Bjørn Hernæs (H): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til justisministeren:

«Justisdepartementet vil ikke fremme noen melding om sivilt beredskap i vårsesjonen. Dette må være et brudd med Stortingets forutsetninger om en helhetlig og koordinert gjennomgang av både det militære forsvar og det sivile beredskap, slik det fremgår av St.meld. nr. 25 for 1997-1998, jf. Innst. S. nr. 241 for 1997-1998.

Mener statsråden at en slik mangel på helhetstenkning er akseptabel i dagens situasjon, og hvordan begrunner statsråden bruddet med Stortingets forutsetninger?»

Statsråd Hanne Harlem: At Justisdepartementet ikke legger fram en melding i vårsesjonen samtidig med Forsvarsdepartementets proposisjon, representerer etter mitt syn ikke en mangel på helhetstenkning, slik representanten Hernæs antyder. St. prp. nr. 45 for 2000-2001 om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 varsler en grunnleggende omstilling i Forsvaret. Justisdepartementet arbeider nå med å vurdere hvilke konsekvenser den varslede omlegging bør få for det sivile beredskap. I St. prp. nr. 1 for 2000-2001 ble det derfor gitt uttrykk for at det var naturlig at en stortingsmelding om samfunnssikkerhet og beredskap ble fremmet etter Forsvarsdepartementets proposisjon. Dette ble ikke kommentert fra Stortingets side. Hovedmålsettingen er at de tiltak som iverksettes på militær side, slik de blir seende ut etter Stortingets behandling av St. prp. nr. 45, skal kunne danne en helhet sammen med de tiltak som iverksettes på sivil side.

I Justisdepartementets melding vil også inngå en oppfølging av Sårbarhetsutvalgets rapport, slik at sårbarhetsreduserende tiltak kan ses i sammenheng med de sivile beredskapstiltak. Oppfølgingen etter Åsta-, «Sleipner»- og Lillestrøm-ulykkene vil også legges fram i meldingen, i tillegg til forbedringer i kystberedskapen.

Dessuten vil det tas hensyn til arbeidet fra et regjeringsoppnevnt utvalg som for tiden gjennomgår landets operative rednings- og beredskapsressurser.

Den bebudede melding om samfunnssikkerhet og beredskap vil derved kunne beskrive nye utfordringer på feltet, herunder tilpasning til det nye forsvaret, nettopp for å sikre mest mulig helhetstenking.

Bjørn Hernæs (H): Jeg takker for svaret. Men vi må jo kunne bli enige om at det som var Stortingets uttrykkelige forutsetning, at Forsvaret og det sivile beredskap skulle behandles parallelt, ikke er oppfylt med den behandlingen som man nå har fått.

Jeg går ut fra at dette regjeringsoppnevnte utvalget er Jorkjend-utvalget. Her har vi fått et nytt utvalg som skal evaluere tre-fire andre utvalg, så da kan man jo holde på å redegjøre ganske lenge.

Det som etter min mening er alvorlig her, er at det synes å være en grunnleggende misforståelse i forhold til det at vi i Norge opererer med et totalforsvarskonsept. Da bør det ikke være slik at den ene pilaren i konseptet skal være underordnet og tilpasset den andre, slik man har gitt uttrykk for her. Det burde være en samordning i hvert fall mellom de to pilarene, det sivile beredskap og det militære forsvaret, og det var Stortingets ønske.

Statsråd Hanne Harlem: Det er riktig som representanten Hernæs sier, at det er det som har vært sagt tidligere i St.meld. nr. 25 for 1997-1998 og Innst. S. nr. 241 for 1997-1998, og som representanten Hernæs også viser til i sitt spørsmål. Og grunnen til at vi omtalte dette i St.prp. nr. 1 for inneværende år, var nettopp at Regjeringen tok sikte på å fremme en melding om samfunnssikkerhet og beredskap etter Forsvarsdepartementets proposisjon. Og når Regjeringen foreslår det, er en viktig grunn for det nettopp den omfattende endringen av Forsvaret – som vi selvfølgelig ikke kjenner det endelige utfallet av før Stortinget har behandlet det – og den beste måten å få fremdrift og gode resultater på i denne runden, var derfor at proposisjonen for Forsvaret ble fremmet og behandlet før man trakk endelige konklusjoner på sivil side.

Bjørn Hernæs (H): Det er jo dette, i hvert fall i en viss grad, uenigheten går på. Vi har ikke ment det slik – i hvert fall har ikke jeg ment det slik – at vi skulle få et sivilt beredskap som var tilpasset Stortingets behandling av det militære forsvar. Vi ville jo ha ønsket å få Regjeringens oppfatning av både det militære forsvar og det sivile beredskap, men det får vi da ikke.

Jeg har bare lyst til å henvise til at dette Jorkjend-utvalget som er nedsatt, skal utrede St.meld. nr. 25, det skal utrede en NOU om utkast til ny lov om brann- og eksplosjonsvern, det skal utrede Statkonsults rapport helt stykkevis og delt, og det skal utrede det såkalte Sårbarhetsutvalgets rapport, som for øvrig også har ligget i departementet i snart et år.

Og da blir mitt oppfølgingsspørsmål: Når kan vi vente en melding til Stortinget om disse sakene? Og jeg må vel også kunne tillate meg et visst hjertesukk over at vi må opprette stadig nye utvalg som skal vurdere og evaluere det som er kommet i form av øvrige utredninger.

Statsråd Hanne Harlem: Jeg vil understreke at Jorkjend-utvalget ikke skal utrede de utredningene som allerede er utredet. Utgangspunktet er at Jorkjend-utvalget skal være kjent med og ta utgangspunkt i det som ligger der, og basere seg på den kunnskapen man kan hente fra det som allerede er gjort. Og jeg har lyst til å understreke at Sårbarhetsutvalget – som kanskje nettopp var det bredeste og for så vidt det mest omfattende av de utvalg som er satt ned og som har avgitt sin rapport – i sin konklusjon hadde et punkt der man bad om at det ble satt ned et utvalg som så nettopp på de operative rednings- og beredskapsresurser, fordi de operative rednings- og beredskapsressurser er noe annet og på en måte er en bit av samfunnets totale sårbarhet som må behandles litt for seg, og hvor det i dag er fragmentert, og hvor det er viktig å se de forskjellige bitene i sammenheng. Så jeg mener at det var en av de oppfølgingene av Sårbarhetsutvalgets rapport som det var nødvendig å gjøre. Sårbarhetsutvalgets rapport har altså ikke ligget i departementet, den har nå vært på høring. Høringsfristen har gått ut, og vi er i gang med oppfølgingen av den.