Odd Einar Dørum (V): Jeg har dette spørsmålet til samferdselsministeren:

«T-banen i Oslo er Norges suverent største skinnegående transportsystem, med ca. 70 millioner reisende per år. Oslo kommune har forpliktet seg til å ta igjen vedlikeholdsetterslep og fornye vognmateriellet. For å få en moderne metro kreves det også investeringer utover dette.

Hvordan vil staten bidra til utviklingen av T-banen i forbindelse med det handlingsprogram som snart skal legges fram i forbindelse med Nasjonal transportplan?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Innledningsvis vil jeg vise til den sterke satsingen på kollektivtrafikk som ligger i Oslopakke 2. Oslopakke 2 forutsetter at staten, Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og trafikantene skal gå sammen for å framskynde utbygging av kollektivtrafikken i Oslo-området. Staten tar ansvar for den jernbaneutbygging som inngår i Oslopakke 2, med finansiering fullt ut over statsbudsjettet. Og med den påplussingen som Stortinget har foretatt ved behandlingen av Nasjonal transportplan, innebærer dette signaler om en ytterligere forsterking av statens innsats.

Man må nå forvente at også Oslo kommune og Akershus fylkeskommune prioriterer kollektivsatsingen høyt. Jeg finner det derfor uheldig at de lokale myndigheter ennå ikke har fattet bindende vedtak for takstøkningen i bomringen.

Takstøkningen i kollektivtrafikken er forutsatt å skje fra samme tidspunkt som for de økte bompengetakstene. For at ikke inntektsgrunnlaget skal svekkes, er det viktig å komme i gang med takstøkningen på trafikantbetalingen snarest mulig.

Så til T-banen. – Utgangspunktet er at ansvaret for T-banen ligger hos Oslo kommune. Staten har likevel gått inn for at en betydelig andel av kostnadene ved utbygging av ulike T-baneprosjekt dekkes ved statlige midler og bompenger. Jeg nevner T-baneringen som ett eksempel. Her skal om lag 75 pst. av de totale kostnadene på om lag 900 mill. kr finansieres ved statlige midler og bompenger.

Når det gjelder den videre oppfølging av Nasjonal transportplan, vil Jernbaneverket Region Øst, Statens vegvesen Akershus og Statens vegvesen Oslo legge fram et felles forslag til handlingsprogram for Oslopakke 2 for perioden 2002-2005. Dette vil være underlag for og en del av de etatsvise handlingsprogrammene som skal legges fram den 15. mars 2001. I denne sammenheng vil etatene vise hvilke rammer staten foreslår å bruke til kollektivtrafikk i denne perioden. Fylkeskommunene Oslo og Akershus vil gi sin uttalelse til den foreslåtte prioriteringen innen 20. juni 2001.

Det er klart at et statlig bidrag til utvikling av T-banen i denne perioden er fullføringen av T-baneringen, som vil gjøre utbyggingsområdene Blindern/Gaustadbekkdalen, Nydalen og Storo/Sinsen mer tilgjengelig med kollektivtransport enn i dag.

Etter det jeg kjenner til, har Oslo Sporveier utredet et samlet konsept for oppgradering av T-banen til metrostandard. Kommunen har forpliktet seg til å dekke kostnadene til fornyelse og vedlikeholdsetterslep av T-banenettet og fornyelse av vognmateriell. AS Oslo Sporveier har beregnet at det er behov for om lag 2 250 mill. kr for oppgradering av T-banenettet til metrostandard. I arbeidet med handlingsprogrammet vil det bli vurdert om noe av oppgraderingen av T-banenettet skal prioriteres innenfor de rammer som er trukket opp.

Odd Einar Dørum (V): Jeg oppfatter det som svært positivt at det i forbindelse med handlingsprogrammet vil bli vurdert om deler av ekstrasatsingen for å bygge ut T-banen til metro vil bli tatt opp, og ser selvfølgelig med forventning fram til vurderingen av det.

Det er vel kjent at det systemet som ble utbygd i sin tid, har vart lenge, og når noe slites ned, koster det mye å ta det igjen. Å ta inn et vedlikeholdsetterslep på 1,6 milliarder kr er viktig. Det har Oslo kommune forpliktet seg til. Å ta igjen vognmateriell på 4 milliarder kr er helt nødvendig. Men mitt tilleggsspørsmål til statsråden er: Er han åpen for at det påslaget som kommer i Oslopakke 2 knyttet til bomringen eller til en eller annen form for trafikantbetaling etter 2007, ikke bare skal brukes til å kjøpe nytt materiell i forbindelse med T-baneringen, men også kan gå inn i fornyelsesprosessen med de vognene som allerede er nedslitt?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder det som skal skje etter 2007, er fortsatt mye uklart. Blant annet ligger det til behandling i dette hus et forslag om adgang til såkalt veiprising. Hvis det blir vedtatt av Stortinget, vil det gi en mulighet for bl.a. Oslo kommune til å gå inn på dette etter 2007. Som kjent har Regjeringen foreslått at det skal være avhengig av lokal oppslutning.

I det hele tatt vil jeg si at fra statens side vil jeg legge opp til at vi er åpne for å legge opp til både spleiselag og ulike måter å organisere dette på, slik at vi kan øke den totale kollektivandelen og ikke minst sørge for at Oslo Sporveier og det Oslo Sporveier står for i dag, blir en sentral del av det. Utgangspunktet mitt vil være den nåværende ansvarsfordeling, men målet må være at den i sum fører til at vi kan få et godt kollektivsystem i dette området.

Odd Einar Dørum (V): Jeg deler selvfølgelig statsrådens syn på spleiselag. Spleiselag er ofte avhengig av psykologi og de riktige skritt, og grunnholdninger er viktige. Når jeg stilte spørsmålet om å åpne for at noe av det som skal komme inn snarest mulig – der er statsråden og jeg enige – ved påslaget i bomringen til å kjøpe materiell, også kan brukes til å fornye, vil det åpne for et incitament til å forplikte seg til dette. Det var derfor jeg stilte det spørsmålet slik jeg gjorde. Jeg håper i hvert fall at statsråden tar med seg den tanken videre som ett av bidragene til å forløse de gode krefter i det spleiselaget han selv beskrev på en utmerket måte.

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Jeg er ikke i tvil om at vi har helt like holdninger til målene, og jeg vil ikke avvise den tanken. Men som jeg sa i mitt hovedsvar, er vi nå i den situasjonen at på sett og vis ligger det neste konkrete innspillet nok hos Oslo kommune og Akershus fylkeskommune i forhold til oppfølging av Oslopakke 2. Så får vi behandlingen i dette hus av veiprisingsproposisjonen, og da må igjen et initiativ komme fra kommunene. Det er på den måten samspillet må fungere, nettopp ved at man viser positiv vilje, men at man også gir positiv respons på det riktige tidspunktet.