John I. Alvheim (Frp): «En ny rapport fra Statens helsetilsyn avdekker kritikkverdige forhold i skolehelsetjenesten. Hele 63 pst. av Norges kommuner bryter lover og forskrifter, og i en rekke kommuner eksisterer det overhodet ikke tilbud om skolehelsetjeneste.

Vil Regjeringen tilføre kommunene øremerkede midler slik at det lovfestede tilbudet om skolehelsetjeneste blir ivaretatt, eller på annen måte sørge for at barn og unge får det helsetilbudet de har krav på?»

Statsråd Tore Tønne: Skolehelsetjenesten reguleres av lov om helsetjenester i kommunene og av forskrift om helsetjenester i skoler. Skolehelsetjenesten er et kommunalt ansvar og finansieres gjennom rammebevilgningene til kommunene.

Departementet bad Statens helsetilsyn om å gjennomføre tilsyn med skolehelsetjenesten i 2000. På denne bakgrunn har fylkeslegene gjennomført et felles tilsyn med skolehelsetjenesten i et utvalg på 60 av landets kommuner. I dette utvalget er det avdekket at selv om de aller fleste har tilbud om skolehelsetjeneste, er det også en stor andel av kommunene som ikke har en skolehelsetjeneste som er fullverdig i forhold til kravene i lov og forskrift. Antallet kommuner i utvalget hvor det er avdekket forskjellige typer av brudd på forskriftene, utgjør 63 pst.

Helsetilsynet opplyser at den endelige rapporten om tilsynet vil være ferdig i løpet av kort tid, og at den vil inneholde konkrete forslag til oppfølging og utvikling av skolehelsetjenesten. Jeg finner det naturlig å avvente denne rapporten før jeg gir nærmere uttrykk for hvilke konkrete oppfølgingstiltak som kan være aktuelle.

Jeg kan imidlertid generelt forsikre om at helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge er et satsingsområde for Regjeringen. I den forbindelse vil jeg nevne at det i tillegg til rammebevilgningen til kommunene også gis øremerkede midler som kommer skolehelsetjenesten til gode.

I Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006 er det øremerket midler til skolehelsetjenesten. For å øke innsatsen innen psykososialt arbeid for barn og unge har Stortinget sluttet seg til målsettingen om at helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal styrkes med 800 årsverk i planperioden.

I St.prp. nr. 1 for 2000-2001 oppsummeres erfaringene med gjennomføringen av opptrappingsplanen hittil. Det påpekes der at det er ønskelig med en sterkere fokusering på innsatsen for barn og unge, hvor utbygging av helsestasjons- og skolehelsetjeneste, kultur- og fritidstiltak vil stå sentralt.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2001 sluttet Stortinget seg til at det skal foreligge en politisk vedtatt plan for det psykososiale helsearbeidet i kommunene. Planen skal også omhandle barn og unge. Kommunene skal her ha vurdert og omtalt målet om at 20 pst. av tilskuddene skal gå til barn og unge. Mange kommuner har oppdatert sin plan, enten som separat plan eller som en del av de ordinære planene, men en del kommuner har ufullstendige planer.

Det må fremgå av tilbakemeldingen fra kommunene at planlagt aktivitet for 2001 sammenliknet med aktiviteten for 2000 utgjør en reell økning av aktiviteten svarende til økningen i tilskuddene.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret og forstår at vi egentlig er enig i sak.

I henhold til tilsynsrapporten fra Helsetilsynet er det fortrinnsvis i den videregående skole svikten i helsetjenesten er størst. Dette er sterkt å beklage, idet det er nettopp i denne aldersgruppen psykiske og somatiske problemer kommer til overflaten – jeg tenker da på anoreksi, bulimi, psykiske problemer, atferdsvansker og begynnende rusproblematikk. Det er etter mitt skjønn særdeles viktig at denne type problemer oppdages så tidlig som mulig på ungdomstrinnet. Her har skolehelsetjenesten vært en trygghetsfaktor i så måte, men den prioriteres nå dessverre bort og salderes mot andre prioriterte kommunale oppgaver.

Vil helseministeren, når rapporten er fullstendig, gi pålegg til de kommuner som i dag ikke har en forsvarlig skolehelsetjeneste, om å sørge for at den kommer på plass så raskt som mulig?

Statsråd Tore Tønne: Det er for det første viktig at det ikke minst er innenfor de psykososiale områder og innenfor området spiseforstyrrelser – og de har gjerne sammenheng med hverandre – at utfordringene i skolehelsetjenesten er størst. Det er også derfor vi nå legger stadig større vekt på tiltak innenfor de områdene. Da vil jeg også nevne tiltak på ernæringsområdet, som frukt og grønnsaker i skolen og bedre kosthold, mosjon og røykfrihet.

Jeg kan da si at også når det gjelder mulighetene til å gi pålegg til de kommuner som ikke følger opp i henhold til lov og forskrift, så er det noe som vil bli vurdert i lys av de konklusjoner som trekkes i Helsetilsynets rapport.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen helseministeren for svaret.

Skolehelsetjenesten har alltid vært et lavtersklet samarbeidsforum mellom foreldre og helsepersonell og til stor og uvurderlig nytte i det forebyggende helsearbeidet for barn og unge. Dette er særlig aktuelt i våre dager, hvor vi dessverre har en sterk utvikling av psykosomatiske plager, særlig blant unge, både i ungdomsskole og videregående skole. En vel fungerende skolehelsetjeneste vil også kunne virke dempende på presset på barne- og ungdomspsykiatrien, noe som også er viktig, da vi dessverre har lange ventelister innen barne- og ungdomspsykiatrien.

Skolehelsetjenesten har også vært en viktig faktor når det gjelder å registrere funksjonshemming og omsorgssvikt.

Vil helseministeren ta skritt for å stimulere helsepersonell til å søke seg til skolehelsetjenesten, da jeg også har registrert at det er manglende tilgang på helsepersonell nettopp til denne tjenesten?

Statsråd Tore Tønne: Det siste spørsmålet som representanten Alvheim nå tar opp, er også i denne sammenheng selvfølgelig et viktig spørsmål. Jeg skal også vurdere det, men må selvfølgelig vurdere det i lys av de samlede personellbehov som vi arbeider med innenfor helsesektoren. Men jeg kan forsikre om at det sikkert også vil bli vurdert i forhold til de problemstillinger som knytter seg til skolehelsetjenesten.