil komme til Stortinget med. Men jeg kan nevne mange andre statlige kulturhistoriske bygg som har vært stemoderlig behandlet opp igjennom årene, nettopp fordi man ikke har skilt bruker- og forvalterrollen.