Ivar Kristiansen (H): Jeg har tillatt meg å fremme følgende spørsmål til finansministeren:

«Bøker er i dag unntatt for merverdiavgift. I forbindelse med utvidelsen av merverdiavgiften fra 1. juli vil imidlertid bøker distribuert og solgt over Internett, såkalte e-bøker, bli ilagt moms. Bøker trykt på papir vil fortsatt være unntatt for momsplikt. Resultatet er at e-bøker får en konkurranseulempe sammenlignet med trykte bøker.

Vil statsråden sørge for like konkurranseforhold ved å frita salg av e-bøker for merverdiavgift?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Hovedregelen er jo at det skal betales merverdiavgift av all omsetning av varer, og som jeg var inne på i forrige spørsmål: Etter 1. juli 2001 er det også generell avgiftsplikt ved omsetning av tjenester.

Omsetning av bøker i siste omsetningsledd er imidlertid fritatt for merverdiavgift, slik representanten viser til. I likhet med hva som gjelder for aviser, kan virksomhet med omsetning av bøker likevel trekke fra inngående avgift på sine anskaffelser. Det betegnes som avgiftsbelegging med nullsats og innebærer en indirekte subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet.

Ethvert fritak fra avgiftsplikten krever en avgrensning mot avgiftspliktig omsetning. Fritaket for trykt skrift, som er språk- og kulturpolitisk begrunnet, byr i så måte på mange avgrensningsproblemer og gir opphav til konkurransevridning. Det gjelder bl.a. i forholdet mellom trykte publikasjoner og publikasjoner som publiseres på annen måte enn i trykt form. Eksempelvis regnes omsetning av publikasjoner på CD-rom som avgiftspliktig omsetning av vare. Billedpublikasjoner, herunder en rekke kunstbøker, har i praksis også falt utenfor bokfritaket fordi det i utgangspunktet har vært meningen å frita det trykte ord og ikke enhver type publikasjon.

Problemstillingene knyttet til fritaket for trykt skrift er bl.a. påpekt i Finansdepartementets forslag til innføring av generell merverdiavgift på omsetning av tjenester. Her viser jeg til proposisjonen. Departementet påpekte her at generell avgiftsplikt på omsetning av tjenester kunne medføre ytterligere konkurransevridning ved at også omsetning av digitalt overførte publikasjoner blir avgiftspliktige.

Jeg viser til at det kan anføres sterke prinsipielle argumenter mot å innføre nullsats for enkelte avgiftspliktige virksomheter. Som nevnt vil nullsats innebære en indirekte subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet ved at virksomheten får full fradragsrett for inngående avgift, samtidig som det ikke skal svares avgift gjennom omsetningen. Men at det er gitt fritak i ett tilfelle, begrunner derfor ikke ytterligere fritak.

Ivar Kristiansen (H): Jeg synes det er en beklagelig tilnærmingsmåte finansministeren velger å ha til mitt spørsmål.

Jeg kan ikke skjønne annet enn at man her velger å bryte med alle prinsipper som Stortinget har når det gjelder retningslinjer og vedtak hva angår det å skulle ha som vernet prinsipp at litteraturen skal være fritatt for merverdiavgift i Norge. Det er det ene. Det andre er at man har slått fast at man i Norge skal gjøre hva man kan for å legge forholdene til rette for økt bruk av og økte muligheter for elektronisk handel. Da kan jeg ikke forstå – med henvisning til at finansministeren selv viser til forskrifter for moms på bøker fra 1969 – at man ikke begriper at man har kommet 30 år lenger fram i tiden, og at det i dag nærmest må være umulig å skille trykte ord. Poenget er å få dette distribuert, og at man stimulerer til bruk av litteratur. Da kan man ikke skille så radikalt mellom det trykte og utrykte ord.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: For det første må jeg igjen vise til at Stortinget var vel klar over denne problemstillingen gjennom den omtalen som var gitt i proposisjonen. Dessuten er det slik at det er vanskelige avgrensningsspørsmål knyttet til merverdiavgiften, ikke minst innenfor områder som er unntatt, og områder der man har en nullsats. Det er det vi også her står overfor, hvor det er vanskelige avgrensninger, som jeg viste til, i forhold til det som er presentert på CD-rom og i forhold til en del billedbøker. Det har vært spørsmål når det gjelder forholdet mellom bøker og ikke bøker osv., slik at jeg tror vi må erkjenne at vi her står overfor vanskelige grensedragninger. Jeg er ikke beredt til å konstatere at man bør utvide fritaket til også å gjelde det som distribueres i digital form.

Når det gjelder e-handel, vil jo den i vesentlig grad også knytte seg til bestillinger over Internett, ikke bare til nedlastinger over Internett.

Ivar Kristiansen (H): Jeg må bare gjenta at jeg er særdeles skuffet over finansministerens svar, og må bare si at det står i grell kontrast til hva det norske storting for det første har vedtatt tidligere hva angår muligheten til å stimulere litteraturen – og i særdeleshet norsk litteratur, som skal være lett tilgjengelig for det norske folk. Her gir man altså et prispåslag for såkalte e-bøker, som selvfølgelig vil falle ut i disfavør i forhold til de trykte bøkene når det gjelder mulighet til produksjon og distribusjon.

Det andre er at når vi har en regjering som startet med å henvise til at den skulle bli en e-regjering, i regi av Grete Knudsen, så må jo dette etter hvert bli nokså meningsløst. Da er min anmodning til finansministeren at han må ta dette opp til ny vurdering. Hvilke forlag i Norge er det som kan tenke seg å satse på å utvikle og stimulere bibliotek, skoler og institusjoner til bruk av såkalt e-litteratur, med den holdning som den nåværende regjering har til dette spørsmålet?

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg må få lov til å gjenta det jeg sa i sted, at Stortinget var vel informert om denne virkningen av momsreformen, og at Stortinget har sluttet seg til dette opplegget.