Kjellaug Nakkim (H): Jeg skal stille følgende spørsmål til finansministeren:

«Når merverdiavgift på tjenester innføres fra 1. juli, må 60 000 nye virksomheter sende inn momsoppgave annenhver måned. Særlig for enkeltmannsforetak legger dette beslag på uforholdsmessig mye tid og ressurser. Landbruket har allerede en ordning som gjør det mulig å sende inn momsoppgaven på slutten av året sammen med årsregnskapet. Næringsdrivende i landbruket spares dermed for unødig byråkrati.

Vil statsråden sørge for at enkeltmannsforetak kan få en lignende ordning?»

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Merverdiavgiftsreformen som trer i kraft den 1. juli i år, innebærer at det innføres generell merverdiavgiftsplikt på omsetning av tjenester. Det innebærer at alle tjenester, i likhet med varer, blir omfattet av merverdiavgiftsplikten med mindre de blir uttrykkelig unntatt fra den.

Merverdiavgiftsplikt medfører at den avgiftspliktige næringsdrivende blir pålagt en rekke plikter. Den næringsdrivende må bl.a. sende skriftlig melding om virksomheten til avgiftsmyndighetene, beregne utgående avgift av avgiftspliktig omsetning, innsende terminvise omsetningsoppgaver og innrette regnskapsføringen etter nærmere bestemmelser i regnskapslovgivningen.

I spørsmålet fra representanten Nakkim er det lagt til grunn at det er 60 000 nye virksomheter som må sende inn momsoppgave annenhver måned. Ifølge opplysninger Finansdepartementet har hentet inn fra Skattedirektoratet, var dette det opprinnelige antallet man regnet med før personbefordring og overnatting ble unntatt fra merverdiavgiftsområdet som følge av budsjettavtalen. I det opprinnelige anslaget over nye virksomheter som falt inn under merverdiavgiftsområdet, var det imidlertid ikke medtatt næringsdrivende som vil benytte seg av adgangen til frivillig registrering for utleie til registrerte virksomheter. På bakgrunn av Skattedirektoratets opplysninger er det derfor anslagsvis mellom 50 000 og 60 000 nye virksomheter som vil komme inn under avgiftsområdet ved innføring av merverdiavgiftsreformen.

Jeg ser at innføring av reformen vil medføre at en rekke næringsdrivende får et nytt system av regler å forholde seg til. Min målsetting er et enklere regelverk, herunder mindre byråkrati å forholde seg til for de enkelte merverdiavgiftspliktige. Arbeidet med oppfølging av reformen pågår nå i Finansdepartementet. Vi vil vurdere ulike måter å få til et enklere regelverk på, og jeg vil i fortsettelsen fokusere på ordninger som kan gjøre hverdagen for de merverdiavgiftspliktige enklere. For å lette overgangen for dem som blir berørt, har Skattedirektoratet igangsatt et informasjonsarbeid. Det er rettet så vel mot avgiftsetaten som de næringsdrivende som blir omfattet av reformen.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg registrerer at finansministeren viser positiv vilje til å kunne gjøre noe med regelverket, men at han ikke vil gi noen løfter eller si noe om det nå – og slett ikke gå inn på den ordningen som landbruket har fått.

Arbeids- og administrasjonsministeren har gjentatte ganger stått her på talerstolen og sagt at man må forenkle regelverket for at man skal få folk ut, de ikke skal bli sittende inne på kontorene. Jeg ser at finansministeren også er på vei til å tenke den tanken, og mitt spørsmål blir da: Hvorfor kan man ikke prøve å få dette til på et tidspunkt når man kan iverksette ordningen – ikke at man først iverksetter ordningen og så prøver å forenkle reglene? Det vet vi er veldig vanskelig, så jeg håper at finansministeren ville prøve å ta et tak nå og ikke utsette dette i tid.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg mener generelt at det er viktig å få til forenklinger. Jeg hadde gleden av å gjøre det sist uke med de berømmelige postpakkene. Det vi gjennomgående må ha et blikk i retning av, er hvordan vi kan foreta forenklinger. I denne sammenheng er det slik at når på den ene siden 50 000–60 000 kommer inn under merverdiavgiftsområdet, vil det selvfølgelig føre til at de må forholde seg til et nytt regelverk. På den annen side er det mitt mål å se på om det er mulig å tilrettelegge regelverket slik at det innebærer minst mulig belastninger. Og da er jeg enig med spørsmålsstiller i at det er viktig å tenke grundig gjennom om det også før reformen innføres kan gjøres forenklinger i forhold til disse gruppene. Da kan det være relevant å se på erfaringer fra andre områder.

Representanten har derfor oppfattet meg riktig når hun sier at jeg har en positiv vilje, men jeg har som generelt prinsipp å ikke love før jeg er sikker på at jeg kan holde. Så nå skal jeg først sjekke hva jeg kan holde, før jeg gir løftet.

Kjellaug Nakkim (H): Jeg synes det er positivt at finansministeren viser så stor vilje, men jeg hadde ønsket at han kunne uttrykt enda større vilje, slik at man kunne få gjort dette med virkning fra 1. juli eller fra den første innsendte oppgaven, så vi visste hva vi hadde å holde oss til.

Nå ser vi at selve regelverket etter behandlingen i Stortinget kommer til å bli ganske komplisert for en god del av disse som kommer inn under regelverket, både innen idrett og i hotellnæringen, men også bilutleiebedrifter, som jo har tre regelverk å forholde seg til i løpet av 2001. Hvis man ikke klarer dette, vil jeg si at da har man innført momsreformen for tidlig. Dette bør kunne gå hånd i hånd. Når man innfører den nye momsreformen, bør man også kunne få det forenklede regelverk. Jeg håper at finansministeren legger seg i selen, slik at dette kan bli i orden til 1. juli.

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Jeg har ingen ytterligere kommentar, men fastholder det jeg sa i sted.