Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Lånekassen opplyser i brev 14. februar 2001 at forskriften om delvis dekning av skolepenger for elever ved utenlandske og/eller internasjonale videregående skoler faller bort fra og med høsten 2001. Bortfallet rammer flere hundre elever, og kan gjøre det vanskelig for flere av de berørte skolene å fortsette sin virksomhet.

Er dette tilsiktede konsekvenser av Regjeringens budsjettforslag?»

Statsråd Trond Giske: Det er i denne sammenheng bare å vise til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2001, der Regjeringens forslag om bortfall av delvis dekning av skolepenger for elever ved utenlandske og/eller internasjonale videregående skoler ble tatt til følge og fikk flertall i Stortinget. Etter forskrifter for ordningen skal statstilskudd ikke gis til elever ved skoler som får tilskudd etter privatskoleloven. Den begrensningen gjelder for statstilskudd generelt. Eksempler på den type skoler som får statstilskudd, er Røde Kors Nordisk United World College og elever ved allmenne økonomiske og administrative fag ved f.eks. Skagerak International School.

Inge Lønning (H): Jeg takker for svaret, selv om det ikke var et svar på spørsmålet.

Det jeg spurte om, var om det var tilsiktede konsekvenser av Regjeringens budsjettforslag at disse skolene helst bør nedlegges, eventuelt at de elevene som hittil har mottatt en støtte i størrelsesorden 40 000 kr pr. år eller litt mer, for fremtiden må finansiere skolegangen fullt ut selv. Det siste vil jo i så tilfelle for familier med ikke altfor sterk økonomi bety en ganske drastisk merbelastning, og dette vil ramme elever som er midt inne i et studieløp, som har gjennomgått ett år, og som fra dette ene året til det neste altså får en økning i skolepengesatsen på over 40 000 kr.

Jeg gjentar spørsmålet: Er dette en tilsiktet virkning av Regjeringens budsjettforslag, eller er det et arbeidsuhell?

Statsråd Trond Giske: Nei, det er ikke noe arbeidsuhell. Jeg tror vi får anta at når Stortinget går med på en slik ordning, vet Stortinget hva man gjør. Det var en budsjettpost som ble kuttet. Det har selvsagt konsekvenser når budsjettposter blir kuttet, og dette var da en av de konsekvensene. Det er selvsagt slik for enhver statsråd at man helst bare skulle ha plusset på på hele budsjettet sitt, men det er nå engang ikke slik virkeligheten er. Når man skal lage et statsbudsjett, må man få pluss og minus til å gå i hop. Dette er en av de postene som ble kuttet, og det har selvsagt også konsekvenser.

Inge Lønning (H): Jeg må gjenta at jeg har stilt spørsmål om hva som var den tilsiktede virkning av Regjeringens budsjettforslag, ikke hva Stortinget vedtok. Det som er det politiske problem i denne sak, er at budsjettforliket før jul ble inngått på premisser som var helt forskjellige for regjeringspartiets vedkommende og for sentrumspartienes vedkommende. Det har fremkommet at sentrumspartiene forstod budsjettforliket på den måten at gjenopprettingen av denne budsjettposten både dekket den kompletterende undervisningen for norske elever ved utenlandske skoler og ordningen med delvis dekning av skolepenger. Det betyr, så vidt jeg kan forstå, at det i realiteten ikke er noe stortingsflertall som har ønsket å gå inn for å kutte denne ordningen.

Men mitt spørsmål dreide seg ikke om hva stortingsflertallet har ment. Mitt spørsmål dreide seg om hva Regjeringen har ment med sitt budsjettforslag, og det vil jeg gjerne ha svar på.

Statsråd Trond Giske: Hvis Inge Lønning vil ha svar på det, bør han kanskje lese referatet fra de tidligere svarene. Det skulle være helt unødvendig å måtte gjenta svaret sitt gang på gang. Det er selvsagt slik at når man kutter i et statsbudsjett, har det konsekvenser. Det er noen som får mindre penger av at det kuttes. Jeg ser at Høyre har et forslag om 17 milliarder kr i skattelette og tilhørende kutt på det. Det har også konsekvenser for dem det rammer, om det er u-hjelp, om det er sykepenger eller hva det er snakk om. Slik er det å lage statsbudsjett.

Dersom vedtaket om avvikling skal reverseres, har det en kostnad på 5 mill. kr. Det er selvsagt helt opp til stortingsflertallet neste gang man behandler et budsjett å legge inn de pengene igjen, hvis det er et annet flertall. Jeg tror vi bare får ta til etterretning at Inge Lønning er uenig i dette. Hva de andre budsjettpartnerne har ment når man var med på et kutt i den posten, får vi overlate til dem å mene forskjellige ting om i ettertid. Men det var helt klart at den reverseringen som ble gjort av kutt, var spesifikt for å dekke norskopplæring for norske elever i utlandet. Denne problemstillingen ble ikke reist av det stortingsflertallet som lagde budsjett for 2001, og ble heller ikke endret i Stortinget.

Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.