Stortinget - Møte onsdag den 14. mars 2001 kl. 10
President: Hans J. Røsjorde
Spørsmål 12
Marthe Scharning Lund (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til sosialministeren:
«Ifølge flere avisoppslag er det satt søkelys på uakseptable forhold for eldre i både sykehjem og hjemmebasert omsorg i byene Skien og Porsgrunn. I forbindelse med sykehusinnleggelser har det blitt avdekket at eldre, spesielt senil demente, lider av sterk ernæringssvikt.
Kjenner statsråden til om dette er tilstander en ser andre steder i landet vårt, og i tilfelle, hvilke tiltak mener statsråden kan settes i verk for å rette på slike uverdige forhold?»
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Fra tid til annen avdekkes eksempler på uverdige tilstander innenfor eldreomsorgen i kommunene, senest i Porsgrunn og Skien. Dette er alvorlige påminninger både for kommunene selv og for statlige myndigheter om at ikke alt fungerer som det skal. I Skien og Porsgrunn kommuner har dette bidratt til at det allerede mandag ble gjennomført et møte mellom ledelsen ved Telemark sentralsykehus og den administrative og helse- og omsorgsfaglige ledelsen i de to kommunene. Her har de driftsansvarlige selv tatt ansvar og vil bl.a. se nærmere på samarbeidet mellom sykehuset og primærhelsetjenesten i de to kommunene.
Mange eldre, ikke minst senil demente, har behov for omfattende hjelp og omsorg. Mange hjemmeboende demente kan ha vansker med å administrere måltider og matinntak, og erfaring viser at dette i enkelte tilfeller kan føre til underernæring. I dag er om lag halvparten av hjemmesykepleiens brukere demente, og av de som bor i institusjon, er 70–75 pst. demente. Vi står overfor store utfordringer på dette området, og det er fortsatt behov for å styrke og videreutvikle tjenesten.
På spørsmålet fra representanten om aktuelle tiltak vil jeg derfor trekke fram flere viktige punkt:
Den utviklingen som nå skjer gjennom handlingsplanen for eldreomsorgen, innebærer en styrking av tilbudet til eldre, og også til senil demente. En evaluering av tilskuddsordningen til bygging av omsorgsboliger og sykehjem viser at kommunene gjennom denne ordningen har satset på å bygge ut tjenestetilbudet til mennesker med demens. Gjennom arbeidet med handlingsplanen for helse- og sosialpersonell har vi nå fått en økning av antall ansatte i sektoren og også en kompetanseheving i form av flere med høgskoleutdanning.
Gjennom Nasjonalt geriatriprogram har vi de siste årene fått satt geriatrien på dagsordenen. Blant annet er den geriatriske kompetansen økt, og geriatriske tilbud i fylkene er styrket de siste fem årene.
I 1997 ble Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens opprettet. Senteret driver forskning, utvikling og dokumentasjon av behov for tjenester til demente. Senteret har nettopp foretatt en kartlegging av bruk av tvang innenfor demensomsorgen. I omsorgen for denne gruppen vil en ofte stå overfor valget mellom å unnlate å yte omsorg til den som trenger det, og å krenke vedkommendes integritet. Departementet arbeider nå med et regelverk om begrensning og kontroll av bruk av tvang i de kommunale pleie- og omsorgstjenestene overfor personer med demens, og et høringsnotat med forslag til lovregler skal sendes ut i løpet av året.
Sosial- og helsedepartementet er også i gang med en større gjennomgang av lovverket på helse- og sosialområdet. Som et ledd i dette arbeidet er det etablert en egen gruppe som skal se spesielt på helse- og omsorgstjenester til kronisk syke og døende, herunder senil demente. En viktig del av dette arbeidet er å se nærmere på gråsoneproblematikken.
Departementet har nettopp utarbeidet forskrift om individuelle planer som vil tre i kraft fra 1. juni. Individuelle planer er viktig for å sikre en tilfredsstillende oppfølging av den enkelte bruker, særlig der hvor mange ulike hjelpeinstanser er involvert.
For øvrig vil jeg understreke at det er viktig å styrke og videreutvikle fylkeslegenes tilsynsoppgaver med helsetjenesten i kommunene. Fylkeslegene har bl.a. tilsyn med den internkontrollen som alle virksomheter innenfor pleie- og omsorgssektoren skal ha etter kommunehelsetjenesteloven. Erfaringer viser at fylkeslegenes systemrevisjoner ikke alltid avdekker kritikkverdige forhold innenfor helse- og omsorgssektoren, som vi nå har sett eksempler på i Skien og Porsgrunn. Dette er noe vi vil se nærmere på i forbindelse med omorganiseringen av den statlige helse- og sosialforvaltningen.
Marthe Scharning Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret og er glad for at sosialministeren deler mitt engasjement i denne saken. Det er også betryggende at de lokale myndighetene har tatt denne enkeltsaken opp.
Uheldigvis er det slik at mange av våre eldre ikke får den verdige alderdommen de har krav på. Jeg har selv jobbet innen eldreomsorgen og har møtt den frustrasjon både de eldre selv og familiene deres ofte føler. Å sikre at folk får en god og trygg alderdom er en av de viktigste oppgavene samfunnet har. Jeg er derfor svært glad for at Regjeringen har fått gjennomslag for sin opptrappingsplan for reformen innen eldreomsorgen. I dag bygges nye sykehjem, enerom, omsorgsboliger, slik at vi kan møte den eldrebølgen som vil komme. Likevel er det noen som ikke blir fanget opp av systemet, og en av hovedgrunnene til at enkelte ikke får den hjelpen de trenger, kan være mangel på personell, som statsråden også så vidt var inne på. I dag mangler vi flere tusen helsearbeidere, og vi vil komme til å mangle mange flere i tiden fremover om vi ikke gjør noe for å sikre rekrutteringen. Samtidig vet vi at økningen til helse- og sosialfag i videregående skole har gått ned. Kan statsråden peke på hvilke tiltak Regjeringen legger opp til for å sikre den svært nødvendige rekrutteringen?
Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg vurderer Sosial- og helsedepartementets handlingsplan som et viktig virkemiddel for å bedre personellsituasjonen i forhold til kompetanseoppbygging og rekruttering. Gjennom Handlingsplan for helse- og sosialpersonell gir departementet kommunene tilskudd til opplæring av ufaglærte og til etter- og videreutdanning av personell i pleie- og omsorgssektoren. Det er også viktig for å beholde dem vi har i sektoren.
Sosial- og helsedepartementet har også i samarbeid med KS startet opp et arbeid i forhold til arbeidsmiljø og ledelse som er viktige elementer i kommunenes behov for å rekruttere og beholde personell. Det er spesielt viktig at kommunene følger opp sitt arbeidsgiveransvar i forhold til dette. Særlig viktig er det for å ivareta departementets behov for spesialkompetanse. Vi går nå inn i noen år med svært små ungdomskull, og da er det meget viktig at alle som har med pleie- og omsorgsfag å gjøre, viser fram for et flott arbeid som utføres der, slik at vi rekrutterer også på måten.
Marthe Scharning Lund (A): Jeg takker statsråden for svaret igjen og er glad for at Regjeringen følger opp og tar problemene rundt rekrutteringen alvorlig. Som statsråden sa, er det viktig å motivere unge til å søke disse yrkene, og da er spesielt fagbrev og lærlingplasser viktig i denne sammenheng. Dette er tunge og viktige yrker hvor vi har stort behov for dyktig personell. Derfor er jeg glad for at Regjeringen legger opp til en bred rekruttering både av ufaglærte og av utdannet personell.
Da er det ikke behov for noen flere spørsmål fra meg.