Øyvind Korsberg (Frp): Mitt spørsmål går til finansministeren:

«I ordinær spørretime onsdag 28. februar 2001 opplyste nærings- og handelsminister Grete Knudsen at interkommunale aksjeselskap kan ha skattefritak så lenge de ikke har erverv. Dette skal ikke være i strid med EØS-reglene.

Kan et interkommunalt aksjeselskap anses ikke å ha erverv som formål når det konkurrerer om anbud innenfor EØS-området?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Et interkommunalt aksjeselskap er som aksjeselskap i utgangspunktet et eget skattesubjekt. Et selskap kan imidlertid være fritatt for skatteplikt dersom det ikke har «erverv til formål». Dette følger av en alminnelig bestemmelse i skatteloven. Bestemmelsen gjelder aksjeselskap, andelslag, klubber, foreninger mv. Bestemmelsen gjelder også uavhengig av om selskapet er offentlig- eller privateid.

Det er de lokale ligningsmyndighetene som må ta stilling til om et konkret selskap har erverv til formål, slik også nærings- og handelsministeren svarte i det tidligere angitte spørsmålet. Hvorvidt lovens vilkår om «ikke erverv til formål» er oppfylt, må avgjøres etter en totalvurdering av en rekke momenter. Sentralt i vurderingen, men ikke alltid avgjørende, er vedtektenes bestemmelser om drift uten sikte på overskudd. Det kan videre bli lagt vekt på hvordan selskapet er finansiert, om det har et ideelt formål, hvem midlene tilfaller ved oppløsning, og om selskapet utdeler utbytte.

At et selskap konkurrerer om et anbud, medfører ikke i seg selv at selskapet må anses å ha erverv til formål. Ligningsmyndighetenes oppgave i et slikt tilfelle vil være å håndheve skattelovgivningen ut fra de faktiske forhold. Dersom et selskap innretter seg slik at lovens betingelser for skattefri status oppfylles, kan nok det ha uheldige konkurransevridende sider. At selskapet konkurrerer med andre om oppdrag, gir imidlertid ikke uten videre grunnlag for å slutte at selskapet har erverv til formål i skattelovens forstand.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Når det gjelder denne konkrete saken, som har utgangspunkt i et interkommunalt selskap som heter Avfallsservice, som har fem eierkommuner, synes jeg det hele begynner å bli mer og mer uklart. Målet med dette non-profittkonseptet er ikke fortjeneste, og da blir det bestandig et vurderingsspørsmål om selskapet har erverv til formål eller ikke. Da kan det bli ulike tolkninger fra de ulike ligningskontorene som skal avgjøre dette.

Vil statsråden gjøre noe for at dette regelverket skal bli enklere, så det ikke blir rom for ulike fortolkninger som det er konkret i denne saken?

Kenneth Svendsen hadde her tatt over presidentplassen.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Nei, jeg kan ikke se at man kan unngå elementer av skjønn. Det er de lokale ligningsmyndighetene som vil måtte utøve det. Det gjør at det er vanskelig for meg å forholde meg til denne konkrete saken, det vil det være naturlig at de lokale ligningsmyndighetene tar standpunkt til. Men det er slik i mange deler av skattelovgivningen og ligningsregelverket at det er et skjønn som må utøves lokalt, og det virker for meg å være tilfellet i denne saken.

Øyvind Korsberg (Frp): Det er klart at man skal bruke en viss grad av skjønn, men her kan man altså få ganske store lokale variasjoner innenfor det skjønnet. Et naturlig spørsmål vil da være: Hvordan er det i forhold til EØS? Jeg vet ikke om dette er denne statsrådens bord, og om han kan svare på det.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Her kan jeg bare vise til det svar som statsråd Knudsen gav i den tidligere spørretimen.