Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til statsråden:

«Norges veterinærhøgskole har nasjonalt ansvar for utdanning av veterinærer og for veterinærmedisinsk forskning. Norges veterinærhøgskole skal fremme et etisk forsvarlig dyrehold og en sunn dyrebestand og sikre matvaretryggheten for mennesker og dyr.

Hvilke tiltak tenker statsråden å iverksette for å styrke veterinærutdanningen og forskningen ved Norges veterinærhøgskole for å beskytte landet mot trusselen fra epidemiene som herjer i Europa, og som truer vår matvaretrygghet, dyrehelse og folkehelse?»

Statsråd Trond Giske: Det er riktig som representanten Bastesen sier, at Norges veterinærhøgskole har et nasjonalt ansvar for veterinærutdanningen, og at institusjonen skal bidra til å fremme etisk forsvarlig dyrehold og en sunn dyrebestand. Den store oppmerksomheten omkring mattrygghet og dyrehelse i Norge og Europa for øvrig gjør det naturlig å fokusere på utdanningen også i denne sammenhengen.

Utdanning og forskning er selvfølgelig sentralt i dette bildet, men disse områdene har et mye lengre tidsperspektiv enn de mer akutte tiltakene Regjeringen diskuterer i disse dager. Som vitenskapelig høgskole har Veterinærhøgskolen selv ansvaret for at det faglige innholdet i utdanningen til enhver tid gjenspeiler det ypperste fra forskningen. Grunnutdanningen og etter- og videreutdanningen skal gjøre norske veterinærer i stand til å takle de faglige utfordringer de møter i sitt virke, enten det gjelder mindre sykdomstilfeller eller store epidemier. Det er ingenting som tyder på at Norges veterinærhøgskole ikke fyller denne rollen tilfredsstillende. Veterinærhøgskolen har vært skjermet for de kuttene i studieplasser som de andre høgskolene og universitetene har måttet ta de siste årene med lave ungdomskull.

Norges veterinærhøgskole har en sentral rolle i «Jord-til-bord»-kjeden gjennom sitt nære samarbeid med Veterinærinstituttet, Statens næringsmiddeltilsyn og Statens dyrehelsetilsyn på områdene dyrehelse og matvarekvalitet. Veterinærhøgskolen bidrar spesielt innen sykdomsdiagnostikk og med sin referansefunksjon på laboratorieundersøkelser.

Norges veterinærhøgskole har også en stor andel eksternt finansiert forskning, der det meste kommer gjennom ordinære programmer i Norges forskningsråd. I oppfølgingen av Regjeringens forskningsmelding er det vedtatt store økninger til forskning, og ett av de fire satsingsområdene er Medisin og helse. Her vil Veterinærhøgskolen ha en sentral rolle innen feltet «Mat og helse». Det vil ikke bli noe mindre behov for Veterinærhøgskolens forskning og kompetanse i tiden framover, og med sin kompetanse bør de stille sterkt også i framtidige søknadsrunder.

I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 63 for 1995-96 om omorganisering av høgre utdanning og sektorforskning på landbruksområdet bad Stortinget om at det skulle foretas en evaluering av landbruksutdanning og landbruksforskning, herunder det veterinærmedisinske området. Landbruksdepartementet og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har sammen satt i gang en slik evaluering, som nå foretas av et nordisk ekspertpanel. Evalueringen skal foreligge i begynnelsen av august og vil være med og danne grunnlag for departementenes videre arbeid innenfor landbruks- og veterinærområdet.

Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg har følgende oppfølgingsspørsmål: I 1996 ble forholdene ved Norges veterinærhøgskole evaluert av en komite utnevnt av European Association of Establishments for Veterinary Education. Komiteen konkluderte bl.a. med at «det er urealistisk å forvente at de norske studentene skal bli kompetente veterinærer under dagens forhold». Fem år senere har fortsatt lite blitt gjort for å bedre forholdene, de er tvert imot blitt verre.

Mener statsråden at det er forsvarlig at det fortsetter på dette nivået i lys av den viktige oppgaven veterinærene har i dagens samfunn, og de stadig økende kravene til kunnskap og kompetanse som samfunnet stiller til denne yrkesgruppen?

Statsråd Trond Giske: Jeg mener at enhver utdanning og enhver forskning i Norge stadig må strekke seg etter høyere kvalitet og høyere mål, så også selvsagt for veterinærområdet. Så det å si at det er bra nok i dag, kommer man aldri til å få høre fra meg, fordi jeg mener alle områder kan forbedres.

Det er selvsagt viktig at vi har dyktige veterinærer, og at vi kan dette feltet godt. Med det økende presset på norsk matvaremarked, med større flyt over landegrensene, med mer reising osv., vil vi også i framtiden stå overfor utfordringer når det gjelder bl.a. dyrehelse og matvaresikkerhet. Da er det viktig at vi også har den kompetansen og kunnskapen, og at vi gjør den forskningen og får den innsikten som bl.a. Veterinærhøgskolen kan bidra med, og det vil jeg også være med på å følge opp.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker igjen for svaret.

Jeg har enda et oppfølgingsspørsmål.

Landbruksministeren har sagt at Regjeringen er villig til å bruke flere hundre millioner kroner til overvåking og diagnostikk av prionsykdommen kugalskap, BSE. Det mangler fremdeles grunnleggende kunnskaper om denne sykdommen. Det er også kjent at de diagnostiske metodene en har i dag til å påvise sykdommen, har flere svakheter. Det er derfor et stort behov for mer forskning på nettopp dette området.

Hvordan kan statsråden, som har ansvaret for den veterinærmedisinske forskningen, da forsvare at det ikke skal brukes en eneste krone til forskning på denne sykdommen, mens enorme summer skal brukes til kortsiktige tiltak?

Statsråd Trond Giske: Jeg antar at representanten Bastesen ikke mener at vi skulle la være å håndtere den akutte krisen vi har i dag når det gjelder matvaresikkerhet og dyrehelsespørsmål, fordi vi isteden burde utdanne veterinærer og forskere osv. i et 5–6–7–8-årsperspektiv. Vi må selvsagt ta fatt i den helt akutte situasjonen. Vi må sikre at vi gjør alt vi kan for at norske borgeres matvaresikkerhet er ivaretatt, og at vi kan stole på at den maten vi kjøper i butikken og spiser, er trygg. Så må vi selvsagt i tillegg ha en langsiktig politikk for å utvikle kompetanse, kunnskap, forskning og innsikt på dette området. Men de to tingene står ikke i motsetning til hverandre.

Jeg deler fullt ut landbruksministerens vurderinger av at vi trenger en meget offensiv og iherdig politikk i forhold til den krisesituasjonen som europeisk landbruk befinner seg i, og det står ikke i motsetning til den politikken vi driver i KUF for å sikre en langsiktig satsing og kunnskap.