Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til landbruksministeren:

«Selv om landbruksministeren har uttalt at prisene på norskproduserte matvarer skal ned, stiger kjøttprisene. Norsk Kjøtt, som er tillagt markedsreguleringsansvar, setter opp prisene. Videre har de ekstraordinære forhandlingene i jordbruksoppgjøret angående tiltak mot BSE ført til at en del av kostnadene dekkes inn ved økte målpriser.

Hvilke tiltak vil statsråden sette inn, og når kan vi regne med lavere matvarepriser til forbruker?»

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Det er riktig som representanten Hedstrøm sier, at jeg er opptatt av å bidra til lavere forbrukerpriser på mat. For ordens skyld vil jeg understreke at jeg mener norske matprodusenter – både jordbruk, industri og handel – må være tydeligere til stede i lavprissegmentet av markedet, men også i den del av markedet som er preget av et ønske om økt mangfold, noe som kan nås gjennom økt produktutvikling. Jeg opplever også at bransjen er positiv til dette. Og jeg mener å ha satt inn betydelig tiltak for å bidra. Blant annet ble jordbruksavtalens målpriser redusert med 900 mill. kr i fjor, det er etablert et verdiskapingsprogram for norsk mat, og flere FoU-institusjoner er engasjert for å øke dokumentasjonen på utvikling i matpriser og marginer på ulike ledd.

De siste par årene er produsent- og engrosprisene på storfe- og svinekjøtt redusert, mens forbrukerprisene har vært relativt stabile, nominelt sett. Med engrosprisene mener jeg da priser på helslaktnivå. Jordbruksavtalens målpriser gjelder nettopp på engrosprisnivået og er et tak for hvor høye priser som kan tas ut i gjennomsnitt for året. Etter en periode med betydelig overproduksjon er markedsbalansen nå vesentlig bedret. Dette har bidratt til at Norsk Kjøtts engrospris på storfekjøtt er økt noe de siste månedene. Denne økningen har imidlertid skjedd innenfor målprisbegrensningene.

Så lenge forpliktelsene som markedsregulator er oppfylt, vil Landbrukssamvirket kunne opptre som andre markedsaktører. De vil verken ha mindre eller større forpliktelser utenfor jordbruksavtalens virkeområde til å bidra til lavere priser enn det andre aktører har. Men etter jordbruksavtalens noteringspunkt foregår det mye verdiskaping hvor alle ledd har forpliktet seg til å bidra til lavere forbrukerpriser. Opp mot to tredjedeler av den pris forbrukeren betaler for kjøtt i gjennomsnitt, er dannet i leddene etter der jordbruksavtalen gjelder.

Betydningen av prisreduksjoner er forskjellig fra typiske hjemmemarkedsvarer og til grensehandelsvarer, hvor vi mister markeder. Det jeg særlig har vært opptatt av, er å få reduserte priser på noen typiske grensehandelsvarer, som f.eks. koteletter, farser av storfe og kylling. Det er på dette området bransjen har sagt til meg at en er villig til å bidra. Men så langt har det ikke skjedd mye. Det viktigste virkemidlet jeg rår over, er å øke kunnskapen og oppmerksomheten omkring hva som skjer i de ulike leddene. For øvrig er det fra det offentliges side viktig å bidra til et effektivt fungerende marked.

Representanten Hedstrøm nevner også kostnadskrevende tiltak mot BSE i sitt spørsmål. I den ekstraordinære BSE-situasjonen er det i Europa satt i verk tunge tiltak for å sikre forbrukerne trygg mat. Dette vil øke kostnadene i matproduksjonen, og disse kostnadene må finne sin dekning. Jeg og Regjeringen mener det er rimelig og nødvendig at kostnadene – også i Norge – fordeles i et spleiselag mellom næringen, statsbudsjettet og forbrukerne. I Norge har vi gått lenger i å dekke kostnadene utenom markedet enn det som er situasjonen i våre naboland. Stortinget vil i løpet av kort tid få framlagt en proposisjon om dette.

Jeg vil fortsette mitt engasjement for lavere priser og økt mangfold med de virkemidler jeg rår over. Ikke minst vil jeg følge nøye med når momsen på mat halveres fra 1. juli. Jeg har en klar forventning om at forbrukerprisene da skal gå ned med opp mot 10 pst.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har ikke noe oppfølgingsspørsmål.