Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Øyvind Korsberg til kommunal- og regionalministeren, vil verta svara på av nærings- og handelsministeren som rette vedkomande.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg vil stille følgende spørsmål til nærings- og handelsministeren:

«Ifølge avisa Nordlys 20. februar 2001 har det interkommunale selskapet Avfallsservice AS skattefritak. Selskapet deltar i en anbudsrunde som har vært ute i hele EØS-området. Dette medfører konkurransevridning med hensyn til andre anbydere, som betaler skatt.

Er dette i strid med EØS-reglene når det gjelder offentlig subsidiering?»

Statsråd Grete Knudsen: Representanten Korsberg viser til EØS-reglene om offentlige innkjøp og tilsvarende regler om offentlig støtte.

Etter EØS-reglene om offentlige innkjøp er eksistensen av eventuelle eller faktiske offentlige subsidier til et selskap som deltar i en anbudsrunde etter EØS-reglene, ikke i seg selv i strid med prinsippet om likebehandling av tilbydere. Dette har også nylig blitt slått fast i en EF-domstolsavgjørelse.

EØS-reglene for offentlig støtte bygger på et generelt forbud mot støtte i en form som begunstiger bestemte foretak. Selv om utformingen av nasjonale skatteregler i utgangspunktet faller utenfor EØS-avtalen, kan det ikke uten videre utelukkes at skattereglene vil kunne medføre at f.eks. interkommunale selskaper får fordeler på det offentliges bekostning som medfører konkurransevridninger i strid med EØS-reglene om offentlig støtte.

Det omtalte selskapet er som aksjeselskap et eget skattesubjekt. I skatteloven § 2-32 er det fastsatt at «selskap … som ikke har erverv til formål, er fritatt for formues- og inntektsskatt.» Det innebærer at det vil være mulig å påberope seg denne bestemmelsen når de vilkår for skattefrihet som er utviklet i retts- og ligningspraksis, er oppfylt. Reglene gjelder uansett om selskapet er offentlig- eller privateid.

Slik jeg forstår den nevnte skattefritaksregelen, betyr den at virksomheten til et interkommunalt AS kan innrettes slik at den av de lokale ligningsmyndigheter ikke blir ansett å ha erverv til formål.

Når et selskap har erverv som formål, må lokale ligningsmyndigheter likebehandle det interkommunale selskapet med andre kommersielle aktører. Et selskap som tidligere ikke har hatt erverv til formål, kan, dersom aktiviteten endrer seg, på et senere tidspunkt anses for å ha erverv til formål. Skattereglene tar altså sikte på skattemessig likhet av kommersiell virksomhet, dvs. virksomhet med erverv som formål. Når det gjelder avgrensningen av et selskaps skattemessige status, er skattelovens bestemmelser således klart innenfor EØS-avtalens regler.

Jeg minner også om at det følger av EØS-reglene om statsstøtte at offentlige myndigheter som eiere av interkommunale og andre offentlige selskaper må forvalte sine virksomheter på en økonomisk rasjonell måte i samsvar med markedsinvestorprinsippet.

Det er ellers slik at EFTAs overvåkingsorgan har mulighet til å godkjenne statsstøtte til avfallshåndtering under henvisning til sine retningslinjer for miljøstøtte. Jeg legger imidlertid til grunn at det ikke er aktuelt å søke om en slik godkjenning.

For å konkludere: Jeg legger altså til grunn at skattereglene for interkommunale aksjeselskap, herunder den generelle skattefritaksbestemmelsen i skatteloven § 2-32, er i samsvar med EØS-reglene for statlig støtte. Og som nevnt tidligere er det de lokale ligningsmyndighetene som da skal likebehandle et interkommunalt selskap med andre kommersielle aktører når et selskap har erverv som formål.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det var et langt svar, og det var mye teknisk i det, for å si det sånn. Jeg angrer nesten på at jeg stilte dette spørsmålet muntlig og ikke skriftlig, slik at jeg kunne gått litt mer nøye igjennom det.

Men ut fra det statsråden sa, legges det opp til at det kan være en del lokale variasjoner i og med at det er de lokale ligningskontorene som skal håndtere dette spørsmålet. For meg er det viktig at det blir likebehandling av de selskapene som skal delta i konkurranse om denne type oppdrag.

Regjeringen og flere statsråder har tatt til orde for at man skal fornye offentlig sektor. Er dette en måte å fornye offentlig sektor på?

Statsråd Grete Knudsen: Det som er helt klart, er at offentlig eide selskaper har full adgang til å delta i konkurranser om leveranser til stat og kommuner på lik linje med andre selskaper – og det skulle bare mangle. Dette gjelder også når det holdes internasjonale anbudsrunder. I slike runder og konkurranser er det den leverandør som har det mest fordelaktige tilbudet, som skal få kontrakten. Man følger da helt vanlige, faste prosedyrer, og det helt uavhengig av hvem som faktisk eier konsernet eller selskapet.

Men når det gjelder spørsmålet om selve skattereglene, spørsmålet om hvilke skatteregler som gjelder i den konkrete saken, er det igjen noe som de lokale skattemyndighetene skal ta standpunkt og stilling til.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er klart at uansett om det er et offentlig eller et privat selskap som skal konkurrere, skal det være mest mulig like konkurransevilkår. Det oppfatter jeg at det ikke er i dette tilfellet, der man da skal legge til rette for muligheten til å få lokal variasjon med hensyn til skattefritak og slike ting. Det har også kommet fram i den konkrete saken jeg viste til i mitt hovedspørsmål.

Vil statsråden sørge for at det i framtiden – jeg vet ikke om det ligger under denne statsrådens departement – blir klare retningslinjer, slik at man får en helt lik måte å konkurrere på og som heller ikke er i strid med EØS-reglene?

Statsråd Grete Knudsen: Her er både EØS-reglene og anbudsreglene klare. Man stiller helt likt når man vil konkurrere om å få et anbud, enten man er privat eller offentlig.

Så er det skatteordningene, og det må i tilfelle tas opp gjennom skattemyndighetene.

Presidenten: Då går me tilbake til spørsmål 3.