Laila Kaland (A): Eg vil få stille følgjande spørsmål til barne- og familieministeren:

«Fleire kommunar aukar no foreldrebetalinga i barnehagane. Mange foreldre er fortvila over denne utviklinga, og den vil medføre at fleire vil måtte takke nei til barnehageplassar.

På kva måte kan statsråden påverke kommunane til å ta større ansvar for å få lavare barnehagesatsar?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: La meg først få slå fast at Regjeringens viktigste mål på barnehagesektoren er å få ned foreldrebetalingen, slik at barnehager blir reelt tilgjengelig for alle som ønsker en plass. Jeg deler derfor representantens Kalands bekymring over de signaler som nå kommer fra mange kommuner. Slike urovekkende tilbakemeldinger viser hvor viktig det er at stat og kommune tar et felles krafttak i sektoren.

I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 for 1999-2000, Barnehage til beste for barn og foreldre, ble Regjeringen bedt om å legge fram en sak om lovfestet plikt for kommunene til å tilby barnehageplasser. Dette følges nå opp av Regjeringen.

Under behandlingen av barnehagemeldingen var Stortinget også svært opptatt av foreldrebetalingen og la fram en målsetting om fordeling av utgiftene mellom stat, kommune og foreldre på 50–30–20 fram mot 2005. I budsjettet for 2001 startet Regjeringen den statlige opptrappingen. Men dessverre ser vi at de virkemidlene vi i dag har, ikke er nok, for til tross for store statlige overføringer for å få ned foreldrebetalingen heves nå prisene over hele landet. Skal vi nå våre mål, forutsettes det at kommunene tar sin del av ansvaret. Regjeringen ønsker derfor å ta grep som sikrer foreldrene lavere utgifter til barnehage.

Regjeringen ønsker en enda sterkere statlig satsing på barnehager, fortsatt med fokus på våre hovedmål om lavere foreldrebetaling og plasser til alle som ønsker det. Arbeiderpartiet mener at de fleste barn har nytte av å gå i barnehage, og vi skal sikre valgfrihet gjennom å tilby nok plasser og gjennom å tilby priser på et nivå som passer for alle lommebøker.

Vi vil vurdere en statlig regulering av foreldrebetalingen gjennom f.eks. innføring av en maksimalsats i sektoren i en eller annen form eller gratis kjernetid. Det er viktig at den statlige kompensasjonen da legges opp slik at alle utjevnende ordninger, som friplasser, søskenmoderasjon, inntektsgraderte satser o.l., også blir tatt hensyn til i en eller annen form i en ny ordning.

Det er et mål at dette skal merkes allerede ved neste års budsjett. Regjeringens satsing på flere og billigere barnehageplasser vil komme uansett hva som skjer med kontantstøtteordningen.

Laila Kaland (A): Det er positive signal barne- og familieministeren både her i dag og for budsjettet for 2002 har kome med når det gjeld barnehagesatsinga. Det er rett, som statsråden seier, at foreldrebetalinga i dag er altfor høg i mange kommunar. Skilnaden på dei ulike kommunane i kva dei yter til barnehagar, er altfor stor.

Barnehagane er til for barna, dei gir tryggleik og sosial tilpassing. Barna likar seg i barnehagane, og dei lærer utruleg mykje. Det har eg godt høve til å få sjå, då eg er bestemor til mange som trivst veldig godt i barnehagen.

Men ein ting irriterer meg frykteleg: Når vi snakkar om barnehageutbygging, blir det heile tida sett på som eit økonomisk problem. Svært mange kommunepolitikarar seier det inneber ei økonomisk belastning å satse på barnehageutbygging. Mitt spørsmål til statsråden er: Korleis skal ein klare å endre denne haldninga?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg deler absolutt representanten Laila Kalands synspunkter. Vårt håp er at kommunene vil se at det nettopp kan være lønnsomt å investere i barnehager. Jeg vet at den kommunale sektoren har behov for ganske mange nye arbeidsplasser i årene som kommer, og da er vi helt avhengige av å klare å legge til rette for gode tilsynsordninger for barna i den tiden foreldrene er på arbeid.

Det er ingen tvil om at situasjonen i denne sektoren er alvorlig, og vi følger den meget nøye. Vi vet at vi i en del kommuner nå priser oss ut, dvs. en del foreldre har ikke noen mulighet til å motta et tilbud om barnehageplass, fordi prisen er høy. Vi har også eksempler på kommuner som har fått til en god satsing på barnehager, i form av en lav foreldrebetaling og en nesten fullt utbygd sektor. Vi er i sluttfasen av å bygge ut denne sektoren, og jeg håper at vi innen 2003 og innen 2005 klarer å nå de målsettinger Stortinget har satt.

Laila Kaland (A): Eg har lyst til å kome med eit spørsmål til.

Det er eit skrikande behov for å få fleire kvinner ute i kommunane til å ta jobb i omsorgssektoren og i helsesektoren. Då er det litt rart at ein del kvinner seier dei må ta barna sine ut av barnehagen fordi dei rett og slett ikkje har råd til å betale dei dyre satsane. Her meiner eg at statsråden må følgje veldig nøye med når dei statlege overføringane no skal aukast, slik at kommunane ikkje aukar foreldrebetalinga, slik at dei ikkje skjer ned på bemanninga i barnehagane, og slik at dei framleis vil gi søskenmoderasjon – for her veit eg at det er ein del kommunar som lurar seg unna. Alt dette trur eg er viktige signal i det arbeidet som statsråden no skal jobbe vidare med.

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil bare si at jeg fullt ut deler representanten Kalands synspunkter og vil vektlegge dem i det videre arbeidet.