Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg skal få stilla følgjande spørsmål til kommunal- og regionalministeren:

«Kvinner som er forfølgde og mishandla, skal etter retningslinjer frå 1998 kunne få opphaldsløyve i Noreg. I Dagsavisen 15. februar 2001 kjem det fram at det til no ikkje er gjeve løyve til opphald til nokon kvinner etter desse reglane, sjølv om det openbert er fleire døme på at denne regelen kunne vore teken i bruk.

Kva vil statsråden gjere for at kvinnelege valdsoffer utan norsk statsborgarskap får det vernet dei har krav på etter retningslinjene frå 1998?»

Statsråd Sylvia Brustad: Det er ikke riktig at det ikke er gitt asyl etter de nye retningslinjene. Noen bosniske kvinner har fått asyl etter voldtekt basert på etnisk grunnlag. Også noen andre kvinner har fått asyl. At få kvinner hittil har fått asyl på dette grunnlaget, må ses i sammenheng med at få begrunner asylsøknaden sin med at de risikerer kjønnsbasert forfølgelse. Som kjent skal det alltid vurderes om en person som etter reglene ligger an til å få avslag på asyl, likevel skal få tillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn, såkalt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det skal foretas en helhetsvurdering, der tidligere overgrep alltid er sentrale moment i vurderinga av om det foreligger sterke menneskelige hensyn. Av dem som søker asyl i Norge, får nærmere halvparten oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.

Mange kvinner har fått og får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag nettopp på grunn av mishandling eller fordi de har vært utsatt for grove overgrep. Det forhold at en mishandlet kvinne ikke har faktiske muligheter til å bryte ut av et ekteskap på grunn av skilsmisselovgivning e.l. i hjemlandet, er et annet relevant moment. Disse kvinnene risikerer ikke forfølgelse i Flyktningkonvensjonens forstand ved retur. De har likevel fått oppholdstillatelse, fordi vi mener det foreligger sterke menneskelige hensyn. Det finnes ikke statistikk over hvor mange kvinner som har fått oppholdstillatelse på grunn av kjønnsbaserte overgrep, fordi statistikken ikke skiller mellom årsaken til at oppholdstillatelse etter lovens § 8 annet ledd blir gitt.

Målsettinga med retningslinjene fra 1998 var at flere av dem som inntil da fikk oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, skulle få asyl, ikke at flere personer totalt skulle få oppholdstillatelse. En av flere viktige prinsipielle endringer som ble avklart med retningslinjene fra 1998, var at personer som blir forfulgt på grunn av kjønn eller seksuell legning, skulle gis asyl.

Kvinner som blir mishandlet i samlivsforhold, har videre krav på fornyet oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften § 37 sjette ledd dersom de eller barna har blitt utsatt for mishandling i forholdet. Det stilles krav om at kvinnen har hatt oppholdstillatelse i Norge for at slik ny tillatelse skal gis på eget grunnlag. Det stilles lave krav til bevis, og de fleste sakene blir innvilget av Utlendingsdirektoratet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg takkar for svaret.

Målet med oppmjukinga i 1998 var å sikra fleire mishandla og forfølgde kvinner høve til asyl. Det er urovekkjande at fleire organisasjonar no påviser graverande eksempel på at retningslinjene ikkje blir følgde. Det er òg urovekkjande at det her kjem fram mange eksempel på at opphald burde vore gitt ut frå kjønnsdiskriminerande forfølging.

Dagsavisen sitt oppslag er eitt eksempel. Eit anna eksempel er ei chilensk mishandla kvinne som vart utsend frå Haugesund saman med sine tenåringsbarn til eit svært utrygt tilvære, og mannen vart dømd til fengsel for overgrep.

Vil statsråden ta initiativ til ei oppmjuking for å sikra fleire opphald og asyl?

Statsråd Sylvia Brustad: For det første: Retningslinjene fra 1998 blir fulgt. Det er altså ikke riktig, slik representanten Meltveit Kleppa nå sier, at de ikke blir fulgt, men med den utlendingsloven som gjelder, er det noen kriterier for å få opphold på asylgrunnlag, bl.a. at det må være forfølgelse der en kommer fra.

Men i likhet med den forrige regjeringa – og vi har ikke noe mindre engasjement i forhold til kjønnsperspektiv eller kvinneperspektiv enn det regjeringa Bondevik hadde – mener vi at dette er veldig viktige og alvorlige saker i forhold til kvinner som blir mishandlet og utsatt for overgrep. Det er jo også bakgrunnen for at mange av de kvinnene nettopp får opphold i Norge på humanitært grunnlag, at vi mener det foreligger sterke menneskelige hensyn som gjør at mange av de kvinnene får bli i landet.

Stortinget har nå også til behandling St.meld. nr. 17. Og jeg regner med at vi også i den sammenhengen får rikelig anledning til å diskutere dette videre. Jeg har nå også tatt initiativ til at utlendingsloven i sin helhet blir gjennomgått i lys av den tida vi nå lever i, som er annerledes enn da loven ble lagd, og én av de tingene som vi da må se på, er nettopp det som dreier seg om kjønnsperspektivet og kvinneperspektivet.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Statsråden kan velja to vinklingar når ho får urovekkjande meldingar i forhold til dagens situasjon. Ho kan seia: Her er lova, her er retningslinene, dette er bra, retningslinene blir følgde. Eller ho kan seia: Ja, eg skal syta for at retningslinene blir praktiserte romsleg, eg skal om nødvendig endra lovverket. Ho har makt, ho har initativrett.

Statsråden seier at her blir det ikkje ført statistikk. Statistikk kan brukast til så mangt, men her kunne det openbert vore nødvendig som eit supplement; det gjeld alle eksempla. Vil ho syta for at det her blir ført betre statistikk, og vil ho, med det engasjementet som ho seier ho har, syta for, når ein av desse eksempla ser heilt tydeleg at det her er strikse retningsliner, at vi får ei oppmjuking?

Statsråd Sylvia Brustad: Det er ikke slik at jeg bare sier jeg har et engasjement for dette, jeg har et engasjement for dette, og det har jeg hatt lenge før saka stod omtalt i Dagsavisen, det har jeg hatt gjennom flere år i mine ulike roller i det politiske liv, både i regjering og storting og i partimessig sammenheng. Og jeg er minst like opptatt av dette som den forrige regjeringa var. Så jeg synes denne saka ikke tjener til at en skal drive og oppkonstruere forskjeller mellom to regjeringer. Retningslinjene forutsetter jeg blir fulgt.

Når det gjelder de konkrete enkeltsakene, har ikke jeg noen mulighet til å gå inn og kommentere hver enkelt av dem. Jeg har heller ikke etter de vedtak Stortinget sjøl har gjort, noen myndighet til å gå inn og instruere i enkeltsaker lenger. Det er situasjonen etter 1. januar.

Så er det slik at jeg har tatt fatt i saken, i den forstand at jeg for temmelig nøyaktig en uke siden i dag har signalisert at jeg ønsker en gjennomgang av utlendingsloven. En av de tingene som jeg ønsker å se på der, er nettopp det som dreier seg om kjønn, og som dreier seg om kvinner.

Så er det også slik at vi gjør en del ting på kort sikt, og vi får anledning til å diskutere det også i forbindelse med den nevnte meldinga.

Statistikk er også noe jeg ønsker å vurdere nærmere.