May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg tillèt meg å stille følgjande spørsmål til barne- og familieministeren:

«7 av 10 kommunar svarer i ei undersøking Kommunal Rapport har gjort, at dei har auka eller kjem til å auke foreldrebetalinga i barnehagane i år. Mange stader er det uakseptabelt høg foreldrebetaling. Målet er at staten innan 2005 skal dekke 50 pst. av kostnadene, kommunane 30 pst. og foreldra 20 pst..

Korleis vil statsråden nå denne målsettinga?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg tror vi alle deler representanten Molvær Grimstads bekymring for foreldrebetalingen i barnehagene. Jeg vet at høye satser stenger viktige grupper ute fra barnehagene. Regjeringens viktigste mål innenfor barnehagesektoren er derfor å få ned foreldrebetalingen, slik at barnehager blir reelt tilgjengelige for alle som ønsker det.

Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti og Molvær Grimstad er kommet på banen i spørsmålet om for høye priser på barnehager. Jeg vil minne representanten Molvær Grimstad om at det var Arbeiderpartiet som var pådriver for å få på plass målsettingen om en kostnadsfordeling der statens andel skal være 50 pst. innen 2005.

I budsjettet for 2001 startet Regjeringen den statlige opptrappingen. Men dessverre ser vi at de virkemidlene vi har i dag, ikke er nok. Som jeg sa i et tidligere svar: Vi her helt avhengige av å spille på lag med kommunene hvis vi skal nå disse målene.

Som nevnt i mitt svar på spørsmål fra representanten Laila Kaland ønsker Regjeringen en enda sterkere statlig satsing på barnehager. Vi ønsker fokus på våre hovedmål om lavere foreldrebetaling og plasser til alle som ønsker det. Arbeiderpartiet mener at de fleste barn har nytte av å gå i barnehage, og vi skal sikre valgfrihet gjennom å tilby nok plasser og gjennom å tilby priser på et nivå som passer alle lommebøker. Vi vil vurdere en statlig regulering av foreldrebetalingen gjennom f.eks. innføring av en maksimalsats i sektoren i en eller annen form eller gratis kjernetid.

Vårt mål er at dette skal merkes allerede ved neste års budsjett. Regjeringens satsing på flere og billigere barnehager er, som sagt, uavhengig av kontantstøtten.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar statsråden for svaret.

For Kristeleg Folkeparti er det viktig å få full barnehagedekning og ei foreldrebetaling som er akseptabel. Derfor la sentrumsregjeringa fram ei barnehagemelding som skisserte ein del mål for å nå dette. Den barnehagemeldinga jobbar den noverande regjeringa vidare med.

I Stortinget blei det brei tilslutning til å auke statstilskotet til 50 pst., og at kommunane skal betale 30 pst. og foreldra 20 pst. Og om ein greier å få det til, får ein prisane monaleg ned. Men det som bekymrar meg, er at etter at dette budsjettet blei vedtatt, har det vore ein auke i barnehageprisane over heile landet. Sju av ti kommunar har allereie auka prisane. Derfor spurde eg barne- og familieministeren tidlegare i dag om ikkje Regjeringa burde kome med meir pengar allereie i revidert budsjett og ikkje vente til neste år når ein ser at utviklinga er stikk i strid med det som det er brei tilslutning til på Stortinget.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Det er selvfølgelig et dilemma at når vi øker den statlige andelen, opplever vi i flesteparten av landets kommuner at foreldrebetalingen øker. Men da må vi stille spørsmålet: Er det slik at hvis vi legger inn mer penger i revidert nasjonalbudsjett, så vil foreldrebetalingen bli redusert? Mitt poeng er at vi er nødt til å bruke andre typer virkemidler for å få på plass en løsning som gjør at kommunene tar sin andel på alvor. Det er av de tingene Regjeringen nå jobber med, og vi vil legge fram konkrete forslag for Stortinget om det. Vi vil vurdere ulike løsninger, men jeg tror nok at med det Stortinget har vedtatt overfor denne sektoren, er det feil å tro at bare vi gjør det ene, så når vi målsettingen. Det er nettopp det representanten Molvær Grimstad viser til i sitt spørsmål. Vi ser en urovekkende utvikling, og vi er nødt til å vurdere ulike typer virkemidler for å stoppe den utviklingen.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Eg takkar igjen for svaret.

Det er bra at Regjeringa vurderer ulike verkemiddel for å nå dette målet. Men det som er mitt poeng, er at om vi aukar statstilskotet til barnehagane i revidert nasjonalbudsjett, er eg sikker på at det går til barnehageformål. Eit problem i dag er at statistikken er for gammal i forhold til kor stor del av dei faktiske utgiftene staten faktisk dekkjer. Den siste offentlege statistikken er frå 1998. Vi veit at lønsutgiftene i barnehagane har stige, så kor stor staten sin del er i dag, om staten dekkjer 40 pst., er noko usikkert. Kanskje den ligg på rundt 35 pst. Det hevdar enkelte barnehagar.

Mi utfordring til statsråden er om Regjeringa vil auke statstilskotet allereie i revidert budsjett, som er det verkemiddelet vi har i dag som raskast vil medverke til at barnehageprisane ikkje stig.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: For første gang på mange år er det lagt inn betydelige midler til barnehagesektoren, med et økt statlig tilskudd på 2 pst. I tillegg har vi lagt inn en full priskompensasjon for denne sektoren. Likevel opplever vi nettopp at foreldrebetalingen øker. Derfor tror jeg at vi må være ærlige og si at vi er nødt til å komme med et virkemiddel i tillegg til at vi øker den statlige overføringen, og det er av de tingene som Regjeringen vurderer.

Men så har jeg også lyst til å si at det blir spennende å se hva Kristelig Folkeparti vil legge inn i revidert budsjett, for nå vet vi at de både skal øke kontantstøttesummen til hvert enkelt barn som mottar kontantstøtte, og de skal legge inn betydelig mer penger i revidert budsjett. Så det blir spennende å se hva sluttsummen blir fra Kristelig Folkeparti på dette feltet.