Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«25. februar 2000 begynte man å gi midlertidig oppholdstillatelse til kurdiske asylsøkere fra Irak, bl.a. for å stanse tilstrømning fra tredjeland i familiegjenforeningsøyemed. Man antok at retur til Irak ville bli mulig om ett år, noe som nå ikke synes å være tilfelle. En praksis med midlertidighet som ikke kan danne grunnlag for varig opphold eller familiegjenforening i år fremover, over lang tid, kan berøre menneskelige rettigheter for den enkelte.

Hva vil statsråden nå gjøre i forhold til denne gruppen?»

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg har tidligere besvart dette spørsmålet i brev av 16. januar i år som svar til Erna Solberg på skriftlig spørsmål nr. 157.

I slutten av februar 2000 besluttet regjeringa Bondevik – som representanten er veldig godt kjent med – at irakiske asylsøkere som etter en individuell vurdering ikke hadde behov for beskyttelse, skulle gis midlertidige tillatelser som verken kunne danne grunnlag for familiegjenforening eller bosettingstillatelse. Begrunnelsen for dette var bl.a. behovet for å samordne norsk praksis med praksis overfor irakiske asylsøkere i øvrige europeiske land. En viktig begrunnelse for å gi begrensede tillatelser var at de ville bidra til å hindre tilstrømming av irakiske asylsøkere uten beskyttelsesbehov til Norge. Dessuten hadde Norge, i likhet med andre europeiske land, ingen etablert ordning for å returnere personer uten oppholdsgrunnlag til Irak. Endringen av praksis har ikke fått betydning for flyktninger med behov for beskyttelse i Norge.

I det året som nå har gått, har sikkerhetssituasjonen i Nord-Irak vært relativt stabil. Både UNHCR og de øvrige nordiske landene deler denne oppfatningen. Utlendingsdirektoratet har etablert en ordning med frivillig retur til Irak i samarbeid med International Organization for Migration. Jeg vil derfor understreke at det nå er mulig å returnere frivillig til Irak.

Utlendingsforvaltningen vil fortsette å arbeide for å gjennomføre retur av de som ikke frivillig vil reise tilbake til Irak. Dette vil bl.a. skje i samarbeid med andre europeiske land.

Eventuelle søknader om fornyelse av tillatelse til irakere skal ifølge utlendingsloven nå avgjøres av Utlendingsdirektoratet i første instans og Utlendingsnemnda som klageinstans. Utlendingsdirektoratet venter å motta fornyelsessøknader i løpet av denne måneden. Utlendingsdirektoratet arbeider for tiden med en oppdatering av situasjonen og vil på denne bakgrunn arbeide med retningslinjer for behandling av søknadene.

Dersom det er behov for å endre den praksis direktoratet legger opp til, vil jeg vurdere om jeg skal benytte den myndigheten departementet har til å foreslå endringer i utlendingsloven og/eller forskriften.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg trenger å få litt oppklaring i hva som faktisk er besluttet i denne saken. Er statsrådens svar å oppfatte dit hen at de midlertidige opphold som blir gitt for ett år, nå er opphørt, siden statsråden også berørte retur og begynnelse av retur av kurdere til Nord-Irak? Eller er det slik at den midlertidige ordningen vedvarer? Det er denne uklarheten, som er veldig vanskelig for mange av disse kurdiske asylsøkerne å leve med, ikke minst det å leve uten familie i flere år, som har medført psykiske problemer for veldig mange.

Det å få en klarhet i om denne midlertidigheten kommer til å vedvare, eller om det blir en avklaring med også en mulighet for noen til å få opphold, og for andre selvfølgelig til ikke å få opphold der en ikke er i en beskyttelsessituasjon, er svært viktig. Jeg mener også, ut fra situasjonen i Irak, at det er grunnlag for å behandle disse enkeltsakene med romslighet. Men jeg ønsker da å få et svar fra statsråden på om man faktisk mener at man skal forlenge midlertidigheten, eller om man har opphørt å behandle dette etter den midlertidige ordningen.

Statsråd Sylvia Brustad: Nå er det slik, som jeg sa, at sikkerhetssituasjonen i Nord-Irak har vært stabil det siste året. FNs høykommisær og også de andre nordiske landene er enige om at sånn er det. Derfor har vi nå åpnet for frivillig retur til Irak.

Når det så gjelder hva som nå skjer med sakene, er det slik etter Stortingets eget vedtak når det gjelder enkeltsaker, at søknaden skal inn til behandling i UDI, eventuelt til Utlendingsnemnda. En forventer at søknadene kommer inn i løpet av denne måneden, og jeg vil gjerne se hva UDI og Utlendingsnemnda gjør med dem før jeg sier noe mer om hva jeg eventuelt har tenkt å foreta meg.

Hilde Frafjord Johnson (KrF): Begrunnelsen for innføringen av denne ordningen som statsråden helt riktig redegjorde for, var at man kom fra tredjeland. Men etter det politiet har fått oversikt over, er det bare 25 pst. av dem som er kommet på dette tidspunktet, som kommer fra tredjeland. Det betyr at det er en ganske stor gruppe som er i en litt annen situasjon. I denne sammenheng er jeg opptatt av to ting. Det ene er romsligheten i forhold til disse det gjelder, som er i en kritisk situasjon til tross for at situasjonen ikke nødvendigvis har forverret seg betydelig i området. Og det andre jeg er opptatt av, er at situasjonen etter Dublinkonvensjonen og undertegningen av denne avtalen er at presedenseffekten eller effektene i forhold til risiko for ny tilstrømning ved endring av norsk praksis, eller ved en større romslighet i norsk praksis, ikke er like foruroligende som ellers. Etter Dublinkonvensjonen skal asylsøkerne kunne ha en grei ordning med at første trygge asylland er der hvor man skal være, og for øvrig vil man ikke få den tredjelandssituasjonen som oppstod i forrige runde. Jeg håper at statsråden merker seg de to begrunnelsene og legger til grunn en romslig praksis.

Statsråd Sylvia Brustad: Jeg tar selvfølgelig med meg de signaler som kommer fra representanten her. Men nå er det som sagt slik at sakene først går til Utlendingsdirektoratet, og der vil alle sider av saken for hver enkelt person bli vurdert på individuelt grunnlag, og så får vi se hva resultatet blir av det. Men vi må jo også holde fast ved at det som er hovedgrunnlaget for å få opphold i Norge – og da uttaler jeg meg helt generelt – er at en har behov for beskyttelse, eller det er andre sterke menneskelige hensyn som tilsier det. Det er et faktum at sikkerhetssituasjonen i Nord-Irak det siste året har vært relativt stabil, så det må selvfølgelig også være med i den vurderingen. Men nå synes jeg de sakene får gå sin gang der de skal gå sin gang, så får vi se hva resultatet blir av det i forhold til om jeg vurderer om det er noe jeg bør eller skal foreta meg.