Per-Kristian Foss (H): Jeg tillater meg å reise følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

«For at barn med minoritetsbakgrunn skal integreres og lykkes med skolegangen, er det å beherske norsk avgjørende. Helst skal barna beherske norsk før de begynner på skolen. Et enstemmig Storting vedtok i mai 1999: «Stortinget ber Regjeringen utrede ulike prøveprosjekter for å bedre norskkunnskapene for barn i førskolealder, og legge fram dette for Stortinget på en egnet måte.»

Når vil Regjeringen legge frem forslag om slike prøveprosjekter?»

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Både nasjonal og internasjonal forskning viser at barn med innvandrerbakgrunn som får systematisk språkstimulering i førskolealder, har klare fortrinn når de begynner på skolen. Allerede høsten 1998 startet Barne- og familiedepartementet et treårig forsøk for å bedre norskkunnskapene hos barn i førskolealder. Forsøket gir gratis korttidstilbud i barnehage til alle fire- og femåringer i bydel Gamle Oslo. Helsestasjoner, sosialkontor og skoler er viktige samarbeidspartnere. Alle barn som innskrives på skolen, får tilbud om barnehageplass dersom de ikke allerede har fått et slikt tilbud. Hittil har alle barn i målgruppen som det har vært mulig å oppnå kontakt med, vært med i gratistilbudet hele eller deler av året.

Forsøket med gratis tilbud i Gamle Oslo evalueres av NOVA og Høgskolen i Hedmark. Evalueringsinstansene følger også barna som har gått i forsøksbarnehagene, inn i skolen. Resultatene fra evalueringen skal foreligge ved årsskiftet 2001/2002. På bakgrunn av denne evalueringen vil Regjeringen ta stilling til videre oppfølging.

I St.meld. nr. 27 for 1999-2000, Barnehage til beste for barn og foreldre, følger Regjeringen opp Dokument nr. 8:28 for 1998-99, som representanten Foss viser til i sitt spørsmål. Barne- og familiedepartementet skal i samarbeid med Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet systematisere kunnskap om ulike språkopplæringsmodeller for femåringer fra språklige minoriteter. Videre arbeider Barne- og familiedepartementet med å innhente og systematisere kunnskap og erfaringer fra kommuner og bydeler om ulike barnehageformer som kan møte minoritetsfamilienes behov. I forbindelse med den treårige kvalitetssatsingen i barnehagesektoren vil vi særlig se på tiltak som kan bidra til å styrke barnehagepersonalets kompetanse i et flerkulturelt arbeid. Like viktig er det å rekruttere flere unge med minoritetsbakgrunn til arbeid i barnehage. Stortinget vil bli orientert om arbeidet i de årlige budsjettproposisjonene.

Jeg vil også få minne om at tiltaket med gratis barnehage til fire- og femåringene i Gamle Oslo vil fortsette også i den perioden som forsøket evalueres.

Jeg har merket meg at ulike representanter fra Høyre har vært bekymret for norskkunnskapene til barn med minoritetsbakgrunn. Den bekymringen deler jeg fullt ut med Høyre. Jeg har også merket meg at Høyre ønsker å sjekke ut om fire- og femåringene snakker godt nok norsk. Da er det et par poeng jeg har lyst til å presisere.

Det må være viktigere – og det håper jeg representanten Foss er enig med meg i – å sikre at disse barna faktisk lærer seg norsk, enn at man skal kontrollere i etterkant om de kan det. Jeg har også lyst til å si at representanten Foss tilhører et parti som har byrådsmakten i Oslo. Det ville være utmerket om det partiet Foss leder i hovedstaden, tok et godt grep for å sikre at barn med minoritetsbakgrunn både fikk barnehageplass og ikke minst fikk dette gratis eller i hvert fall til priser som ligger under dagens barnehagepriser i Oslo.

Jeg har også merket meg at byrådsleder Erling Lae ønsker å tilby fire- og femåringene i 12 av Oslos bydeler gratis korttidsbarnehage. Han ber om Regjeringens hjelp til å gjennomføre planene. Igjen: Kommunene kan ikke rope på staten hver gang de ser en problemstilling de selv har et klart ansvar for. Regjeringen har vist gjennom handling at den satser på barnehager, og jeg vil tillate meg å etterlyse den samme handling fra Oslo kommune. Men vi skal selvfølgelig gå i dialog med Oslo kommune, og vi skal også legge opp til at de svakeste ungene skal få et godt tilbud i hovedstaden. Men de kan ikke fritas for det selvstendige ansvaret som byrådet i Oslo har.

Jeg skal selvfølgelig vurdere spørsmålet fra Lae seriøst, men som sagt, mye er avhengig av hva kommunen selv gjør. Da må det også være et tankekors for mange – jeg kan ikke dy meg – at vi nå nettopp har fått en evaluering av kontantstøtten som bl.a. peker på at den fører til færre innvandrerbarn i barnehagene. Dermed får vi dårligere språkforståelse og en dårligere integrering.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Per-Kristian Foss (H): Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg hadde foretrukket at statsråden som fagstatsråd hadde holdt seg til faget og ikke til polemikken. Jeg tror arbeidet for å bedre norskkunnskaper for barn med ulik språkbakgrunn utover den norske er tjent med at vi samles om løsninger og ikke henfaller til billig, partipolitisk polemikk eller til polemikk mot enkelte kommuner.

Jeg kan opplyse statsråden om, siden hun ikke er kjent med det, at barnehageprisene i Oslo er lavere enn i de fleste omegnskommuner, hvis det skulle være noen bekymring i særdeleshet. Men mitt spørsmål etterlyste rett og slett Regjeringens oppfølging i en sak der alle i mai 1999 mente det hastet med å få igangsatt flere prøveprosjekter. Jeg registerer at Regjeringen ikke haster. Siden den gang har verken den forrige regjering eller denne regjering igangsatt noe nytt eller utvidet prøveprosjekt. Mitt tilleggsspørsmål er da: Hvor lenge vil Regjeringen utrede og vente? Når vil Regjeringen handle, med flere prøveprosjekter, slik Stortinget har etterlyst?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg kan jo ikke helt dy meg, når jeg skal møte representanten Foss i Stortinget, for å benytte meg av polemikk, som for øvrig representanten Foss behersker på en utmerket måte. Så jeg regner med at representanten Foss tåler det godt.

Jeg er helt enig med representanten i at det er viktig at vi samler oss om gode løsninger i forhold til disse gruppene. Men vi har et lokaldemokrati i Norge, og det er en kjensgjerning at Oslo kommune er Høyres utstillingsvindu i forhold til hva man får til av politikk. Da kan det ikke være slik at hver gang Høyre har problemer med å finne gode løsninger, når man skal gjøre tøffe prioriteringer, roper man på staten om hjelp. Jeg har i mitt svar nøye redegjort for hvordan Regjeringen følger opp denne biten. Jeg vil vise til det og ser ikke grunn til å gjenta det jeg sa i mitt hovedsvar.

Per-Kristian Foss (H): Det å dy seg er av og til noe man er nødt til å gjøre, også politikere. Jeg tror nok ikke det er spørsmål om hva representanter eller statsråder tåler, men hvor lenge problemene tåler å vente. Jeg er lite imponert over regjeringer som polemiserer og ikke gjør noe. Jeg minner om at Oslo har søkt om utvidet prøveprosjekt utover en eneste bydel. Årsaken til at dette er viktig, utover denne bydelen, er at befolkningsmønstrene skifter. Folk flytter i en by. Etter hvert er det flere andre bydeler som har et større og like stort innslag av barn med fremmedspråklig bakgrunn. Derfor trenger man, for å få et godt materiale til å evaluere dette til slutt, et utvidet forsøk. I møte den 14. februar ble dette lagt frem for kommunalministeren. Barne- og familieministeren var også forventet å være til stede. Det var ikke et spørsmål fra Oslos byrådsleder, men det var en søknad fra Oslo kommune – for å holde meg til den formelle form – om et slikt utvidet prøveprosjekt i flere bydeler.

Kan jeg regne med at Regjeringen ut fra alt som nå er sagt, særlig i forbindelse med den senere tids debatt om integreringsproblemer, vil stille seg positiv til en slik søknad, som også forutsetter at kommunen medvirker økonomisk?

Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Som sagt, det er ingen trenering verken fra statsråden eller Regjeringen når det gjelder disse spørsmålene, det må være klinkende klart. Vi har lagt et løp og skal følge opp det Stortinget har sagt, og den evalueringen må foregå på en ordentlig måte. Vi er jo helt avhengig av at det er uavhengige organ som foretar evalueringen, men vi skal legge den fram ved årsskiftet 2001/2002.

Hvis vi kan komme fram til gode løsninger sammen med Oslo kommune, skal vi gjøre det, men vi er på et vis også avhengig av å følge opp den klare henstillingen som Stortinget har gitt på det feltet, og det er faktisk at vi skal ha en bred evaluering, og så skal vi gi Stortinget en tilbakemelding om det.