Presidenten: Dette spørsmålet, fra Gunnar Kvassheim til utenriksministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren på vegne av utenriksministeren.

Gunnar Kvassheim (V): «Etter flere år med økt åpenhet i Utenriksdepartementet har det etter regjeringsskiftet vært en markert endring. Det ble i fjor nektet innsyn i 20 pst. flere saker i Utenriksdepartementet enn året før.

Hva er bakgrunnen for at Utenriksdepartementet øker omfanget av hemmelighold og ikke prioriterer arbeidet med større åpenhet, slik den forrige regjeringen gjorde?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg vil bestemt avvise at Utenriksdepartementet siden regjeringsskiftet har innskjerpet sin praksis når det gjelder praktiseringen av offentlighetsloven. Departementet praktiserer meroffentlighet og gir innsyn i alle dokumenter der dette er mulig.

Departementets avslagsprosent de siste fem–seks årene har ligget mellom 27,5 og 32. Avslagsprosenten på 32 i år 2000 – regnet på basis av de elektroniske bestillingene – var marginalt høyere enn året før, og knapt 2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for de siste fem–seks årene. Årsaken til at det kan bli forskjell fra år til år, er at antall avslag vil variere etter sensitiviteten i de sakene det bes om innsyn i, og dette vil igjen variere avhengig av hvilke saker som står på den utenrikspolitiske dagsordenen.

Det siste året har det bl.a. vært mange forespørsler knyttet til Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd – dokumenter som det av hensyn til andre land ikke har vært mulig å frigi. I slike tilfeller kan det lett oppstå en motsetning mellom vårt ønske om størst mulig åpenhet og reglene og tradisjonen i vedkommende land eller organisasjon.

Denne problemstillingen vurderes da også i et interdepartementalt utvalg vedrørende offentlighetsloven. Det er også etablert en intern arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet som ser nærmere på spørsmålet. Videre er det opprettet en egen stilling i Utenriksdepartementet som koordinator for offentlighetsspørsmål, med ansvar bl.a. for intern opplæring i praktiseringen av offentlighetsloven og mest mulig effektiv håndtering av forespørsler om innsyn.

La meg avslutningsvis understreke at Utenriksdepartementet – på linje med øvrige departementer – ønsker størst mulig åpenhet i forvaltningen. Størst mulig grad av åpenhet er en forutsetning for å skape den nødvendige tillit og tiltro til de oppgaver vi utfører på vegne av fellesskapet. Vi kan selvfølgelig også på dette området bli enda bedre, og det vil vi bestrebe oss på.

Gunnar Kvassheim (V): Det er bekymringsfullt at statsråden betrakter en økning i avslagsprosenten fra 27 til 32 pst. på ett år som en marginal endring. For alle som har fulgt utviklingen på dette området i Utenriksdepartementet, er dette en betydelig endring. Etter flere år med reduksjon i antall saker som ble hemmeligholdt, var det en økning på 20 pst. i fjor. Det burde gi grunnlag for bekymring og for en aktiv politikk i departementet som stresser dette fra dag til dag. Og min oppfordring er at departementet lager rutiner som følger dette tett, og som gjør det lettere å si ja til saker. Ett av de elementene som jeg da vil anbefale, er en vær åpen-plakat som beskriver hvordan en skal gå fram for å tilstrebe større åpenhet, og mitt spørsmål er om en vil sette i gang konkrete tiltak på bakgrunn av denne markerte endringen det siste året.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg har redegjort for hvilken politikk som føres i Utenriksdepartementet og i og for seg også i alle de andre departementene, og som går på å ha en levende åpenhetspolitikk i forhold til både offentlighet og meroffentlighet. Men jeg må si at det er også bekymringsfullt hvis representanten ikke er i stand til å se at hvor stor avslagsprosenten blir fra år til år, er avhengig av hvilke politiske saker som er på dagsordenen. Det er jo det som er avgjørende, ikke saksmengden totalt. Og det er helt åpenbart at i et år der Utenriksdepartementet har vært meget aktivt i forhold til en rekke store utenrikspolitiske saker, vil sannsynligvis avslagsprosenten være høyere fordi interessen fra media er betydelig større på disse områdene. Men jeg kan forsikre om, som jeg redegjorde for i svaret, at Utenriksdepartementet er svært opptatt av å overholde både sine forpliktelser og sin politikk om størst mulig åpenhet i forvaltningen.

Gunnar Kvassheim (V): For øvrig vil jeg understreke at også de siste årene Bondevik-regjeringen satt, var det forberedende arbeid med sikte på at Norge skulle få plass i Sikkerhetsrådet. Til tross for dette gikk avslagsprosenten ned. Jeg står her med en oversikt over en rekke saker fra Utenriksdepartementet som er unntatt offentlighet, og svært mange av dem har ingenting å gjøre med det området som statsråden bruker som begrunnelse/unnskyldning for å forklare at det har vært økt hemmelighold.

Min oppfordring til statsråden er at han ikke tar dette som en naturgitt utvikling fordi man har mange vanskelige saker å forholde seg til, men tar dette som et tilbakeslag som man møter offensivt med flere tiltak enn de som statsråden har redegjort for, og som altså ikke har fungert etter hensikten i året som har gått. Dette var en prioritert sak for Bondevik-regjeringen; det bør det også være for den nye regjeringen. Og da må målet være at man i de departementer, òg i departementet til den statsråden som nå svarer, som ikke har noe med Sikkerhetsrådet å gjøre, men hvor det var økt hemmelighold i fjor, setter i gang tiltaksplaner som er mye mer offensive enn de som det redegjøres for her.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg må på det sterkeste ta avstand fra at denne regjeringen har en annen politikk og ikke har like mye fokus på offentlighet i forvaltningen som den forrige regjeringen hadde.