Kristin Halvorsen (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål til statsministeren:

«En gjennomgang fra KS om situasjonen i Kommune-Norge viser at mange kommuner har kuttet på skolesektoren de seinere årene.

Mener statsministeren at det er ansvarlig politikk i ett av verdens rikeste land å stramme inn på grunnskolen?»

Statsminister Jens Stoltenberg: Regjeringen arbeider for en offentlig fellesskole som gir et likeverdig opplæringstilbud med et mangfold som ivaretar alles behov. Den enkelte elev skal stå i sentrum, det skal legges vekt på moderne formidling av kunnskap.

For å møte utfordringene fra kunnskapssamfunnet vil det være behov for å styrke og videreutvikle kvaliteten i skolen. Det er Regjeringens klare mål, og det vil vi få anledning til å komne grundig tilbake til i månedene som kommer.

Når det gjelder pengebruken, eller ressursbruken, i grunnskolen, viser tall fra Gunnskolens informasjonssystem at antallet delingstimer pr. klasse har økt noe, mens antallet spesialundervisningstimer pr. elev sank fra skoleåret 1999-2000 til skoleåret 2000-2001. Det tyder samlet på at pengebruken, eller ressursinnsatsen, er stabil i perioden. Det foreligger av naturlige grunner ikke tall for inneværende år.

Jeg er kjent med resultatene fra den spørreundersøkelsen Kommunenes Sentralforbund har foretatt, der 185 kommuner og 16 fylkeskommuner har svart. Ifølge denne undersøkelsen peker grunnskolen seg ut som den sektor flest kommuner ønsker å prioritere i 2002 gitt at det er rom for økt aktivitet. For inneværende år legger 22 kommuner av de 185 kommunene som har svart, opp til å utvide grunnskoletilbudet, og 96 kommuner vil opprettholde tilbudet. Dette utgjør totalt 64 pst. av de kommunene som har svart. Videre svarer 57 kommuner, eller 31 pst., at det i de foreløpige prioriteringene for 2001 legges opp til nedskjæringer i grunnskolen.

Det er i utgangspunktet bekymringsfullt at enkelte kommuner planlegger nedskjæringer i grunnskolen. Det er i dag like fullt bred enighet i denne sal om at kommunene i større grad skal ha ansvaret for å foreta egne prioriteringer på viktige områder. Nå skal vi også huske at undersøkelsen det vises til, baserer seg på foreløpige prioriteringer, og ikke på endelige regnskapstall. En bør derfor være forsiktig med å trekke endelige konklusjoner på basis av denne undersøkelsen.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vil følge situasjonen i kommunene nøye. I forbindelse med tilstandsrapportene fra Statens utdanningskontorer våren 2001 vil departementet be om at kommuner som skiller seg ut med relativt lav ressursbruk, skal vurderes særskilt, for det må være helt klart at alle elever i vårt land skal sikres et tilbud i samsvar med bestemmelser i både lov og læreplan.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg takker for svaret.

Nå kommer ikke disse resultatene som noen stor overraskelse for meg. Vi har gått gjennom i Stortinget tidligere hvordan de øremerkede midlene fungerer overfor kommunene, og funnet ut at de øremerkede midlene som krever en egenandel, de tar selvfølgelig penger fra andre sektorer. Og det er det som har skjedd i veldig mange kommuner, at kommunene har tatt penger fra andre områder for å få nok til egenandelen på eldreomsorg, og dermed er det skolen som lider. Men hvis vi skreller dette til beinet, dreier det seg til syvende og sist om hvilken kommuneøkonomi man har, hvilke betingelser man har for å drive alle mulige gode tiltak rundt omkring i kommunene, og for å sikre en standard på skole og omsorg som er sammenlignbar med den standarden som det store flertallet har privat.

Vil statsministeren legge opp til en politikk som øker overføringene til kommunene betydelig framover?

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig i at dette grunnleggende sett handler om hvor mye penger vi skal bruke i fellesskap på felles velferdsordninger, som vår offentlige skole er en viktig del av.

Vi kommer til å legge opp til økte inntekter til kommunene i årene som kommer. I budsjettet som er vedtatt for inneværende år, som var det første min regjering la fram forslag om i fjor høst, har vi en historisk sterk økning i kommunenes inntekter, sterkere enn på kanskje 10 år – 5-6 milliarder kr netto. I tillegg ble økte lærerlønninger kompensert for kommunene, slik at det ble totalt 8 milliarder kr, som er et historisk høyt nivå, og som har gjort at mange kommuner kan satse på skolen. Det viser jo også undersøkelsene, med alle mulige forbehold, at et flertall av kommunene som har svart på KSs undersøkelse, enten skal opprettholde eller øke bevilgningene til skolen. Så er det et mindretall som sier de skal bruke mindre, og da er situasjonen den at det er litt tidlig å si for det første om de kommer til å bruke mindre på skolen, og for det andre hva som er årsaken til at de kommer til å bruke mindre. Det kan jo være endringer i antallet elever, i skolestruktur og andre ting som faktisk gjør at det ikke er galt at det brukes noe mindre.

Kristin Halvorsen (SV): Jeg tror at ambisjonsnivået må være mye høyere enn dette. Hvis vi ikke klarer å holde en standard på offentlig sektor og særlig skolen framover som kan matche den veldig mange barn og foreldre har privat, kommer vi ikke til å klare å holde en bred offentlig skole, og privatisering kommer til å tvinge seg fram. Og situasjonen rundt omkring i kommunene er at de stort sett ikke har fått noen voldsom vekst i forhold til i fjor. Tvert imot, de trår vannet, og gjeldssituasjonen er bekymringsfull. De kommer antakelig ikke til å måtte ta dramatiske nedskjæringsrunder, men de kommer heller ikke til å klare å ta de grepene for offentlig sektor og skolen som vi forventer, vi som er foreldre og besteforeldre, og alle andre velgere forventer. Derfor vil jeg på det sterkeste anmode statsministeren om å jekke ambisjonsnivået mange hakk opp, fordi dette kommer til å være avgjørende for om en vesentlig sosialdemokratisk grunnstein i Norge vil bestå framover.

Statsminister Jens Stoltenberg: Jeg er helt enig. Jeg mener at noe av det aller viktigste vi kan gjøre, er å sørge for at den offentlige skolen, grunnskolen, den videregående skolen og høyere utdanning, er god og blir bedre. Den er god allerede, men den er ikke god nok, og den kan bli vesentlig bedre. Men det er likevel slik at Norge nå er det landet i hele den vestlige verden som bruker mest penger pr. elev innenfor skoleverket, vi er det landet i Europa som har flest lærere pr. elev, vi har innført skolestart for 6-åringer, utvidet timetallet, innført videregående skole for alle, økt lærerlønningene med 30 000 kr i snitt på ett år og etablert skolefritidsordning. Det er mangler og problemer, men i løpet av de siste årene er det altså gjort betydelige løft innenfor skolesektoren, og vi skal gjøre nye løft.

Det vi i tillegg sier, er at når Norge er det landet med flest lærere pr. elev i den industrialiserte verden og vi likevel har lærermangel, sier det kanskje noe om at i tillegg til å bevilge mer penger, må vi se på hvordan skoledagen er organisert og hvordan vi bruker ressursene i skoleverket. Det er å fornye skolen – og det arbeidet er vi også i gang med.