Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Kulturministeren og justisministeren har på skriftlige spørsmål nr. 220 og 223 angående filmen «Sansenes rike» gitt svar som bekrefter at Klagenemnda for film og videogram sitt vedtak vil «utgjøre nyttige korrektiver i forhold til anvendelse av sømmelighetsstandarden», og sannsynligvis «vil få en indirekte innvirkning på den skjønnsmessige vurderingen av hva som skal anses som ulovlig pornografi».

Mener statsråden at klagenemndas grenseflytting er ønskelig, og bør avgjørelsen være retningsgivende for framtidig vurdering?»

Statsråd Hanne Harlem: Så sent som i 1998 opprettet Stortinget Klagenemnda for film og videogram. Klagenemnda behandler klager over vedtak fattet av Statens filmtilsyn. Den naturlige konsekvensen av dette er at avgjørelser truffet av klagenemnda får betydning for fremtidig praksis i Statens filmtilsyn. Når det er sagt, vil jeg poengtere at Klagenemnda for film og videogram hittil bare har behandlet én slik sak. Det er derfor nå umulig å si noe om i hvor mange saker klagenemnda vil overprøve Statens filmtilsyns vedtak. Det er derfor heller ikke i dag mulig å fastslå om dette vil føre til endringer i praksis vedrørende godkjenning av fremvisning av denne type filmer.

Det følger av klagenemndas mandat at nemnda må utøve skjønn innenfor gjeldende lovgivning. Sett i historiens lys er det åpenbart at man på dette området har sett at skjønnsvurderingene over tid har flyttet seg, noe som f.eks. reflekteres også i domstolenes avgjørelser.

Når Klagenemnda for film og videogram nå er gitt rollen med å behandle klager over vedtak fattet av Statens filmtilsyn, synes jeg vi får forholde oss til det, og ikke fra sak til sak mene noe om deres enkeltavgjørelser.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Justiskomiteens flertall har bl.a. i forbindelse med endringen i seksuallovgivningen i juni i fjor gitt uttrykk for vilje til å verne om menneskeverdet. Mener da justisministeren at «Sansenes rike» bidrar til dette og er i overensstemmelse med det Stortinget tenker, når den presenteres slik i Drammens Tidende:

«Den 25 år gamle filmen er et erotisk kammerspill som inneholder omtrent alt som gjennom tidene har fått sensuren til å reagere: Sex i mange varianter, erigert penis i bevegelse og antydninger til pedofili, homofobi og nekrofili samt lystbetont kvelning og kastrering.»

For undertegnede virker det som om vi på en måte mener noe i justiskomiteen, som er med på å gi lovverket, mens de som så skal følge det opp, så å si får lov til å gjøre som de vil. Mener justisministeren at dette er riktig?

Statsråd Hanne Harlem: Mitt svar har egentlig to ledd. Det ene er at vedtaket i klagenemnda når det gjelder denne konkrete filmen, ikke gjør det mulig å fastslå noen endring, og i så fall hvilken endring i praksis dette vedtaket betyr. Klagenemnda har altså behandlet én sak som gjelder denne type filmer, og de har foretatt en helhetsvurdering av denne filmen sett i lys av den bestemmelsen den opererer i, som jeg nå ikke husker paragrafnummeret på, men som har formuleringen «strider mot sømmelighet». Det er den vurderingen, om det strider mot sømmelighet, som klagenemnda har gjort. Klagenemnda er en bredt sammensatt nemnd som man har for å prøve å gjøre vurderingen litt bredere enn det som ble gjort før, hvor vurderingen bare ble gjort av Statens filmtilsyn.

Når man først har satt klagenemnda til å gjøre vurderingene, mener jeg at jeg og andre med meg skal være tilbakeholdne med å kommentere de enkelte avgjørelsene. (Presidenten klubber.) Jeg må tillegge en liten ting til, president, hvis jeg kan få lov: Klagenemnda understreker i sitt vedtak at det at de godkjenner filmen som helhet, ikke betyr at ikke enkeltsekvenser i filmen (presidenten klubber igjen) vist alene kan være i strid med straffeloven § 204.

Presidenten: Presidenten ber om at statsråden holder seg innenfor den tilmålte taletid.

Statsråd Hanne Harlem: Beklager!

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg aksepterer at det er fattet et vedtak. Problemet er bare at det vedtaket fører til at denne filmen nå vises over hele landet. Jeg personlig mener det er en sammenheng mellom liberalisering av det som vises, som på den måten er med på å legitimere det som skal være akseptable påvirkningsfaktorer i samfunnet, og på den annen side den forflatning av menneskeverdet, ja kommersialiseringen, denne bruk og kast-holdningen, som i stadig sterkere grad gjør barn og kvinner til en «rettighet» for mannfolks behov. Jeg kan ikke skjønne at justisministeren ikke kan se denne sammenhengen.

Hvis det er riktig som jeg sier, betyr det da at når vi har oppnevnt en klagenemnd, mener justisministeren at det får være opp til denne klagenemnda å gjøre noe med dette? Skal vi andre sitte stille og se på en utvikling som et flertall i justiskomiteen mener ikke er ønskelig?

Statsråd Hanne Harlem: Regjeringen stod bak og Arbeiderpartiet sluttet seg til det som var flertallsavgjørelsen i Stortinget i sommer, og det gjør vi selvfølgelig fortsatt. Jeg mener at dersom klagenemnda over tid står for en utvikling i forståelsen av begrepet «sømmelighet» som storting og regjering er uenige i, må man gjøre noe med det. Men jeg mener samtidig at det ikke er grunnlag for å gripe inn på noen måte i forhold til klagenemnda etter at den har fattet ett vedtak – i én sak, som er den første saken – som vi ikke nå har mulighet til å vite om er en praksis som totalt sett er gal i forhold til forståelsen av begrepet «sømmelighet». Vi har opprettet en klagenemnd for å vurdere hva som skal ligge i «sømmelighet», og nå får vi i første omgang holde oss litt i bordkanten og akseptere at da er det også klagenemnda som vurderer det. Så får vi se over tid om vi mener at denne praksisen er uheldig, og om man da må endre loven for å stramme inn – hvis man mener at det er behov for det.