Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Morten Lund til finansministeren, vil bli besvart av samferdselsministeren på vegne av finansministeren.

Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål:

«På grunn av EØS-avtalen kan norsk industri bli pålagt ekstra elavgifter og andre miljøavgifter på over 7 mrd. kroner årlig, ifølge Dagens Næringsliv. Dette kan bli tvangsinnført i Norge på tross av at Stortinget nylig med solid flertall har vedtatt at industrien skal være fritatt for elavgift. Også det særlige fritak for elavgift i Finnmark og Nord-Troms kan bli tvangsopphevet.

Vil Regjeringen godta at norsk skatte- og avgiftspolitikk i stadig større grad avgjøres i Brussel?»

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Skatte- og avgiftsområdet er ikke omfattet av EØS-samarbeidet. Dette innebærer at norske myndigheter selv avgjør hvilke skatter og avgifter som skal pålegges. Også skatte- og avgiftsnivået avgjøres nasjonalt.

Ved utformingen av den nasjonale skatte- og avgiftspolitikken må det imidlertid tas hensyn til de generelle prinsippene om likebehandling og reglene om statsstøtte som inngår i EØS-avtalen. Statsstøtte omfatter i EØS-sammenheng støtte i enhver form, også avgifts- og skattereduksjoner som gir økonomiske fordeler til bestemte foretak eller bestemte virksomheter. Hvilke forpliktelser vi har i de ulike sammenhenger, må avklares.

Oppslaget i Dagens Næringsliv i forrige uke var knyttet til EU-kommisjonens nylig vedtatte retningslinjer for behandlingen av statsstøtte som gis av miljøhensyn. Retningslinjene er en presisering av regelverket om statsstøtte. ESA vil ventelig i samsvar med etablert praksis selv vedta tilsvarende retningslinjer og rette en henvendelse til Norge om eventuell tilpasning av norske støtteordninger som omfattes av retningslinjene.

Regjeringen vil på eget initiativ se nærmere på de eksisterende fritak/lettelser som er gitt, og vurdere om disse kan bli berørt av retningslinjene. Jeg vil komme tilbake til hvilke føringer dette eventuelt vil få for bl.a. industriens fritak for elavgift.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Det var vel omtrent som ventet.

Vi har kommet i en meget spesiell situasjon. Vi har lov til å bestemme våre skatter og avgifter selv, men ESA kan overprøve det, og det er det som skjer nå. Det var altså et solid flertall i Stortinget som sa at industrien skulle få slippe å betale elavgift. Vi var fullt klar over at det var en fordel for industrien. Det var derfor vi vedtok det. Vi var også klar over at det var en forskjellsbehandling i forhold til husholdningene, som da ESA har hengt seg opp i. Det var det vi ville, og industrien var svært fornøyd med det som skjedde.

Nå har EU kommet til at dette er ulovlig statsstøtte, for ESA har sagt at de ikke regner med at det blir noen politisk motstand i Norge ut fra det som her har skjedd.

For å kunne gjøre noe med dette må Norge faktisk bruke EFTA-domstolen, for dette er ikke en beslutning der vi kan bruke reservasjonsretten vår. Vi er nødt til å ta dette opp i domstolen. Vil Regjeringen, for å forsvare Stortingets rett til å bestemme våre avgifter, gå til EFTA-domstolen med denne saken?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Representanten Lund omtaler dette som om alle spørsmål i relasjon til EUs presisering av retningslinjene om statsstøtte er avklart. Det er de ikke!

Som det framgikk av mitt hovedsvar, regner vi for det første med at ESA vil utforme retningslinjer. Dem har vi ikke mottatt. For det andre vil vi ha en gjennomgang av de ordningene vi har, i lys av de retningslinjer vi nå ser er vedtatt. Den gjennomgangen er ikke foretatt. Det er først når vi har foretatt de nødvendige vurderinger, at det også er mulig å foreta en vurdering av hvilke skritt det er naturlig og riktig å ta i denne situasjon.

Vårt utgangspunkt er å sørge for ordninger som gir gode rammevilkår for næringsliv og bosetting, innenfor det avtaleverk vi er forpliktet av. Det ligger til grunn for de vurderinger vi vil foreta.

Morten Lund (Sp) : Min uttalelse bygger på det som det er referert til i media, nemlig sjefen for ESA, Knut Almestad. Han regner saken som opp – og avklart, og at avgiftsvedtaket må gjøres om. Dette er nokså betegnende for hva EØS-avtalen er, den er ikke en dårlig husmannskontrakt, den er dårligere enn det, fordi storbonden kan endre ethvert punkt uten varsel.

Industrien var sikret null-toll gjennom den frihandelsavtalen vi hadde, med unntak av næringsmidler. EØS-avtalen gav ikke industrien noen fordel, men nå får de altså en straff på grunn av EØS-avtalen, som har vært omtalt som så fordelaktig.

Industrien har selv beskrevet virkningene for sysselsettingen hvis de skulle bli pålagt slike avgifter som de nå ser ut til å få: Mange tusen arbeidsplasser kan forsvinne. Det er mange som har ment at det kunne være like greit, og at strømmen som industrien bruker, blir overført til privat sektor.

Er statsråden enig i, om det skulle gå så galt at vi må innføre disse miljøavgiftene, at det også har slike positive effekter?

Statsråd Terje Moe Gustavsen: Når det gjelder den generelle holdningen til EØS-avtalen, er det ikke spesielt oppsiktsvekkende det representanten Lund her bringer til torgs, det er holdninger som vi for så vidt er vant til fra den siden. Men når det gjelder avtalens betydning for industri og næringsliv, er det klart at man må se dette i en mye bredere sammenheng. Da er det helt åpenbart at Regjeringen ikke deler det synspunktet at dette kan være entydig negativt.

Vi vil selvsagt gå inn i disse vurderingene med en positiv holdning, med det utgangspunkt at de vedtak som er fattet i Stortinget, er fattet, og så vil vi foreta de nødvendige vurderinger og avklaringer – og komme tilbake til disse spørsmålene i den grad det er nødvendig å komme til Stortinget med dette. Det er der saken står i dag. Før vi kommer lenger i vurderingene, er det heller ikke mulig å gi noen konkrete svar på de spørsmål som representanten reiste.