Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Yrkesveiledningen i norske skoler
er altfor dårlig, sier en forsker ved Høgskolen
i Oslo ifølge en NTB-melding. Det er sløsing med
tid og ressurser dersom elever foretar feilvalg i sine utdanningsvalg.
Stortinget har vedtatt at det skal settes i gang prøveprosjekt
med å skille rådgivingsfunksjonen i en sosialpedagogisk
del og en veiledningsdel (Innst. S. nr. 246 for 1998-1999).
Hvor langt har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet
kommet i arbeidet med denne saken?»
Statsråd Trond Giske: Både departementet og Stortinget har
vært opptatt av å bedre skolenes utdannings- og
yrkesveiledning, senest i forbindelse med behandlingen av St.meld.
nr. 32 for 1998-99 om videregående opplæring og
komiteens behandling av Innst. S. nr. 246 for 1998-99.
I St.meld. nr. 32 ble ulike tiltak skissert.
Komiteen fulgte opp dette og bad om at det ble igangsatt et prøveprosjekt
med å skille rådgivningsfunksjonen i en sosialpedagogisk
del og en utdannings- og veiledningsdel.
Prosjekt «Delt rådgivningstjeneste» ble
igangsatt 1. august 2000 og skal holde fram til 1. august
2003. Fire fylker deltar i prosjektet: Oslo, Akershus, Oppland og Rogaland.
Det er Læringssenteret som har fått ansvar for å gjennomføre
prosjektet.
Målet for prosjektet er å styrke
utdannings- og yrkesveiledningen gjennom forsøk med delt
rådgivningstjeneste, slik at elever i grunnskole
og videregående opplæring settes bedre i stand
til å foreta bevisste utdanningsvalg, uten at
den sosialpedagogiske rådgivningen svekkes.
Det vil bl.a. bli utviklet, prøvd
ut og vurdert ulike modeller for organisering av rådgivningstjenesten
ved skolene. Videre vil prosjektet se nærmere på ulike
lokale og regionale samarbeidsmodeller, nettverk og rutiner for utveksling
av kompetanse og modeller for samarbeid mellom skole, arbeidsliv
og aktuelle instanser i regionen.
Statens utdanningskontorer i prosjektfylkene
koordinerer arbeidet og har utarbeidet egne prosjektbeskrivelser.
Arbeidet med å utforme og implementere de ulike tiltakene
er i gang på alle nivå i prosjektet.
Startkonferanse for prosjektet ble holdt 7.
og 8. februar 2001, så det er ikke så lenge siden
vi kom i gang.
SINTEF Teknologiledelse IFIM har fått
i oppdrag å evaluere prosjektet underveis og foreta en
sluttevaluering ved prosjektslutt. Med basis i råd fra
Læringssenteret vil jeg vurdere om det kan være
aktuelt å iverksette eventuelle tiltak allerede underveis
i prosjektet.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker for svaret og synes det er betryggende
at departementet har kommet godt i gang med dette. Selv kommer jeg
fra Oppland fylke og er jo litt kjent der, og jeg kan si til statsråden
at for meg som har drevet videregående opplæring,
er det ikke noe nytt at man deler rådgivningsfunksjonen
i en yrkesveiledningsdel og en sosialrådgivningsdel. Men
det som er svært viktig, er at vi får dette til
på grunnskolenivå for å få gjort
de rette valg så tidlig som mulig.
Jeg har gleden av å kunne nevne at
Øyer kommune og ungdomsskolen der har et meget godt konsept, og
jeg lurer på om statsråden er kjent med det. Det
er et konsept som er svært vidtgående i og med
at det involverer alle – alt fra barnetrinnet av begynner
denne bevisste rådgivningstjenesten når det gjelder
yrkesvalg.
Jeg synes det er bekymringsfullt at det nå er
så dårlig søkning til yrkesfagene at
vi kan risikere at vi får altfor lite kompetent arbeidskraft
på det området.
Statsråd Trond Giske: Jeg deler representanten Tingelstads bekymring
over en eventuell mangel på kompetanse innenfor ulike felt.
Det er viktig at vi klarer å rekruttere godt til yrkesfagene.
Jeg er helt overbevist om at en god yrkes- og studieveiledning er
nøkkelen til det. Der tror jeg vi har mye å gjøre,
og jeg tror dette prosjektet kan lære oss mye.
Jeg kjenner ikke til hva som konkret har skjedd
i Øyer, men det høres spennende ut. Jeg vet at
det skjer mye spennende rundt omkring i Skole-Norge som vi må lære av.
Et mål som vi må være opptatt av, er
også å få til en bedre likestilling,
en bedre kjønnsbalanse i de ulike yrkesvalgene. God rådgivningstjeneste,
god studieveiledning og en nær kontakt mellom skole og
yrkesliv tror jeg er noe som kan bidra til å bringe likestillingspolitikken
et langt steg framover. Det er mange mål her som er avhengig
av en god yrkes- og studieveiledning, i tillegg til at det kan redusere
feilvalg og gjøre at vi bruker skoleressursene og utdanningsressursene
våre på en mye bedre måte.
Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker igjen for tilleggssvaret, som jeg
synes var tilfredsstillende og fint. Jeg håper at departementet
fortsatt vil være en aktiv pådriver på dette
området. Jeg vil også vise til at Øyer ungdomsskole faktisk
fikk Oppland fylkeskommunes opplæringspris for sitt prosjekt,
og jeg vil ha gleden av å gi en brosjyre til statsråden
på et senere tidspunkt.
Et annet aspekt ved dette er: Det er ikke så veldig
stor pågang for å bli rådgiver. Hva kan
vi gjøre med det? I sin tid tok jeg initiativ til en halvårsutdanning
på dette området. Da viste det seg at en del lærere
fikk fri og fikk tatt dette som deltidsstudium, men mange kommuner
sa nei til å legge til rette for det. Hva kan statsråden
gjøre for å stimulere til etter- og videreutdanning
for lærere som ønsker å gå inn
i denne viktige posisjonen? Og er statsråden også villig
til å vurdere kompensasjon i form av noe høyere
lønn for lærere som velger dette?
Statsråd Trond Giske: Det er avgjørende viktig at de som
har ansvaret for rådgivningstjenesten på den enkelte skole
og i den enkelte kommune, har den kompetansen som er nødvendig.
Nå tror jeg det har skjedd ganske mye med det, og sikkert
også etter representanten Tingelstads påtrykk.
Det er ikke sånn som det kanskje var i gamle dager, at
den læreren som ønsket det og tok det på seg,
var rådgiver. Nå har man kommet langt i å utvikle
spesiell kompetanse på dette området. Men det
kan godt hende at vi må gjøre mer.
Jeg tror ikke vi skal gå inn i noen
lønnsdiskusjon for ulike grupper i skolen fra Stortingets
talerstol, men jeg tror det vesentligste er at man har rådgivere
som er i stand til å knytte skolen og det lokale næringsliv
og arbeidsliv sammen. For jeg tror uansett at man aldri kommer i
den situasjon at en rådgiver kjenner hele yrkesspekteret
og arbeidsbehovet i lokalmiljøet. Det viktigste er å knytte
elever sammen med det arbeidslivet og næringslivet og den
tjenesteproduksjonen de skal ut i etterpå, slik at man
får en innsikt i de ulike yrkes- og karrieremulighetene
man har.