Steinar Bastesen (TF): Jeg har følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Regjeringen antyder at en utvidelse av territorialgrensen fra 4 til 12 nautiske mil kan være et virkemiddel for å øke kystberedskapen. En slik utvidelse medfører at Forsvaret må tilføres ytterligere ressurser. Som et minimum, og sannsynligvis det mest effektive virkemiddel, er det vel radarovervåking kombinert med annen informasjon som kan bidra til en effektiv håndhevelse av norsk suverenitet i området.

Kan statsråden redegjøre for hva som må til for å sikre en helhetlig sjøovervåking?»

Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg har nå tre ganger i Stortingets spørretime redegjort for ulike sider ved sjøovervåkingen, og ønsker ikke ved denne anledning å gjenta meg selv eller det andre statsråder har sagt om dette, men viser til diverse svar på diverse spørsmål.

Som representanten Bastesen er kjent med, vil Regjeringen vurdere mulighetene for og konsekvenser av å utvide sjøterritoriet. Dette tiltaket vil kunne bidra til å styrke beredskapen langs kysten hvis det kombineres med andre tiltak. Overvåking vil naturligvis være ett element i denne sammenhengen. Et annet vil være å flytte påbudte seilingsleder lenger ut fra kysten.

En utvidelse av territorialfarvannet vil kunne gi bedre reaksjonstid overfor fartøyer som er på vei inn i, eller som er i transitt i, norsk farvann. En effektiv suverenitetshevdelse forutsetter at Forsvaret har tilstrekkelig tilstedeværelse og systemer for å kunne overvåke aktiviteten. Hvilke konsekvenser et slikt tiltak vil få for Forsvaret, er under utredning.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.

I St.prp. nr. 45 for 2000-2001 beskrives behovet for overvåking av våre områder, og Forsvaret må ha effektive og troverdige kapasiteter forbundet med ressurs- og miljøkontroll. Effektiv og troverdig suverenitetshevdelse forutsetter tilstrekkelige ressurser til å overvåke aktiviteten i våre områder. Å være til stede på kort varsel med egnet materiell og personell, tilstrekkelig overvåking, en forsterking av styrkenes anvendelighet og reaksjonstid og grenseoppsynet langs den norsk-russiske grensen nevnes som viktige oppgaver, men ikke grenseoppsynet langs kysten.

Til slutt fremgår det at Forsvaret har en viktig rolle i forbindelse med kystberedskapen. Til tross for dette nevnes ikke Forsvarets kystradar og manglende ressurser for overvåking med ett ord. Er det slik å forstå at dette ikke er å anse som strukturavhengige ressurser, og at en utvidelse ligger inne i planverket, uavhengig av St.prp. nr. 45?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Det gleder meg at representanten Bastesen har kommet langt i å lese St.prp. nr. 45. Det er et meget solid dokument, og jeg er glad for referansene til det.

Jeg har svart på spørsmålet om kystradarkjeden før. Den har en viktig rolle, uavhengig av hva som står, og hva som ikke står, i proposisjonen, og det har ikke skjedd noe nytt der i forhold til de svar jeg har avlevert i Stortinget tidligere.

Det som er problemet, er at mens kjeden i nord er i god stand, så er kjeden i sør ikke i så god stand. Og vi kan ikke påregne store midler fra NATOs infrastrukturmidler, og dermed har vi et økonomisk problem når det gjelder denne delen av kystradarkjeden, som jeg tidligere har nevnt. Så det må vi altså komme tilbake til i en budsjettmessig sammenheng. Det er dessverre ikke mulig nå å forskuttere det.

Steinar Bastesen (TF): Jeg takker for svaret.

Jeg har et tilleggsspørsmål. Den 14. februar hevdet kystdirektøren i en kronikk at Kystverket er ansvarlig for overvåking av kysten i fredstid, og Forsvaret primært i krigstid. Han sier videre at Kystverket må ha den sentrale rollen innenfor dette området, med støtte fra Sjøforsvaret. Dette samsvarer med de signaler Stortinget har mottatt, hvor Fiskeridepartementet har utredet muligheten for å koordinere eksisterende overvåkingsressurser.

Med bakgrunn i forsvarsministerens tidligere uttalelse, innholdet i St.prp. nr. 45 og det at Forsvaret allerede har utredet de tekniske løsninger og de økonomiske konsekvenser, virker det noe underlig – det er kanskje på tide å fremme behovet og gi en anbefalt løsning. Har ministeren noen kommentar til det?

Statsråd Bjørn Tore Godal: Ja, det er jo alltid på tide å fremme en anbefalt løsning, men det er altså ikke så mange ukene siden miljøvernministeren tok initiativet til et møte med berørte statsråder, som er fulgt bra opp internt i Regjeringen, og der Regjeringen selvsagt har vært i kontakt med de mange – jeg understreker mange – underliggende etater, slik at vi får en best mulig helhetlig håndtering av de spørsmålene som representanten Bastesen med rette er opptatt av. Og det er altså ikke mulig for meg, som én av mange berørte fagstatsråder, å gi svaret her og nå, men det ligger i det initiativet som Regjeringen har tatt, og som miljøvernministeren koordinerer, at det samlede svar representanten er ute etter, kommer.