Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til finansministeren:

«Særnorske alkoholavgifter er et betydelig bidrag til grensehandelslekkasjen. Statistikk fra Vin- og Brennevinsimportørenes Forening viser at over 1 million nordmenn handlet vin og brennevin i Sverige og Danmark i fjor. Det kjøpes like mye alkohol ved Systembolaget i Strømstad som i Fredrikstad, Moss og Sarpsborg til sammen.

Vil Regjeringen foreslå å redusere alkoholavgiftene i revidert budsjett?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Hensikten med de høye avgiftene på alkohol er først og fremst å begrense alkoholforbruket. Det er grunn til å tro at de høye avgiftene har bidratt til at Norge har et vesentlig lavere alkoholforbruk enn andre land.

Forbruket av svakvin og øl har økt jevnt de siste årene, og det uregistrerte forbruket av disse produktene er lavt. Tall fra Statens institutt for alkohol- og narkotikaforskning tyder på at også grensehandelen med disse produktene er forholdsvis lav. Vinmonopolets omsetning av svakvin økte med 66 pst. fra 1990 til 2000.

I samme periode sank Vinmonopolets omsetning av brennevin med 21 pst. Om lag halvparten av brennevinsforbruket kommer i dag fra uregistrerte kilder som smugling, hjemmebrenning, grensehandel og taxfree-handel. For Regjeringen er det ønskelig å bringe brennevinsforbruket inn i mer registrerte former. Redusert avgift på brennevin vil gjøre smugling og hjemmebrenning mindre lønnsomt og kan bidra til at turistimporten reduseres. Dette var noe av bakgrunnen for at Regjeringen foreslo å redusere avgiften på brennevin med vel 15 pst. i forbindelse med momsreformen fra 1. juli 2001. I forbindelse med budsjettforliket med sentrumspartiene ble imidlertid denne avgiftsreduksjonen ikke vedtatt. Jeg legger derfor ikke opp til å foreslå reduksjoner i alkoholavgiftene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2001.

Regjeringen er oppmerksom på at avgiftsutviklingen i Sverige vil kunne bidra til å legge press på alkoholavgiftene i Norge over tid. Sverige vil gradvis avvikle sine særskilte innførselskvoter for alkohol og tobakk fram til 1. januar 2004. Med mer liberale innførselskvoter kan svenskene komme til å redusere avgiftene på alkohol i årene framover, men det er ikke tatt noen beslutning om det ennå. Blant annet på bakgrunn av avgiftsutviklingen i Sverige vil Regjeringen vurdere alkoholavgiftene på nytt i budsjettet for 2002.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil komme inn på det siste statsråden tok opp. Ikke bare Sverige, men også Finland og Danmark står foran omfattende omlegginger i avgiftspolitikken. Det er helt klart at når de slutter seg til EUs kvoter, vil man kunne ta inn betydelige kvanta når man reiser i EUs lavprisland for alkohol. I 2004 vil det være mulig å importere 10 liter sprit, 20 liter sterkvin og 90 liter vin. Dette vil naturligvis legge et sterkt press på disse landenes regjeringer for å kunne holde en viss kontroll, som statsråden brukte som uttrykk, med eget salg og egen omsetning, så dette vil helt sikkert tvinge seg fram.

Dette er jo et viktig ledd i grensehandelslekkasjen. Ser ikke statsråden at belastningen og presset på handels- og servicenæringen og de som er involvert i handel og vandel – vi har jo en utrolig lang grense mot Sverige – stadig blir større, og at de kommer i bakleksa konkurransemessig?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jo, og det var noe av bakgrunnen for at Regjeringen foreslo en nominell reduksjon i brennevinsavgiften på 17,5 pst. Men jeg konkluderer med at Stortinget ikke sluttet seg til det. Det tar jeg til etterretning.

Øystein Hedstrøm (Frp): Det har også vært undersøkelser blant det norske folk. En stor undersøkelse utført av et gallupinstitutt i 1999 viste at det var et betydelig flertall i alle partier for reduserte alkoholavgifter, unntatt i Kristelig Folkeparti. Til og med Avholdsfolkets Landsråd ønsker at disse avgiftene skal bli redusert, nettopp for å redusere kriminaliteten på dette området, som statsråden var inne på. Det er altså et betydelig flertall i det norske folk som ikke ønsker noen særordninger for Norge, men som ønsker en utvikling mot harmonisering i Europa. Mener ikke statsråden det burde være fornuftig å lytte til disse nærmest unisone rådene som kommer på dette området?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jo, men hvis representanten vil høre etter hva jeg sier, så skal jeg gjenta at vi i budsjettet foreslo 17,5 pst. reduksjon av brennevinsavgiften, men Stortinget sluttet seg ikke til det. I det ligger det også at Regjeringen ser både de problemstillingene som ligger i at vi har en god del uregistrert handel med brennevin, og problemstillingen knyttet til det vi ikke kan se bort fra, nemlig en mulig ytterligere avgiftsreduksjon på svensk side. Det var bakgrunnen for Regjeringens forslag. Men det var altså slik at det ved den samlede budsjettløsningen ikke ble gitt tilslutning til det forslaget, og derfor finner jeg ingen grunn til å gjenta det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, men jeg har latt det stå åpent for at Regjeringen kan komme tilbake med forslag om reduserte avgifter på alkohol i budsjettet for 2002.