Marit Tingelstad (Sp): Jeg skal få stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Yrkesveiledningen i norske skoler er altfor dårlig, sier en forsker ved Høgskolen i Oslo ifølge en NTB-melding. Det er sløsing med tid og ressurser dersom elever foretar feilvalg i sine utdanningsvalg. Stortinget har vedtatt at det skal settes i gang prøveprosjekt med å skille rådgivingsfunksjonen i en sosialpedagogisk del og en veiledningsdel (Innst. S. nr. 246 for 1998-1999).

Hvor langt har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet kommet i arbeidet med denne saken?»

Statsråd Trond Giske: Både departementet og Stortinget har vært opptatt av å bedre skolenes utdannings- og yrkesveiledning, senest i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 32 for 1998-99 om videregående opplæring og komiteens behandling av Innst. S. nr. 246 for 1998-99.

I St.meld. nr. 32 ble ulike tiltak skissert. Komiteen fulgte opp dette og bad om at det ble igangsatt et prøveprosjekt med å skille rådgivningsfunksjonen i en sosialpedagogisk del og en utdannings- og veiledningsdel.

Prosjekt «Delt rådgivningstjeneste» ble igangsatt 1. august 2000 og skal holde fram til 1. august 2003. Fire fylker deltar i prosjektet: Oslo, Akershus, Oppland og Rogaland. Det er Læringssenteret som har fått ansvar for å gjennomføre prosjektet.

Målet for prosjektet er å styrke utdannings- og yrkesveiledningen gjennom forsøk med delt rådgivningstjeneste, slik at elever i grunnskole og videregående opplæring settes bedre i stand til å foreta bevisste utdanningsvalg, uten at den sosialpedagogiske rådgivningen svekkes.

Det vil bl.a. bli utviklet, prøvd ut og vurdert ulike modeller for organisering av rådgivningstjenesten ved skolene. Videre vil prosjektet se nærmere på ulike lokale og regionale samarbeidsmodeller, nettverk og rutiner for utveksling av kompetanse og modeller for samarbeid mellom skole, arbeidsliv og aktuelle instanser i regionen.

Statens utdanningskontorer i prosjektfylkene koordinerer arbeidet og har utarbeidet egne prosjektbeskrivelser. Arbeidet med å utforme og implementere de ulike tiltakene er i gang på alle nivå i prosjektet.

Startkonferanse for prosjektet ble holdt 7. og 8. februar 2001, så det er ikke så lenge siden vi kom i gang.

SINTEF Teknologiledelse IFIM har fått i oppdrag å evaluere prosjektet underveis og foreta en sluttevaluering ved prosjektslutt. Med basis i råd fra Læringssenteret vil jeg vurdere om det kan være aktuelt å iverksette eventuelle tiltak allerede underveis i prosjektet.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker for svaret og synes det er betryggende at departementet har kommet godt i gang med dette. Selv kommer jeg fra Oppland fylke og er jo litt kjent der, og jeg kan si til statsråden at for meg som har drevet videregående opplæring, er det ikke noe nytt at man deler rådgivningsfunksjonen i en yrkesveiledningsdel og en sosialrådgivningsdel. Men det som er svært viktig, er at vi får dette til på grunnskolenivå for å få gjort de rette valg så tidlig som mulig.

Jeg har gleden av å kunne nevne at Øyer kommune og ungdomsskolen der har et meget godt konsept, og jeg lurer på om statsråden er kjent med det. Det er et konsept som er svært vidtgående i og med at det involverer alle – alt fra barnetrinnet av begynner denne bevisste rådgivningstjenesten når det gjelder yrkesvalg.

Jeg synes det er bekymringsfullt at det nå er så dårlig søkning til yrkesfagene at vi kan risikere at vi får altfor lite kompetent arbeidskraft på det området.

Statsråd Trond Giske: Jeg deler representanten Tingelstads bekymring over en eventuell mangel på kompetanse innenfor ulike felt. Det er viktig at vi klarer å rekruttere godt til yrkesfagene. Jeg er helt overbevist om at en god yrkes- og studieveiledning er nøkkelen til det. Der tror jeg vi har mye å gjøre, og jeg tror dette prosjektet kan lære oss mye.

Jeg kjenner ikke til hva som konkret har skjedd i Øyer, men det høres spennende ut. Jeg vet at det skjer mye spennende rundt omkring i Skole-Norge som vi må lære av. Et mål som vi må være opptatt av, er også å få til en bedre likestilling, en bedre kjønnsbalanse i de ulike yrkesvalgene. God rådgivningstjeneste, god studieveiledning og en nær kontakt mellom skole og yrkesliv tror jeg er noe som kan bidra til å bringe likestillingspolitikken et langt steg framover. Det er mange mål her som er avhengig av en god yrkes- og studieveiledning, i tillegg til at det kan redusere feilvalg og gjøre at vi bruker skoleressursene og utdanningsressursene våre på en mye bedre måte.

Marit Tingelstad (Sp): Jeg takker igjen for tilleggssvaret, som jeg synes var tilfredsstillende og fint. Jeg håper at departementet fortsatt vil være en aktiv pådriver på dette området. Jeg vil også vise til at Øyer ungdomsskole faktisk fikk Oppland fylkeskommunes opplæringspris for sitt prosjekt, og jeg vil ha gleden av å gi en brosjyre til statsråden på et senere tidspunkt.

Et annet aspekt ved dette er: Det er ikke så veldig stor pågang for å bli rådgiver. Hva kan vi gjøre med det? I sin tid tok jeg initiativ til en halvårsutdanning på dette området. Da viste det seg at en del lærere fikk fri og fikk tatt dette som deltidsstudium, men mange kommuner sa nei til å legge til rette for det. Hva kan statsråden gjøre for å stimulere til etter- og videreutdanning for lærere som ønsker å gå inn i denne viktige posisjonen? Og er statsråden også villig til å vurdere kompensasjon i form av noe høyere lønn for lærere som velger dette?

Statsråd Trond Giske: Det er avgjørende viktig at de som har ansvaret for rådgivningstjenesten på den enkelte skole og i den enkelte kommune, har den kompetansen som er nødvendig. Nå tror jeg det har skjedd ganske mye med det, og sikkert også etter representanten Tingelstads påtrykk. Det er ikke sånn som det kanskje var i gamle dager, at den læreren som ønsket det og tok det på seg, var rådgiver. Nå har man kommet langt i å utvikle spesiell kompetanse på dette området. Men det kan godt hende at vi må gjøre mer.

Jeg tror ikke vi skal gå inn i noen lønnsdiskusjon for ulike grupper i skolen fra Stortingets talerstol, men jeg tror det vesentligste er at man har rådgivere som er i stand til å knytte skolen og det lokale næringsliv og arbeidsliv sammen. For jeg tror uansett at man aldri kommer i den situasjon at en rådgiver kjenner hele yrkesspekteret og arbeidsbehovet i lokalmiljøet. Det viktigste er å knytte elever sammen med det arbeidslivet og næringslivet og den tjenesteproduksjonen de skal ut i etterpå, slik at man får en innsikt i de ulike yrkes- og karrieremulighetene man har.