Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

«Evalueringen av KRL-faget har påvist at det er behov for omfattende etterutdanning av lærere. Dette er uavhengig av andre organisatoriske og/eller innholdsmessige endringer. Det er viktig at ulike miljøer tar ansvar og får støtte til kurs. For å skape aksept og bedre forståelse for faget er det viktig at minoritetsmiljøer og andre organisasjoner får mulighet for å legge til rette etterutdanningstilbud.

Vil statsråden benytte ulike organisasjoner i arbeidet med etterutdanning i faget?»

Statsråd Trond Giske: Stortinget har tidligere bedt om en evaluering av faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. I oktober 2000 ble det lagt fram to evalueringsrapporter om KRL-faget med hovedvekt på problemstillinger knyttet til

• hvordan undervisningen i faget har vært gjennomført

• hvordan fritaksreglene for faget har blitt praktisert

• hvilke vilkår foreldrene har fått for å håndheve foreldreretten innenfor faget

Jeg vil legge fram en melding for Stortinget i løpet av våren 2001 der disse punktene vil stå i fokus. Evalueringsrapportene tar også opp andre problemstillinger, bl.a. spørsmålet om etterutdanning av lærere i KRL-faget, og det anbefales å satse sterkere på kompetanseheving i faget.

På linje med andre fag er det behov for etterutdanning og kompetanseheving av lærere og skoleledere også i KRL-faget, og dette spørsmålet vil også bli tatt opp i stortingsmeldingen. I den forbindelse vil jeg nevne at hovedansvaret for etterutdanning av lærere og skoleledere ligger hos kommunen. Det gis i tillegg egne statlige midler til etterutdanning for å stimulere til ekstra innsats lokalt. Siden innføringen av faget i 1997 har KRL-faget vært prioritert i etterutdanningen. Det er også særskilt prioritert i 2001.

Universiteter og høgskoler skal gi og organisere tilbud om grunn-, etter- og videreutdanning på sine fagområder. Som ledd i innføringen av L97 ble det utarbeidet en plan for etterutdanning i KRL-faget for perioden 1997-2000. På grunnlag av denne planen ble det etablert et nettverk mellom fagmiljøene ved universiteter og høgskoler for å utvikle og gjennomføre etterutdanningstilbud til lærerne. Det faglige nettverket har utarbeidet en oppfølgende plan for etter- og videreutdanning som skal danne grunnlag for samarbeid mellom de som kan tilby etter- og videreutdanning, og de som ønsker tilbud.

Representanten Reikvam spør om ulike organisasjoner vil bli benyttet i arbeidet med etterutdanningen i faget. Som sagt har kommunene hovedansvaret for at lærerkollegiet ved skolene har nødvendig kompetanse, og universiteter og høgskoler har ansvaret for å gi og organisere tilbudet. Dersom ulike organisasjoner skal delta i dette etterutdanningsarbeidet, vil det i hovedsak bli som resultat av at kommunene eller universiteter og høgskoler finner det hensiktsmessig.

Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret.

Vi får en stortingsmelding og skal behandle hele faget, både det som har med fritaksrett å gjøre, og det som går på organisering av innholdet osv. – strukturen, progresjonen i faget og hvor vi skal legge de ulike emnene. Det blir en sak for seg, og det blir en viktig sak.

Uavhengig av dette har disse rapportene også påvist at det er behov for etterutdanning, og det er behov for å sette i gang et omfattende arbeid for å heve kompetansen til lærerne. Det blir tydeligvis gjort, og det er jeg glad for. Men når vi skal satse på etterutdanning innenfor dette faget, tror jeg det er viktig at vi har en praktisk tilnærming til det og ikke bare en rent akademisk tilnærming. I den forbindelse er jeg opptatt av at en benytter den kompetansen som finnes innenfor ulike organisasjoner, minoritetsorganisasjoner osv., for vi vet jo at det er minoritetselevene som har de største problemene i forhold til faget.

Mitt spørsmål er: Vil statsråden ta et initiativ for å benytte seg av den typen organisasjoner, trekke inn den kompetansen, den faktiske tilnærmingen som de har mulighet til?

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Trond Giske: Jeg er helt enig med representanten Reikvam i at vi må ha en praktisk tilnærming til faget. Jeg tror veldig mange av de problemene som har vært reist i debatten rundt KRL-faget, skyldes litt stiv praktisering og litt manglende tilpasningsevne i enkelttilfeller. Og jeg tror at bare ved å få en mer fleksibel og klok praktisering av faget kan veldig mange av de problemene være løst.

Noe av det man da må gjøre, er å se på de lokale forhold, se på sammensetningen av klassen, av skolen, hvilke minoritetsgrupper som er i miljøet, og bruke den kompetansen som fins lokalt. Men det er som sagt kommunene som har ansvaret for å bygge den kompetansen hos lærerne. Jeg tror også det må være der den type initiativ tas, i samarbeid med de høyskoler og universitet som har ansvaret for etterutdanningen, nettopp fordi man må ha en praktisk og lokal tilnærming til de spørsmålene.

Rolf Reikvam (SV): Jeg synes det er bra at det blir etablert nettverk mellom ulike utdanningsinstitusjoner, høyskoler og universitet, med sikte på å få til en god etterutdanning. Og det arbeidet er tydeligvis i gang.

Jeg er også enig i at det er kommunene som eier og driver skolene, som har hovedansvaret for etterutdanningen. Men her er vi inne på et område hvor det også er ganske mye statlige midler inne. Som statsråden påpekte i sitt første svar, er dette prioritert når det gjelder statlige midler. Det som er viktig for meg, er at disse statlige midlene blir satt inn på en slik måte at vi får en praktisk tilnærming til dette faget, at de ulike organisasjoner som har kunnskap, som sitter med erfaring, som er i stand til å bygge tillit og dermed også formidle en kompetanse, blir tatt i bruk på en riktig og fornuftig måte i forhold til etterutdanning i dette faget.

Så jeg avslutter med en oppfordring til statsråden om at han tar i bruk den kompetanse som finnes innenfor de ulike organisasjonene, når det skal gis etterutdanning i dette faget.

Statsråd Trond Giske: Det foregår, som representanten Reikvam sier her, en veldig stor aktivitet også med statlige midler. Blant annet har vi laget en kompetanseutviklingsplan også for faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsundervisning med en rekke ulike kurs og tilbud, basert på at man går til en høyskole eller til et universitet og får et kurs der, eller at man er i skolesituasjonen og får det via fjernundervisning, IKT-basert læring – bruker den lokale kompetansen.

Jeg kjenner ikke i detalj alle de lærere og lærerkrefter og kompetansemiljø som de ulike kursene bygger på. Men jeg anser det som et svært fornuftig forslag det som representanten Reikvam var inne på, at man også bruker folk fra ulike minoritetsreligioner, og i og for seg også fra Den norske kirke hvis det er aktuelt, til å bygge den kompetansen som trengs.

De første lærerne som er utdannet etter at det nye KRL-faget kom, er ennå ikke kommet ut i den norske skolen, så her trengs det omfattende etterutdanning. Det må vi fortsette med. Etter hvert vil vi også få lærere som er utdannet for KRL-faget i sin ordinære lærerutdanning.