Stortinget - Møte onsdag den 28. februar 2001 kl. 10
President: Kirsti Kolle Grøndahl
Spørsmål 2
Lars Rise (KrF): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Ifølge utskrift av lydopptak fra forsvarsministerens pressekonferanse 16. februar sa statsråd Godal at han hadde hatt «omfattende kontakter» med de forsvarspolitiske talsmenn i Stortinget. Da han i muntlig spørretime 21. februar ble spurt om hvem han hadde snakket med, benektet han opplysningene det ble referert til, og henviste til at han hadde snakket med komiteen.
Vil statsråden beklage at han har gitt Stortinget gale opplysninger?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg svarte som jeg gjorde i Stortingets spontanspørretime sist onsdag fordi jeg stilte meg uforstående til både premisser og vinkling i representanten Rises spørsmål.
Jeg er selvsagt fullt på det rene med at jeg ikke har hatt samtaler med de forsvarspolitiske talsmenn enkeltvis, langt mindre fått forsikringer om at de vil sikre flertall bak forslagene i proposisjonen.
Derimot har jeg møtt forsvarskomiteen, der de forsvarspolitiske talsmenn – med unntak for SV – sitter. I møtene som fant sted 28. september, 30. november og 7. februar, redegjorde jeg for en del hovedspørsmål knyttet til arbeidet med proposisjonen. Jeg følte det var til gjensidig nytte, men en slik kontakt forplikter selvsagt verken Regjeringen eller komiteen.
Jeg har etter å ha sett representantens spørsmål, hørt et opptak fra min pressekonferanse 16. februar.
En bestemt setning kan klart utlegges som at jeg har hatt individuelle møter med de forsvarspolitiske talsmenn, altså utenfor komiteens ramme. Det sier jeg meg lei for. Men det var den kontakt jeg nå har referert til, som var mitt anliggende.
Derimot sa jeg om den konkrete støtten til proposisjonen:
«De» – altså de forsvarspolitiske talsmenn – «kan selvfølgelig ikke gi blankofullmakt i forhold til en proposisjon de ikke har sett.»
Så føyde jeg til:
«Men vi gjør ikke noe annet nå enn det som ligger i håndgrepene fra Forsvarsstudien 2000 og Forsvarspolitisk utvalg med tverrpolitisk representasjon fra alle partier».
Og på det grunnlag er jeg fortsatt ikke pessimist, som var min innledende setning på denne pressekonferansen på det punkt.
Lars Rise (KrF): Jeg vil først få takke statsråden for svaret, og for at han nå sier seg lei for det han sa på pressekonferansen, som gav inntrykk av noe annet enn det som var tilfellet. Men han har også her bekreftet at han gav seg til å referere fra samtalene han har hatt, altså at de forsvarspolitiske talsmenn ikke gav noen blankofullmakt til en proposisjon som de ikke hadde sett.
Jeg ser jo at dette på en måte ble hovedbegrunnelsen for at statsråden nå ikke er pessimist. Så de samtaler han har ført i komiteen, har ført til at statsråden nå ikke er pessimist når det gjelder å få til et flertall.
Det er jo helt riktig at det har vært flere møter i komiteen. Men jeg tillot meg å spørre i spørretimen forrige onsdag om hvem som hadde hatt samtaler med statsråden, og fikk da dette med komiteen til svar. (Presidenten klubber).
Skal jeg få stille oppfølgingsspørsmålet?
Presidenten: Ja, men kort – tida er eigentleg ute.
Lars Rise (KrF): Siden det var en tilbakevising av at det hadde vært noen samtaler med de forsvarspolitiske talsmenn, fant jeg ikke noen grunn til å stille dette spørsmålet, og jeg ser nå at statsråden oppfatter de møtene han har hatt i komiteen, som et sted hvor han kan planlegge en ny proposisjon.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Nei, det vil jeg egentlig ikke si. Utgangspunktet var at jeg etter en kontakt med forsvarskomiteens leder mente det kunne være nyttig å redegjøre for det arbeidet som var i gang, i en såpass stor sak, og jeg forstod det slik at det var det alminnelig tilslutning til i komiteen.
Jeg har ikke, verken på pressekonferansen eller ellers, referert fra noen uttalelser i komiteen. Det skulle også bare mangle. Det står for min regning det jeg sier, at ingen selvsagt gjennom en slik prosess kan gi en blankofullmakt til noe som helst i noen retning i en proposisjon. Det er et sitat fra meg selv, og ikke fra noen andre.
Lars Rise (KrF): Det er åpenbart at statsråden har sett på møtet med komiteen som en slags klarering, i og med at han refererer til tilbakemeldinger han har fått, og som har vært så gode at han kan annonsere på pressekonferansen fra disse samtalene og trekke en konklusjon i retning av at han nå ikke behøver å være pessimistisk når det gjelder å få flertall for dette.
Jeg lurer på om statsråden ser noen konstitusjonell nyvinning i det som har skjedd her, når en statsråd setter seg ned og drøfter med komiteen på forhånd en proposisjon som ikke er lagt frem for Stortinget?
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg var ganske nøye på ikke å legge fram noen deler av proposisjonen i noen av disse møtene, og bakgrunnen for det var at proposisjonen ikke forelå. Det var altså ikke noe utkast å legge fram, og det ville jo være forholdsvis vilt – unnskyld uttrykket – å gjøre det i forhold til et dokument som ikke foreligger. Men det var altså fra min side et behov for å legge fram synspunkter på framdrift, arbeid og hovedinnhold, og jeg hadde inntrykk av at det ble sett på som til gjensidig nytte. Men det er andre forhold som gjør at jeg ikke er pessimist, og jeg viste til det i slutten av mitt svar. Vi følger i alle hovedtrekk de anbefalinger som knytter seg til store driftsreduksjoner og en reduksjon i antall ansatte i Forsvaret for å få mer penger til den spisse enden i Forsvaret, nøyaktig i samsvar med innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg og Forsvarsstudien 2000. Det er selvfølgelig også basert på de inntrykkene jeg har hatt i mange forsvarspolitiske diskusjoner over det hele land. Alle sier at dette er bra, men man tar selvfølgelig forbehold om enkelthetene i proposisjonen.
Presidenten: Då går me til spørsmål 7.