John I. Alvheim (Frp): «Vil statsråden ta initiativ til at sprøyterommet ved senteret for prostituerte i Oslo blir gjenåpnet slik at mange liv kan reddes og de sprøytenarkomane vist verdighet?»

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Sprøyterommet ved senteret for prostituerte i Oslo ble åpnet og lukket uten at verken senteret eller Oslo kommune var i kontakt med meg eller andre i Sosial- og helsedepartementet.

Etablering av sprøyterom er i strid med bestemmelsene i FNs narkotikakonvensjoner, som legger vekt på at bruk av narkotika bare bør tillates til medisinske og vitenskapelige formål. Norge har ratifisert samtlige tre FN-konvensjoner, og er folkerettslig forpliktet til å følge dem. De land som likevel har åpnet sprøyterom, har valgt å tolke regelverket på egen hånd. Danmark, som på et tidspunkt vurderte å gjøre det samme, valgte å be FNs narkotikakontrollråd om uttalelse. Rådets vurdering var helt klar, og Danmark gikk derfor ikke videre med planene. Narkotikaproblemet er internasjonalt. Jeg ser det derfor som viktig at Norge opptrer med troverdighet i forhold til de konvensjoner vi stiller oss bak. Jeg følger imidlertid opp det internasjonale arbeidet kontinuerlig, også når det gjelder skadereduserende tiltak.

På denne bakgrunn kan jeg vanskelig se at jeg på det nåværende tidspunkt skal kunne ta initiativ til etablering av sprøyterom. Jeg er imidlertid opptatt av å søke etter tiltak som vil kunne få overdosene ned.

Vi vet fra Oslo at de mange målrettede tiltakene kommunen har satt i gang, har bidratt til å redusere både overdoser og overdosedødsfallene på offentlig sted. Blant disse tiltakene er den såkalte Feltpleien, som er en lavterskel helsetjeneste for narkomane. De fleste dødsfallene finner nå sted i private boliger og/eller i hospitser. Her trenger vi andre virkemidler enn på gata. Å bedre bosituasjonen for de mest vanskeligstilte og sørge for tilstrekkelig individuell oppfølging og støtte er antakeligvis en av de viktigste utfordringene vi står overfor. Prosjektet for de mest vanskeligstilte boligløse som Sosial- og helsedepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Husbanken nylig har satt i gang, vil kunne gi verdifull kunnskap på denne arenaen.

Med statlig støtte er det etablert flere lavterskel helsetjenestetilbud for rusmiddelmisbrukere i flere norske byer. Det blir rapportert om gode resultater. Jeg vil sørge for å oppsummere erfaringene og gjøre dem kjent for alle landets kommuner. Ellers er det behov for en bred satsing. Vi trenger mer kunnskap på feltet, vi må satse på videre forebygging og behandling, og ikke minst må vi få tak i stoffene og finne de kyniske bakmennene. Handlingsplanen mot rus, som vi nå er i gang med, blir en gyllen anledning til å sette fokus på viktige tiltak i denne sammenheng.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker statsråden for svaret, hvor det vises til at det er internasjonale traktater som forhindrer at vi kan etablere sprøyterom i Norge. Dette er ikke desto mindre gjort i Frankfurt, med godt hell og med godt resultat, også rent faglig vurdert. Og da er spørsmålet: Skal man forholde seg mer til internasjonale traktater enn til å redde unge menneskers liv i Norge?

Jeg kjenner ikke til at det er foretatt noen reaksjon overfor Frankfurt fra det internasjonale miljø og FN i forhold til at de praktiserer bruk av sprøyterom. På den annen side har jo Norge over lang tid praktisert dette med sprøytebuss i Oslo, hvor man leverer ut rene, ubrukte sprøyter for å forhindre eksempelvis overføring av smitte, som hepatitt osv. (Presidenten klubber.) Og mitt oppfølgingsspørsmål til sosialministeren i første omgang er: Hva er den prinsipielle forskjellen på det å utlevere offentlig betalte sprøyter til de narkomane, som skal brukes til samme formål, og det at de kan få satt sine såkalte skudd under helsemessig oppsyn og ettersyn?

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg må medgi at jeg syns dette er et vanskelig spørsmål. Bruk av narkotika er en ulovlig aktivitet. På den andre siden har vi en gruppe syke og slitne unge mennesker som lever med stadig trussel om tap av liv. Derfor har vi de senere årene gått inn med flere typer skadereduserende effekter som ikke stiller krav til stoffrihet eller til at man skal slutte å bruke narkotika. Dette syns jeg er en fornuftig utvikling når vi ser hvordan det har gått med gruppen narkomane. Og en av grunnene til at vi ser så pass mange dødsfall nå, er nok at denne gruppen med slitne narkomane er stor. Ikke desto mindre er jeg meget bekymret for dem, og jeg vil fortløpende vurdere alle tiltak som kan gi dem bedre helse.

John I. Alvheim (Frp): Jeg takker igjen sosialministeren for svaret og sier meg godt fornøyd med den omsorg som her utvises i forhold til denne gruppen medmennesker, som kanskje er de mest ulykkelige i vårt land. Men jeg fikk ikke svar på mitt første oppfølgingsspørsmål: Hva er den prinsipielle forskjellen? Når vi tillater sprøytebuss, går jeg ut fra at det også er i strid med den konvensjonen det er vist til. Av hensyn til brukerne må vi da også kunne la dem få sette disse sprøytene hvor helsepersonell er til stede, og hvor man også kan fange opp ulike andre lidelser hos de narkomane.

Mitt siste oppfølgingsspørsmål er da følgende: Kunne sosialministeren, til tross for denne konvensjonen det vises til, tenke seg en prøveordning med sprøyterom i en seks måneders tid, og se om det hadde noen innvirkning både på overdosedødsfallene og overføring av smittsomme sykdommer, og evaluere dette, og så komme tilbake til saken på et senere tidspunkt? Samtidig går jeg ut fra at våre myndigheter i FN fortsatt vil medvirke til at man får en endring i bestemmelsene som gjelder forbud mot bruk av sprøyterom.

Statsråd Guri Ingebrigtsen: Jeg beklager at jeg ikke svarte ordentlig på det første oppfølgingsspørsmålet. Det er ingen stor prinsipiell forskjell, men det er faktisk slik at sprøyteutdeling er anerkjent internasjonalt, mens sprøyterom ikke er det.

Når det gjelder om jeg vil gå inn for en prøveordning, vil jeg svare slik: Jeg skal til USA og møte de som arbeider med narkotikapolitikk der, og jeg vil selvfølgelig drøfte dette spørsmålet da. Dit skal jeg før påske, så det skulle kunne skje ganske fort. Jeg skal også ha møte med byråden for sosiale saker i Oslo i morgen, der vi også skal diskutere dette, så får vi se hva vi kan klare å komme fram til.