Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Olav Gunnar Ballo til justisministeren, vil bli besvart av arbeids- og administrasjonsministeren som rette vedkommende.

Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

«Av en reportasje i TV 2s nyhetssending 11. februar 2001 framgår det at tilfeldige personer kan skaffe seg andres personnumre ved å ringe offentlige personregistre og be om nummeret. Reportasjen avdekket også de muligheter for misbruk som foreligger ved tilgang til andres personnumre, blant annet gjennom bruk av falsk identitet.

Hvilke tiltak vil statsråden gjennomføre for å ivareta personvernet på en bedre måte enn i dag?»

Statsråd Jørgen Kosmo: Innledningsvis vil jeg kort bemerke at det allerede er gjort veldig mye for å styrke personvernet den siste tiden. 1. januar 2001 trådte det i kraft en ny lov og nye forskrifter om personopplysninger. Den nye loven vil i større grad enn tidligere lovverk bidra til å styrke personvernet.

Spørsmålet fra representanten Olav Gunnar Ballo gjelder konkret misbruk av andres personnummer. Jeg vil her vise til at personnummer ifølge forvaltningsloven ikke er en taushetsbelagt opplysning. Dette er faktisk et bevisst valg. Personnummer er et utmerket middel når det brukes til identifikasjon der det er behov for å ha oversikt over en rekke personer. Ved innføringen av personnummeret var hensikten nettopp at hver person skulle få et unikt nummer for identifisering, og at nummeret skulle brukes der det saklig er behov for dette. Hver enkelt vil være tjent med et godt redskap for å identifisere og skille personer fra hverandre. Når personnummeret brukes på den rette måten, vil det derfor være en styrke for personvernet at dette er offentlig. Det er derfor ikke aktuelt å unnta personnummeret fra offentlighet.

Personnummeret er imidlertid ikke egnet til legitimasjon, og bruken av dette som legitimasjonsmiddel bør derfor ikke aksepteres. Som reportasjen i TV 2 viste, er det i dag enkelt å få tak i andres personnummer og enkelt å kunne misbruke denne kjennskapen. Det er derfor viktig å få allmenn forståelse for at personnummeret ikke kan brukes på samme måte som en pinkode, som kun innehaveren av koden skal kjenne til. Praksisen med bruk av personnummer som legitimasjon må derfor endres. Det vil i utgangspunktet være opp til den enkelte virksomhet selv å etterkomme dette.

Det er etter mitt syn ikke ønskelig å klassifisere personnummer som en taushetsbelagt opplysning. Lovverket, slik det foreligger i dag, forutsetter at den enkelte virksomhet følger opp sitt ansvar i forhold til å kreve sikker legitimasjon for de oppgaver som krever dette. Jeg mener imidlertid at det avdekkede misbrukspotensialet gjør det nødvendig å vurdere om det bør presiseres i lov eller forskrift at personnummer ikke skal brukes som legitimasjon. Jeg vil derfor ta initiativ til en slik vurdering.

Olav Gunnar Ballo (SV): Det var jo mitt naturlige oppfølgingsspørsmål.

Jeg synes at det som statsråden sier, er helt logisk. Hvis personnummeret skal kunne fås av andre enn den personen det gjelder, må man også sikre mot misbruk. Mitt spørsmål i utgangspunktet ville da ha vært: Vil statsråden ta initiativ til å endre lov og forskrifter for å hindre misbruk?

Nå forstår jeg statsråden dit hen at han vil ta et slikt initiativ, og det er jeg glad for. Da synes jeg at jeg har oppnådd det jeg var på jakt etter med det spørsmålet jeg stilte.

Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg kan bare bekrefte det, at representanten har oppnådd det han ønsket.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 5.